Redigerer Isaiah Berlin

{{Infoboks biografi}}
'''Isaiah Berlin''' ([[latvisk]]: ''Jesaja Berlins''; 1909–1997) var en britisk politisk [[filosof]], [[idéhistoriker]] og diplomat. Berlin var en av ledende liberale filosofer i sin tid og er kjent for sitt forsvar for frihet og mangfold. Hans intellektuelle interesser og kunnskaper var uvanlig brede og omfattende. Berlin hadde relativt liten produksjon og lite av hans arbeider kom ut som bøker. Frihet, mangfold, moderne russisk idehistorie og den romantiske bevegelsen var hans hovedtema.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/obituary-sir-isaiah-berlin-1292530.html|tittel=Obituray: Sir Isaiah Berlin|besøksdato=2024-01-17|dato=1997-11-07|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Idéhistoriens Q. Eller hvorfor Isaiah Berlin aldri skrev bøker|publikasjon=Agora|doi=10.18261/ISSN1500-1571-2007-01-02-19|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1500-1571-2007-01-02-19|dato=2007-03-19|fornavn=Helge|etternavn=Jordheim|serie=1-2|språk=no|bind=25|sider=359–367|issn=0800-7136|besøksdato=2024-01-17}}</ref><ref name=":6" /><ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Building: Letters 1960-1975 by Isaiah Berlin – review|url=https://www.theguardian.com/books/2013/aug/03/building-letters-isaiah-berlin-review|avis=The Observer|dato=2013-08-03|besøksdato=2024-01-20|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Julian|etternavn=Baggini}}</ref><ref name=":9">{{Kilde avis|tittel=BOOKS OF THE TIMES; Foxes, Hedgehogs and the Defense of Freedom|url=https://www.nytimes.com/1998/11/25/books/books-of-the-times-foxes-hedgehogs-and-the-defense-of-freedom.html|avis=The New York Times|dato=1998-11-25|besøksdato=2024-01-20|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Richard|etternavn=Bernstein}}</ref>

Han var kjent for sine vide bekjentskapskrets blant fremstående personer. Berlin var kjent for sin intense stil muntlig.<ref name=":8" /><ref name=":14">{{Kilde avis|tittel=Affirming: Letters 1975-1997 by Isaiah Berlin review – the ultimate insider who loved to talk|url=https://www.theguardian.com/books/2015/sep/03/affirming-letters-isaiah-berlin-edited-henry-hardy-review|avis=The Guardian|dato=2015-09-03|besøksdato=2024-01-20|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Stefan|etternavn=Collini}}</ref> Ved hans 80-årsdag sendte [[BBC]] en 4 timer lang dokumentar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.afr.com/life-and-luxury/arts-and-culture/the-letters-of-a-modern-enlightenment-man-isaiah-berlin-20151109-gku245|tittel=The letters of a modern Enlightenment man, Isaiah Berlin|besøksdato=2024-01-20|dato=2015-12-02|språk=en|verk=Australian Financial Review}}</ref> 

Berlin var den første [[jøde|jøden]] som holdt et sete ved [[All Souls College (Oxford)|All Souls College]] i [[University of Oxford|Oxford]]<ref name=":9" /> og han var den første presidenten ved [[Wolfson College (Oxford)|Wolfson College]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.wolfson.ox.ac.uk/News/lady-berlin|tittel=Lady Berlin {{!}} Wolfson College - Oxford|besøksdato=2024-01-17|verk=www.wolfson.ox.ac.uk|arkiv-dato=2024-01-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240117193621/https://www.wolfson.ox.ac.uk/News/lady-berlin|url-status=yes}}</ref> Han ble slått til ridder i [[1957]]<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/books/98/11/29/specials/berlin-inthenews.html?scp=32&sq=10%2520downing&st=cse|tittel=Man in the News: Sir Isaiah Berlin|besøksdato=2024-01-17|dato=8. februar 1966|verk=New York Times}}</ref> og fikk [[Orden (utmerkelse)|ordenen]] [[Order of Merit]] i [[1971]].<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Affirming: Letters 1975-1997 by Isaiah Berlin review – the ultimate insider who loved to talk|url=https://www.theguardian.com/books/2015/sep/03/affirming-letters-isaiah-berlin-edited-henry-hardy-review|avis=The Guardian|dato=2015-09-03|besøksdato=2024-01-17|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Stefan|etternavn=Collini}}</ref> Berlin var [[Sionisme|sionist]] hele livet og hadde innflytelse på politiske diskusjoner i Israel. Han var president i [[British Academy]].<ref name=":4" />

