Redigerer Isaac Casaubon

{{Infoboks forfatter
| navn           = Isaac Casaubon
| bilde          = Isaac Casaubon from NPG.jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst     = Isaac Casaubon
| pseudonym      =
| født           = {{Fødselsdato|1559|02|18}}
| fsted          = [[Genève]]
| død            = {{Dødsdato og alder|1614|07|1|1559|02|18}}
| dsted          = [[London]]
| beskjeftigelse           = Forfatter, filolog
| nasjonalitet   = {{Flagg|Frankrike|lenke}}
| språk = [[Latin]], fransk
| periode        =
| genre          =
| debutarbeid =
| signatur =
| url =
}}
'''Isaac Casaubon''' (født [[18. februar]] [[1559]], død [[1. juli]] [[1614]]) var en [[klassisk|klassisk lærd]] og [[filolog]], den første i [[Frankrike]], og senere i [[England]]. I sin tid ble han av mange ansett som den mest lærde mann i [[Europa]].

Casaubon ble født i [[Genève]] og ble professor i [[Montpellier]] i 1596, i [[Lyon]] 1598, i [[Paris]] 1599 og bibliotekar hos [[Henrik IV av Frankrike]] i 1603. I 1610 bosatte han seg i England.

Blant Casaubons arbeider er det best kjente ''De satyrica græcorum poesi et romanorum satira'' (1605), samt en rekke utgaver av klassiske forfattere som [[Theofrastos]] (1592), [[Athenaios]] (1598), [[Aulus Persius Flaccus]] 1605, [[Polybios]] (1609) med flere.

== Arv og ettermæle ==
Foruten de bøker nevnt, utga og kommenterte Casaubon antikke forfattere og skrifter som [[Aulus Persius Flaccus]], [[Sveton|Suetonius Tranquillus]], [[Aiskhylos]], og ''[[Historia Augusta]]''. Hans utgave på [[Polybios]], som han la ned enormt arbeid med, ble etterlatt uferdig. Hans mest ambisiøse verk var hans revisjon av teksten til ''Deipnosophistæ'' av [[Athenaios]], med kommentarer. Om [[Theofrastos]] viser kanskje hans mest karakteristiske fortrinn og dyktighet som kommentator. ''Exercitationes in Baronium'' er om enn et fragment av den massive og kritiske gjennomgang som han fullførte. Den sviktet å presentere den ukritiske karakter av kirkehistorikeren [[Cesare Baronio]]s historie, og fikk kun moderat suksess, selv blant [[Protestantisme|protestanter]].

Hans analyse av ''Corpus Hermeticum'', en egyptisk-gresk visdomstekst, snudde den tidligere oppfatningen i Europa at disse tekstene var datert til Moses' tid ved isteden å lokalisere dem til mellom [[100-tallet|100-]] og fra [[200-tallet]] e.Kr. Hans brevveksling på latin ble til sist samlet av [[Theodorus Janssonius van Almeloveen]] ([[Rotterdam]], 1709), som organiserte brevene i en detaljert biografi av Casaubon. Dog var denne nederlandske redaktøren kun kjent med Casaubon dagbok i utdrag. Dagboken, ''Ephemerides'', viss manuskript er bevart i biblioteket i [[Canterbury]], ble trykt i 1850 av forlaget Clarendon Press. Det utgjør en verdifull nedtegnelse av dagliglivet til en lærd litterat på 1500-tallet.

== Litterære forbindelser ==
Forskeren i romanene [[Umberto Eco]]s roman ''Foucaults pendel'' (1989) og ''Middlemarch'' (1874) av [[George Eliot]] har navnet Casaubon. [[Mary Gentle]] ga navnet til en romanfigur i hennes romaner ''Rats and Gargoyles'' (1990) og ''The Architecture of Desire'' (1991) som hyllest til Isaac Casaubon. [[Ross King]] nevner Casaubon i hans roman ''Ex-Libris'' (1998) hvor han er sagt å ha avslørt ''Corpus Hermeticum'' som en forfalskning, en ide som antagelig er lånt fra [[Frances Yates]]' ''Giordano Giordano Bruno and the Hermetic Tradition'' (1964).

I deres bok ''Isaac Casaubon, the Jews, and a Forgotten Chapter in Renaissance'' (2011) viser forfatterne Anthony Grafton og Joanna Weinberg at Casaubon var også en hebraisk lærd som hadde en dyp interesse i [[Jødedom|jødiske]] studier. Den jødiske bibliotekar [[Isaac ben Jacob]] nevner i sin bibliografi ''Otsar Hasefarim'' (1880) om ''Michlol'', en hebraisk bok av David Kimhi vedrørende [[hebraisk]] grammatikk, som han tilskriver en «rabbiner Isaac Casaubon».

== Bibliografi ==
* Casaubon, Isaac (1973): ''De Satyrica Graecorum & Romanorum Satira'', Paris, 1605. Faksimileutgave, red. Peter E. Medine, Scholars' Facsimiles & Reprints, ISBN 978-0-8201-1115-5.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Marrone, Caterina (2002): ''I geroglifici fantastici di Athanasius Kircher'', Nuovi Equilibri, Viterbo, ISBN 88-7226-653-X. s. 166
* Parry, G. J. R. (2002): ''A Protestant Vision: William Harrison and the Reformation of Elizabethan England''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 303.
* Pattison, Mark (1875): ''Isaac Casaubon, 1559–1614'', Longmans, Green,
* [[Frances A. Yates]]: ''Giordano Bruno and the Hermetic Tradition.'' Routledge and Kegan Paul, London, 1964.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20140416181156/http://www.cristoraul.com/ENGLISH/readinghall/MODERN-HISTORY/Wars_of_Religion/2-MONTAIGNE.html ''The Wars Of Religion'' Chapter II. «French Humanism and Montaigne»], ''Cambridge Modern History'', Volume III

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Casaubon, Isaac}}
[[Kategori:Sveitsiske forfattere]]
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Genève]]
[[Kategori:Fødsler i 1559]]
[[Kategori:Dødsfall i 1614]]