Redigerer Irish Republican Brotherhood

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Irish Republican Brotherhood''' ('''IRB''') var en [[Irland|irsk]] [[irsk republikanisme|republikansk]] og [[revolusjonær]] organisasjon som i siste halvdel av det [[19. århundre]] og de første årene i det [[20. århundre]] gikk inn for væpnet kamp for irsk uavhengighet fra [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|Storbritannia]]. Den ble stiftet i [[1850-årene]] av [[James Stephens]], og ble først kjent etter å ha organisert et fullstendig mislykket opprør i [[1867]]. Medlemmene kalte seg ofte ''[[Fenian]]s''.  

IRB samarbeidet med [[Charles Stewart Parnell]]s [[Irish Parliamentary Party]] i [[1870-årene|1870-]] og [[1880-årene]] under den såkalte «[[jordkrigen]]», selv om IPP var motstandere av voldsbruk. Samtidig drev de i hemmelighet en bombekampanje i [[England|engelske]] byer.

I [[USA]] opprettet [[John O'Mahony]] en søsterorganisasjon, Fenian Brotherhood (senere [[Clan na Gael]], som utførte flere raid inn i [[Britisk Canada]] mellom [[1866]] og [[1871]]. Målet med aksjonene var å bytte kontroll over Canada mot irsk uavhengighet.

==Opprettelsen==

James Stephens hadde vært involvert i opprør i [[1848]], og hadde etablert seg i [[Paris]]. Han brevvekslet med O'Mahony i USA og radikale nasjonalister i Irland og andre steder. Da han reiste tilbake til Irland dro han til klubben Phoeniv National and Literary Society, som hadde blitt grunnlagt i [[Skibbereen]] av [[Jeremiah O'Donovan Rossa|Jeremiah Donovan]]. Stephens besøkte klubben i mai [[1858]], og brukte den som sentrum for sine forberedelser for væpnet opprør. 

Målet for Stephens, O'Mahony og andre likesinnede var å danne en liga av irer i alle deler av verden, som skulle kjempe mot britiske styre i Irland. Organisasjonen var laget etter modell av [[jakobinerne]] under [[den franske revolusjon]]. Det fantes etter kort tid medlemmer i [[Australia]], [[Sør-Amerika]], Canada og fremfor alt i USA. Det var også medlemmer i store byer i Storbritannia, som [[London]], [[Manchester]] og [[Glasgow]]. 

Det var vanskelig for IRB å få støtte fra husmenn og jordbruksarbeidere i Irland, fordi de fryktet represalier fra britiske myndigheter. Organisasjonen ble også fordømt av [[Den katolske kirke]] fordi den fremmet voldsbruk som virkemiddel. En irsk biskop uttalte at «helvete er ikke varmt nok og evigheten ikke lang nok» for medlemmene. 

Phoenix Club-konspirasjonen ble etter en tid forrådt av en informant, og regjeringen knuste den. Omkring tyve ledere ble stilt for retten, men ettersom de sa seg skyldige, og IRB ennå ikke hadde blitt kjent som en betydelig organisasjon, ble alle unntatt en av dem behandlet mildt. 

==1867-opprøret og jordagitasjonen==

Stephens grunnla også et revolusjonært tidsskrift, ''Irish People'', i samme periode. I et par års tid fremmet han gjennom dette tanken om væpnet opprør. Han oppfordret også til å gi økonomisk hjelp til irer som hadde fått militær opplæring og krigserfaring under [[den amerikanske borgerkrig]], slik at de kunne komme tilbake til Irland. Da borgerkrigen sluttet i [[1865]] kom mange veteraner tilbake, og man begynte å legge konkrete planer for et opprør.

Igjen hadde britene gode informanter innenfor organisasjonen, og i september 1865 stoppet de utgivelsen av ''Irish People'' og fikk flere ledere i IRB dømt til straffarbeid. Stephens klarte ved hjelp av en velvillig fangevokter å flykte til Frankrike. I [[1866]] ble ''[[Habeas Corpus Act]]'' suspendert, og et betydelig antall mennesker ble arrestert. Året etter fulgte forsøket på å starte et opprør, som var mislykket fra første stund, og førte til en ny bølge av arrestasjoner i Irland og Storbritannia.

I årene som fulgte hadde IRBs ledere mye kontakt med ambassadører fra nasjoner som var fiendtlig innstilt til England. Etterhvert som mulighetene for å trekke England inn i en krig minsket begynte de i stedet igjen å lete etter støtte blant irer. Det ble dannet en koalisjon mellom IRB og [[Irish National Land League]]. 

I [[1882]] utførte en utbrytergruppe fra IRB, som kalte seg [[Irish National Invincibles]], [[Phoenix Park-mordene|mordene]] på den britiske ministeren for Irland, lord [[Frederick Cavendish]] og hand sekretær i [[Phoenix Park]] i [[Dublin]]. 

I mars [[1893]] opprettet [[Metropolitan Police Service|Metropolitan Police]] i London sin Special Irish Branch, først som en liten avdeling under [[Criminal Investigation Department]], og senere som en egen enhet, for å overvåke IRBs aktiviteter. Denne avdelingen ble senere til [[Special Branch]], og fikk ansvar for kontraterrorisme. 

IRB ble etterhvert en av de viktigste organisasjoner for utviklingen av moderne irsk nasjonalisme og republikansme. Organisasjonen hadde stor innflytelse på senere ledere som [[Pádraig Pearse]], [[Eamon de Valera]] og [[Michael Collins (1890)|Michael Collins]].

==Senere historie==

Omkring [[1910]] ble det vekket liv i IRB, og organisasjonen var sentral i organiseringen av [[påskeopprøret]] i [[1916]], da med [[Thomas J. Clarke|Tom Clarke]], [[Sean MacDermott]] og Pearse som ledere. IRB infiltrerte [[Irish Volunteers]], og mot denne organisasjonens lederes ønske etablerte de Volunteers som IRBs militære gren. 

Sommeren [[1919]] ble Michael Collins leder for IRB, og organisasjonen spilte dermed en sentral rolle under [[den irske uavhengighetskrig]]. Gjennom Collins' innflytelse aksepterte IRB [[den anglo-irske traktat]]. Collins brukte i [[1922]] IRB som brekkstang for å få [[IRA]]-offiserer til å akseptere traktaten. Dette var en noe overraskende utvikling, ettersom IRB til da hadde vært den mest ekstreme av de republikanske organisasjonene, og mye av utviklingen må tilskrives Collins' personlighet. 

I [[1924]], etter at [[den irske borgerkrig]] var over valgte organisasjonen, da med Collins' protege [[Richard Mulcahy]] som leder, å oppløse seg selv med den begrunnelse av målet om et selvstendig Irland var oppnådd. 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irske organisasjoner]]