== Bakgrunn ==
Isaiah Berlin ble født som ''Jesaja Berlins'' 6. juni 1909 i [[Riga]] den gangen en del av [[Det russiske keiserdømmet|Det russiske keiserriket]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Isaiah-Berlin|tittel=Sir Isaiah Berlin {{!}} British Historian, Political Philosopher & Social Theorist {{!}} Britannica|besøksdato=2024-01-17|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref name=":0" /> En vanskelig fødsel gjorde at hans venstre arm ble varig skadet.<ref name=":11" /> Riga var på den tiden hovedstad i provinsen Livonia.<ref name="Ignatieff1999">Ignatieff, M. (1999). ''Isaiah Berlin: a life''. Macmillan.</ref>

Berlin døde 5. november 1997 i Oxford.<ref>{{Kilde www|url=https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/books/98/11/29/specials/berlin-obit.html|tittel=Isaiah Berlin, Philosopher and Pluralist, Is Dead at 88|besøksdato=2025-03-26|dato=7. november 1997|verk=archive.nytimes.com}}</ref> 

=== Familiebakgrunn ===
Foreldrene var velstående russisk-talende jøder. Familien levde som det tyske kjøpmannsborgerskapet med privatlege, barnepike og huslærer samt kulturell orientering mot vesteuropeisk musikk og litteratur.<ref name=":4" /><ref name=":7" /> Han var enebarn.<ref name="Ignatieff1999" /> 

Faren Mendel (født Zuckerman) var ledende medeier i en trelastforretning som var en de av største i Riga. I forbindelse med forretningsdriften lærte han seg vesteuropeiske språk og reiste hyppig utenlands. Mendel medvirket i en forening som fremmet hebraisk språk og kultur. Berlin-familien hadde nære forbindelser til Schalit og Schapiro, de to ledende jødiske familiene i Riga, gjennom forretninger, vennskap og ekteskap. [[Leonard Schapiro]] (1908-1983) var Isaiah Berlins nære barndomsvenn; Schapiro ble professor i statsvitenskap og sovjetisk historie ved [[London School of Economics]]. Moren var Mussa/Masha Marie født Volsjonok.<ref name=":7" /> Foreldrene var søskenbarn.<ref name=":10">Cherniss, J. L., & Smith, S. B. (red.). (2018). ''The Cambridge Companion to Isaiah Berlin''. Cambridge University Press.</ref> Begge foreldrene var etterkommere av den fremstående [[rabbiner]] Schneur Salman som grunnla en retning innenfor hassidismen. Moren tok den jødiske arven svært alvorlig.<ref name=":10" />  

Farens bestefar var i sin tid en fremstående rabbiner innenfor den hassidiske bevegelsen.<ref name=":7" /> Farens familie hadde bakgrunn fra Det jødiske bosetningsområdet og faren var tildels oppvokst i [[Vitsiebsk|Vitebsk]]. Mendel snakket [[jiddisch]] da han vokste opp, men snakket aldri jiddisch med sønnen. I Albert-gaten ble det først og fremst snakket russisk, dernest tysk. Farens håndskrevne memorarer (skrevet etter andre verdenskrig) handler blant annet om det tapte hjemland: først utslettelsen av det jødiske samfunnet under [[holocaust]] og deretter den sovjetiske okkupasjonen som medførte at han aldri kunne reise tilbake til Riga.<ref name="Ignatieff1999" /> En stor del av deres jødiske slektninger og venner i Riga ble myrdet under [[holocaust i Latvia]] i 1941.<ref name=":10" /> Isaiah Berlins onkel var medlem av jøderådet (''Judenrat'') i Riga under naziregimet.<ref name=":13" /> 

Isaiah fikk navn etter oldefaren som var en [[Ḥasidisk jødedom|hassidisk]] jøde som hadde flyttet til Riga fra [[Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet|det jødiske bosettingsområdet]] for å unnslippe restriksjonene og undertrykkelsen der. Oldefaren gjorde det godt innenfor trelast og eide en tid 300.000 dekar skog langs [[Daugava]]. Isaiah Berlin den eldre (død 1908) hadde ikke egne barn og adoperte sine slektninger i Zuckerman-familien (Isaiah Berlins farfar og far). Berlin var svært kritisk til oldefaren som kombinerte religiøs fromhet og ekstravaganse på en, ifølge Berlin den yngre, bisarr og frastøtende måte.<ref name=":4" /><ref name=":7">Dubnov, A. (2012). ''Isaiah Berlin: the journey of a Jewish liberal''. Springer.</ref>  

Riga lå utenfor det jødiske bosettingsområdet og jødene i Riga var ikke underlagt tsarens undertrykkende regler som gjald i bosettingsområdet. Faren Mendel var medlem av et kjøpmannslaug med spesielle rettigheter til å reise og drive forretning i hele imperiet.<ref name="Ignatieff1999" />

=== Krig og emigrasjon ===
Familien reiste i 1915 fra Latvia til selve Russland da tyske styrker nærmet seg under [[første verdenskrig]].<ref name=":4" /><ref name=":7" /> De bodde først i [[Andreapol]] på Mendels eiendom der og flyttet i 1916 til Petrograd (daværende navn på [[St. Petersburg]]).<ref name=":10" /> 

Seks år gammel flyttet han med familien til [[St. Petersburg|Petrograd]] der han ble vitne til [[Den russiske revolusjon|revolusjonen og statskuppet i 1917]]. Opplevelsen av revolusjonen etterlot spor i guttungen. De flyttet tilbake til Riga i 1920 og forlot året etter [[Latvia]] for å slå seg ned i Storbritannia der Mendel hadde venner og forretningsforbindelser.<ref name=":4" /> Antisemittisme i Latvia var medvirkende til at de utvandret.<ref name=":10" /> Innvandring til Storbritannia skjedde blant annet med bistand fra Schalit-familien.<ref name=":6" /> Isaiah Berlin var da 12 år gammel og kunne ikke noe engelsk.<ref name=":9" /> Familien fikk britisk statsborgerskap i 1929.<ref name=":10" /><ref name=":11">{{Kilde www|url=https://www.oxforddnb.com/display/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-65663|tittel=Berlin, Sir Isaiah (1909–1997), philosopher and historian of ideas|besøksdato=2024-01-20|forfattere=A. Ryan|dato=17. september 2015|språk=en|verk=Oxford Dictionary of National Biography|doi=10.1093/ref:odnb/65663}}</ref>  

=== Ekteskap ===
[[File:Isaiah Berlin blue plaque 1.jpg|thumb|Minnesmerke ved Berlins bolig i Oxford fra 1956.]]
Han giftet seg i 1956 med franske [[Aline Elizabeth Yvonne de Gunzbourg]] (1915-2014), datter av baron Pierre de Gunzbourg. Hennes slekt var jødisk og kom fra Det russiske keiserriket der oldefaren og bestefaren opparbeidet en formue som gikk tapt under revolusjonen. Da familien slo seg ned i Frankrike endret de etternavnet fra Günzburg til Gunzbourg i fransk stil. Hun ble født i London der familien søkte tilflukt fra [[første verdenskrig]]. Aline konkurrerte på øverste nivå i golf i Frankrike og England.<ref name=":0" /><ref name=":15" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":16" /> 

Da Frankrike ble okkupert i 1940 reiste Aline til [[Vichy-regimet|Vichy-sonen]] der hun lykkes å få visum til USA via Lisboa. Hun giftet seg med [[Atomfysikk|atomfysikeren]] [[Hans von Halban]], student under [[Niels Bohr]] og medarbeider på [[Manhattanprosjektet]], og flyttet etter krigen til Oxford. Aline giftet seg med Berlin straks etter skilsmisse fra Halban. De kjente hverandre fra USA og fra reise sammen over Atlanterhavet med skip. Aline («Lady Berlin») og Isaiah Berlin var et fremstående ektepar i Oxford så lenge han levde.<ref name=":0" /><ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/11056990/Lady-Berlin-obituary.html|tittel=Lady Berlin - obituary|besøksdato=2024-01-17|dato=2014-08-26|språk=en|verk=The Telegraph}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/lady-berlin-golf-champion-who-escaped-the-nazis-in-her-bentley-and-formed-a-glittering-couple-with-her-husband-sir-isaiah-9722302.html|tittel=Lady Berlin: Golf champion who escaped the Nazis in her Bentley and|besøksdato=2024-01-17|dato=2014-09-09|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref name=":3" /><ref name=":16">{{Kilde avis|tittel=Lady Berlin|url=https://www.thetimes.co.uk/article/lady-berlin-n9q0s55fq2k|dato=2024-01-17|besøksdato=2024-01-17|issn=0140-0460|språk=en|avis=The Times|sitat=Wife of Sir Isaiah Berlin whose Oxford home was a magnet for musicians, artists, writers and politicians}}</ref>

Han fikk ikke egne barn. Aline hadde tre sønner fra tidligere ekteskap og disse var en del av Berlin-familien.<ref name=":4" />

== Virke ==
[[File:Isaiah Berlin plaque Riga.JPG|thumb|Minnesmerke ved barndomshjemmet i Riga, Albert-gaten.]]
[[File:Alberta street 2a 01.jpg|thumb|Berlins fornemme barndomshjem i Riga, Alberta iela 2a, minnesmerke på fasaden til venstre for inngangen. Albert-gaten er kjent for sin [[Jugend-stil]], nr 2a er tegnet av Mikhail Eisenstein, far til [[Sergej Eisenstein]]. Bygget ble avbildet på en rekke postkort fra den tiden. De fleste velstående jøder bodde i dette strøket. Synagogen rett over gaten ble brent av nazisten under andre verdenskrig.<ref>''Riga. pocket guide.'' Berlitz, 2019.</ref><ref name=":7" />]]
Han gikk på St. Paul’s School i [[Hammersmith]],<ref name=":10" /> London, og fra 1928 ved [[Corpus Christi College (Oxford)|Corpus Christi College]] i Oxford. I 1932, 23 år gammel, ble Berlin ansatt som ''lecturer'' i filosofi ved New College og samtidig valgt til fellow ved [[All Souls College]] i Oxford.<ref name=":4" />

Han oversatte verker av Ivan Turgenev fra russisk til engelsk. Mens arbeidet i Oxford på 1930-tallet skrev han betydelig biografi om [[Karl Marx]]: ''Karl Marx: His Life and Environment.'' Den ble utgitt i 1939 det året Berlin fylte 30 år.<ref name=":4" /> Biografien begynte som et oppdrag i 1933 om å skrive en innledning til Marx. Berlin sympatiserte med flere aspekter av Marx' arbeider særlig hans historiske perspektiv. På 1950-tallet var et av hans vesentlige tema hvordan det sovjetiske systemet og dets marxistiske filosofi var uforenlig med menneskelig frihet. Hans anti-kommunistiske skrifter tar for seg hvordan frihetsbegrepet ble kapret og deretter forkvaklet av kommunistene.<ref name=":6" />

Berlin sympatiserte med den harde [[Empirisme|empirismen]] hos [[Logisk positivisme|logiske positivister]] (fremmet av Berlins venn [[Alfred Jules Ayer|A.J. Ayer]]), men mente at de hadde et altfor snevert syn på [[empiri]]. De logiske positivistene ved Oxford drev ham bort fra filosofien og over til idehistorien.<ref name=":6" />

Han var president for The Aristotelian Society fra 1963 til 1964. I 1966 spilte han en avgjørende rolle i å grunnlegge Wolfson College (opprinnelig kapt Iffley College) i Oxford,<ref name=":2" /> og ble universitetets første president. Han var professor ved [[City University of New York]] 1966-1971.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/obituary-sir-isaiah-berlin-1292530.html|tittel=Obituray: Sir Isaiah Berlin|besøksdato=2024-01-17|dato=1997-11-07|språk=en|verk=The Independent}}</ref> Han var ved Wolfson til han ble pensjonist i 1975.<ref name=":4" />

I 1946 ble Berlin utnevnt kommandør (CBE) innen Den britiske imperieorden,<ref name=":0" /> for senere å bli slått ridder i 1957,<ref name=":0" /> og utnevnt til Order of merit i 1971.<ref name=":1" /> Han var president for The [[British Academy]] fra 1974 til 1978. Han mottok The Jerusalem Prize i 1979 for arbeid relatert til individuell frihet.

=== Rev og pinnsvin ===
Han publiserte i 1953 ''The Hedgehog and the Fox'' om blant annet [[Lev Tolstoj|Leo Tolstoj]]. Tittelen siterer [[Arkhilokhos]] som påpekte at reven kan mange ting mens pinnsvinet kan bare en stor ting. Pinnsvinet er fokusert, mens reven flakker rastløst omkring. Med dette metaforiske utgangspunktet delte Berlin intellektuelle inn i to grupper: pinnsvin som studerer verden på grunnlag av en klar ide (for eksempel [[Platon]], [[Marcel Proust|Proust]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] og [[Fjodor Dostojevskij|Dostojevskij]]) og rever som trekker på mange erfaringer og perspektiver som ikke kan reduseres til en ide (for eksempel [[Aristoteles]], [[William Shakespeare|Shakespeare]], [[Honoré de Balzac|Balzac]] og [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]]). Pinnsvin slår seg ikke til ro med å vite mange ting og strever ustanselig etter å få verden inn i en enhetlig form. Rever slår seg til ro med at de vet mange ting som ikke kan forenes i en enhetlig ide.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Harald Grimen 1955–2011|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-3053-2011-02-14|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2011-02-14|dato=2011-06-17|fornavn=Nils|etternavn=Gilje|etternavn2=Molander|fornavn2=Anders|serie=2|språk=no|bind=28|sider=205–208|issn=0800-336X|besøksdato=2024-01-17}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kunnskapssamfunn og kjønn – Foredrag ved minneseminar for Erling Lars Dale 15. mai 2012|publikasjon=Norsk pedagogisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2987-2012-06-09|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2987-2012-06-09|dato=2013-01-02|fornavn=Kim G.|etternavn=Helsvig|serie=6|språk=no|bind=96|sider=505–510|issn=0029-2052|besøksdato=2024-01-17}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Hedgehog and the Fox: Form and Meaning in the Prologue of Herodotus|publikasjon=The Journal of Hellenic Studies|doi=10.1017/S0075426900006595|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0075426900006595/type/journal_article|dato=2004|fornavn=Marek|etternavn=Węcowski|språk=en|bind=124|sider=143–164|issn=0075-4269|besøksdato=2024-01-17}}</ref> 

I moralteori tilsvarer skillet mellom pinnsvin og rever hos Berlin skillet mellom [[Monisme|monister]] (som tror på en eller få moralske verdier) og pluralister (som ser mange og til dels motstridende verdier). Berlin anså monisme som grunnlag for autoritære ideologier og pluralismen som grunnlag for liberal politikk. Han var opptatt av ideer som opphav til [[Totalitarisme|totalitære]] bevegelser og regimer. Berlin fremstilte seg selv som en rev.<ref name=":6">Crowder, G. (2003). Hedgehog and fox. ''Australian Journal of Political Science'', ''38''(2), 333-377.</ref> Michael Ignatieff skriver i biografien at Berlin fremsto som en "erke-rev" ("nimble, cunning, quick-witted, darting from subject to subject, eluding pursuit"), men Berlin dyrket ifølge Ignatieff et stort tema - friheten og sviket mot friheten. Berlins bidrag til politisk filosofi var klarheten og skarpheten i behandlingen av frihetsbegrepet.<ref name=":9" /> George Crowder ved [[Flinders University]] skriver at "inne i reven [Berlin] viste det seg å være et pinnsvin" som arbeidet innenfor et overordnet prosjekt.<ref name=":6" />

Ifølge Berlin finnes ikke det perfekte samfunn der alle menneskelige verdier oppnås på samme tid: Politisk og moralsk perfeksjon hindres ikke av strid mellom det gode og det onde, men mellom det gode og det gode. Menneskene har mangslungne og til dels uforenlige ønsker og verdier, og svaret er ifølge Berlin pluralisme og et anti-utopisk, liberalt samfunn. Marxistenes drøm om full harmoni ved historiens slutt er ifølge Berlin bare en vakker, uoppnåelig drøm.<ref name=":6" />

=== Etnisk identitet ===
Berlin fremholdt at han hadde dels russisk, dels jødisk og dels engelsk identitet; og han mente den jødiske bakgrunnen hadde særlig innflytelse på hans ideer. Berlin mente at den jødiske bakgrunnen lærte ham betydningen av å "høre til" kulturelt eller nasjonalt. Han støttet ideen om et eget hjemland for jødene ([[sionisme]]). Han var uenig med [[Arthur Koestler]] som mente at etter opprettelsen av [[Israel]] var autentiske liv som jøde bare mulig som borger av Israel. På slutten av livet appellerte han til Israels innbyggere om komme til en fredelig løsning med [[Det palestinske folk|palestinerne]] baserte på deling av territoriet; han fremholdt at palestinerne hadde samme krav til selvbestemmelse som jødene.<ref name=":6" />

=== Tjeneste under andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] arbeidet han for informasjonsdepartementet (i New York fra 1941) og var fra 1942 diplomat ved Storbritannias ambassade i [[Washington D.C.|Washington DC]] samt noen måneder i Moskva (til 1946). I Washington ledet han et team som rapporterte om den politiske situasjonen i USA. Berlins rapporter regnes som uvanlige gode og et utvalg ble publisert i 1981 som ''Washington Despatches 1941–1945.'' <ref name=":4" /> Statsminister [[Winston Churchill]] merket seg Berlins rapporter fra USA og inviterte ham til middag i [[Downing Street 10|Downing Street]], ved en forveksling fikk [[Irving Berlin]] invitasjonen. Etter andre verdenskrig underviste han blant ved Harvard University.<ref name=":0" /> 

Oppdraget i Moskva i 1945–1946 var å lage en rapport om sovjetisk utenrikspolitikk; istedet skrev han en grundig rapport om tilstanden i kulturlivet under stalinismen.<ref name=":9" /> I [[Sovjetunionen]] møtte han [[Boris Pasternak]] og han ble særlig berørt av møtet med  [[Anna Akhmatova]]. Møtet med Berlin hadde stort betydning for Akhmatova som reflekterte over Berlin i sine dikt. Pasternak og Akhmatova fortalte om den åndelige undertrykkelsen under stalinismen. Etter andre verdenskrig bestemte han seg for forlate filosofien til fordel for [[Idéhistorie|idehistorie]].<ref name=":4" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=In Memoriam: Sir Isaiah Berlin, OM, CBE, MA, FBA (1909—1997)|publikasjon=Jewish Historical Studies|url=https://www.jstor.org/stable/29779974|dato=1996|fornavn=Raphael|etternavn=Loewe|bind=35|sider=xvi–ii|issn=0962-9696|besøksdato=2024-01-17}}</ref>

=== Frihet ===
I 1952 fortalte han over [[BBC]] om det han som frihetens seks fiender: [[Claude Adrien Helvétius|Helvétius]], [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]], [[Johann Gottlieb Fichte|Fichte]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]], [[Henri de Saint-Simon|Saint-Simon]] og [[Joseph de Maistre|de Maistre]]. Disse var ifølge Berlin forløperne for [[kommunisme]] og [[fascisme]]. Noen var åpent og direkte motstandere av individuell frihet (som Maistre), andre ignorerte frihet som Helevetius og Saint-Simon. Den tredje kategorien (inkludert Rousseau, Fichte og Hegel) var ifølge Berlin særlige farlige med sine forføriske ideer: De hevder å forsvare frihet men omdefinerer den til å bety det motsatte (inverterings-tesen). Marx var ikke på listen, men ifølge Crowder hører han til i den tredje kategorien sammen med Hegel.<ref name=":6" />

Fra 1957 til 1967 var han Chichele-professor i sosial og politisk teori ved All Souls College, Oxford.<ref name=":0" /> Tiltredelsesforelesningen ''Two Concepts of Liberty'' er et av hans mest kjente og innflytelsesrike verk, og omtales som et referanseverk for alle senere drøftinger av frihet. Berlin poengterte skillet mellom et negativt frihetsbegrep (frihet som fravær av tvang) og positiv frihet (frihet som selvrealisering).<ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frihet, nødvendighet og sosial tvang - Kritiske kommentarer til Lars Fr. H. Svendsen, Frihetens filosofi|publikasjon=Agora|doi=10.18261/ISSN1500-1571-2016-01-14|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1500-1571-2016-01-14|dato=2016-07-04|fornavn=Arne|etternavn=Overrein|serie=1|språk=no|bind=34|sider=226–251|issn=0800-7136|besøksdato=2024-01-17}}</ref><ref name=":6" /> Berlins negative frihetsbegrep innebærer blant annet fravær av innblanding og mulighet til å velge.<ref name=":12" /> Berlins ''Two Concepts'' ble i tiårene etter fulgt av en omfattende litteratur og debatt. Noen har vært positive til Berlins begreper, andre har vært direkte fiendtlige.<ref name=":6" />

== Ettermæle ==
[[File:Ignatieff with Kids Santa Lakeshore Parade 2009 12 05.jpg|thumb|[[Michael Ignatieff]] har publisert en stor biografi om Berlin (foto 2009). Han ble tildelt Hannah Arendt-prisen (av [[Heinrich Böll-stiftelsen]]) i 2003.<ref>{{Kilde www|url=https://www.boell.de/en/2013/07/15/hannah-arendt-award-political-thought|tittel=Hannah Arendt Award for Political Thought {{!}} Heinrich Böll Stiftung|besøksdato=2024-01-22|språk=en|verk=www.boell.de}}</ref>]]
[[Michael Ignatieff]] (født 1947) publiserte i 1999 ''Isaiah Berlin. A life'' om sin venn og lærer. Biografien er basert på ti år med samtaler og tilgang til Berlins private korrespondanse. Ignatieff er professor i historie og var leder av [[Canadas liberale parti]] 2008-2011.<ref>{{Kilde avis|tittel=Isaiah Berlin: A Life|url=https://www.foreignaffairs.com/reviews/capsule-review/1999-05-01/isaiah-berlin-life|avis=Foreign Affairs|dato=1999-05-01|besøksdato=2024-01-20|issn=0015-7120|serie=May/June 1999|språk=en-US|fornavn=Stanley|etternavn=Hoffmann}}</ref> Ignatieff har russisk familiebakgrunn og hans familie flyktet til Nord-Amerika i forbindelse med [[Den russiske revolusjon|den russiske revolusjonen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Michael-Ignatieff|tittel=Michael Ignatieff {{!}} Biography & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2024-01-20|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Ignatieffs biografi om Berlin er forbilledlig ifølge ''[[The New York Times|New York Times]]''. Biografien beskriver blant annet Berlins møter med fremstående personer blant andre [[Victor Rothschild]], [[Virginia Woolf]], [[T.S. Eliot|T. S. Eliot]], [[David Ben-Gurion]], [[Ludwig Wittgenstein]], [[Sigmund Freud]], [[John Maynard Keynes]], Boris Pasternak, [[John F. Kennedy]] og Winston Churchill. BBC kringkastet flere av Berlins taler.<ref name=":9" />

Berlin hadde relativt liten produksjon og lite av hans arbeider kom ut som bøker. En stor del av arbeidene var i form av sporadiske essays. Berlin bemerket selv: "I am like a taxi: I have to be hailed". Noen av hans brev har senere blitt utgitt i flere bind.<ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref name=":6" /><ref name=":8" /><ref name=":9" />

Berlin var kjent for sin intense stil muntlig (''the world's greatest talker'')<ref name=":8" /><ref name=":14" /> og var en populær foreleser. Han var kjent for ikke å holde seg til temaet, men lot tanken og samtalen vandre langs digresjoner og assosiasjoner uten sikte på en klar konklusjon. Berlins måte å resonnere muntlig er i stor grad bevart i skriftlige utgivelser som er preget av hans personlighet. I motsetning til [[Opplysningstiden|opplysningstidens]] forestilling om at orden og konfliktfri syntese etterhvert ville oppstå, mente Berlin at det alltid ville finnes konkurrerende og uforenlige verdier og idealer: Likhet kan gi mindre frihet, rett kan stå i veien for nåde, ærlighet kan fortrenge godhet, effektivitet kan hindre spontanitet. Derfor må menneskene ifølge Berlin alltid gjøre vanskelige avveininger og kompromisser.<ref name=":4" /> 

Berlin avviste relativismen som hans pluralistiske perspektiv lett blir oppfattet som. Berlin var opptatt av frihet fra innblanding særlig fra de som tror de vet bedre. Han avviste alle former for tvang eller manipulasjon i regi av kommunister, fascister, byråkrater, misjonærer, terrorister og revolusjonære.<ref name=":4" /> 

Berlin beskrives som mer idehistoriker enn politisk filosof. George Crowder skriver at hans karakteristiske stil har rik kontekstuell beskrivelse med vekt mer på den intellektuelles personlighet og omstendighet enn på den logiske kvaliteten i argumentasjonen. Berlin forsøkte å gjenskape så tilforlatelig som mulig verdenen slik den fremsto for den intellektuelle. Berlin mente at ideer, forestillinger og verdier var svært viktig, selv om han ikke avskrev betydningen av sosiale og materielle realiteter. Da Berlin var 12 år gammel og elev på St Paul's School i London skrev han novellen "The Purpose Justifies the Ways" om drap på en russisk revolusjonær. Denne ideen arbeidet Berlin med gjennom hele karrieren: Ideen om at visse mål eller idealer er så viktige at de rettferdiggjør alt, dette kalte Berlin moralsk [[monisme]].<ref name=":6" />

=== Hannah Arendt ===
Berlin var faglig svært uenig med [[Hannah Arendt]]. Han uttalte at Arendt representerte alt at han ikke kunne fordra. Arendt forholdt seg likegyldig eller mistenksom overfor Berlin. De var jevnaldrende, hadde lignende bakgrunn (begge mistet venner og familie under nazismen), hadde en god del overlappende faglige interesser (særlig studiet av totalitære systemer) og felles venner. Begge var fra 1940-tallet intenst opptatt av staten Israel. I 2021 ga Kei Hiruta, ph.d. fra Oxford, ut en bok om relasjonen mellom disse to. [[Arthur Schlesinger]] sørget for at de møttes under andre verdenskrig i New York, møtet var en katastrofe mintes han (de to møttes to-tre ganger senere)..<ref name=":17" /><ref name=":18" /><ref name=":19" /><ref name=":13" /> 

Berlin foraktet Arendts ''[[Eichmann i Jerusalem]]'' og mente at Arendt skyldte på ofrene og hadde et forfeilet begrep om ondskap; han mente at Eichmann-boken var en hennes klareste bøker. Arendt betraktet Berlin som en mange kritikere av [[Eichmann i Jerusalem|Eichmann]]-boken; og hun kunne ikke forholde seg til alle. Hun var klar over Berlins status i Storbritannia, Israel og USA, men anså ikke Berlin som en original tenker. Arendt anså tysk filosofi som den britisk-amerikanske overlegen. Arendts verker inneholder, med unntak av en fotnote, ingen henvisninger til Berlin.<ref name=":17">{{Kilde bok|url=https://press.princeton.edu/books/hardcover/9780691182261/hannah-arendt-and-isaiah-berlin|tittel=Hannah Arendt and Isaiah Berlin|dato=2021-11-23|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-18226-1|språk=en}}</ref><ref name=":18">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1mgmdb7|tittel=Hannah Arendt and Isaiah Berlin: Freedom, Politics and Humanity|etternavn=Hiruta|fornavn=Kei|dato=2021|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-22612-5}}</ref><ref name=":19">{{Kilde avis|tittel=‘Hannah Arendt and Isaiah Berlin’ Review: Clash of the Titans|avis=Wall Street Journal|url=https://www.wsj.com/articles/hannah-arendt-and-isaiah-berlin-book-review-clash-of-the-titans-11636148098|dato=5. november 2021|sitat=For Arendt and Berlin, it was a case of hate at first sight.}}</ref><ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=Kei Hiruta, Hannah Arendt and Isaiah Berlin: Freedom, Politics and Humanity|publikasjon=Society|doi=10.1007/s12115-022-00730-y|url=https://doi.org/10.1007/s12115-022-00730-y|dato=2022-06-01|fornavn=Jeremy|etternavn=Waldron|serie=3|språk=en|bind=59|sider=295–299|issn=1936-4725|besøksdato=2024-01-21}}</ref> 

Hiruta antyder at Berlins sterke motvilje delvis sprang ut av Berlins mindreverdighetsfølelse og det han opplevde som  Arendts arroganse.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=Reimaging Arendt and Berlin: comments and questions for Kei Hiruta, Hannah Arendt and Isaiah Berlin (2021)|publikasjon=Japanese Journal of Political Science|doi=10.1017/S1468109923000221|url=https://www.cambridge.org/core/journals/japanese-journal-of-political-science/article/abs/reimaging-arendt-and-berlin-comments-and-questions-for-kei-hiruta-hannah-arendt-and-isaiah-berlin-2021/13E1AE45A9029D7C892EA9CB042D78B5|dato=desember 2023|fornavn=Ryuichi|etternavn=Yamaoka|serie=4|språk=en|bind=24|sider=434–437|issn=1468-1099|besøksdato=2024-01-21}}</ref> Han oppfattet henne som stiv og pompøs.<ref name=":13" /> Den gjensidige uviljen sprang dels ut av ulike syn på [[Sionisme|sionismen]]. Berlin støttet den dominerende eller tradisjonell sionismen representert ved [[Theodor Herzl]], [[Chaim Weizmann|Chaim Weizman]] og [[David Ben-Gurion]]. Berlin anså Arendt som en fanatisk, sjåvinistisk eller revisjonistisk sionist; denne sionismen gikk blant annet inn for en mer aggressiv bosettingspolitikk. Arendt gikk inn for samliv mellom jødene og palestinerne; noe Berlin oppfattet som ulogisk. Berlin anså det var nødvendig med egen stat for jødene for å motvirke diskriminering og antisemittisme.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Zionism and the experience of the Shoah between Arendt and Berlin|publikasjon=Japanese Journal of Political Science|doi=10.1017/S1468109923000208|url=https://www.cambridge.org/core/journals/japanese-journal-of-political-science/article/abs/zionism-and-the-experience-of-the-shoah-between-arendt-and-berlin/D50001844E17DAB55B8F8E182D398D27|dato=desember 2023|fornavn=Akio|etternavn=Futai|serie=4|språk=en|bind=24|sider=430–433|issn=1468-1099|besøksdato=2024-01-21}}</ref> Mange år etter hennes død nektet Berlin å ha bli forbundet med Arendt og han unngikk å omtale henne på trykk. På spørsmål fra ''Times Literary Supplement'' i 1977 oppga han ''The Human Condition'' av Arendt som århundrets mest overvurderte bok i likhet med de fleste av hennes arbeider.<ref name=":13" />

== Utmerkelser ==

* [[Erasmusprisen|Erasmus-prisen]], 1983.<ref name=":4" />
* Agnelli-prisen (utdelt av Fondazione Giovanni Agnelli), 1988 <ref>{{Kilde avis|tittel=The Senator Giovanni Agnelli International Prize {{!}} Giovanni Agnelli Foundation|url=https://www.nybooks.com/articles/1988/03/17/the-senator-giovanni-agnelli-international-prize/|besøksdato=2024-02-11|issn=0028-7504|språk=en|fornavn=Giovanni Agnelli|etternavn=Foundation|avis=|dato=17. mars 1988|sitat=Senator Giovanni Agnelli International Prize for the Ethical Dimension in Advanced Societies was awarded for the first time to Sir Isaiah Berlin for his outstanding contribution to theoretical reflection and to the debate on contemporary ethics.}}</ref>

== Utgivelser (utvalg) ==

* ''The Hedgehog and the Fox'' (1953)<ref name=":4" />
* ''Four Essays on Liberty'' (1969)
* ''Vico and Herder'' (1976)
* ''Collected Essays'' (fire bind, 1978–1980)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|en}}  [http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/analysis/24463.stm BBC News om Isaiah Berlin]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Berlin, Isaiah}}
[[Kategori:Personer fra Riga]]
[[Kategori:Britiske filosofer]]
[[Kategori:Latviske filosofer]]
[[Kategori:Fellow of the British Academy]]
[[Kategori:Order of Merit]]
[[Kategori:Order of the British Empire (CBE)]]
[[Kategori:Britiske politiske filosofer]]
[[Kategori:Erasmusprisen]]