Redigerer Irish Parliamentary Party

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks parti}}
'''Irish Parliamentary Party''' ('''IPP''') var et politisk parti i [[Irland]]. Det ble grunnlagt av [[Charles Stewart Parnell]], som inntil da var leder av [[Nationalist Party (Irland)|Nationalist Party]] i [[1883]], som en erstatning for den mer uformelle [[Home Rule League]].

Partiets representanter i [[Det britiske parlamentet]] måtte sverge på at de skulle sitte sammen med, agere sammen med og stemme sammen med partiet. Dette er et av de tidligste eksempler på formalisering [[partipisk]] i vestlig politikk. Medlemmene fikk også lønn fra partiets kasse, i en tid hvor det ble forutsatt at parlamentsmedlemmer var økonomisk uavhengige. Dette førte til at personer fra middelklassen hadde en reell mulighet til å gå inn i toppolitikken. 

Etter Parnells fall i [[1891]] ble partiet splittet i en pro-Parnell- og en anti-Parnellfløy. Partileder [[John Redmond]] og hans nestleder [[John Dillon]] lyktes i [[1900]] å gjenforene medlemmene. Det ble i tiden som fulgte vedtatt en rekke lover som bedret Irlands vilkår. Spesielt viktig var ''[[Local Government Act 1898]]'', som erstattet jordeiernes styre med distriksråd som ble styrt av det irske folket. Dette skapte en ny gruppe politikere i Irland, og økte ønsket om ''[[Home Rule]]''. IPP dominerte mange av distriktsrådene, hvilket etterhvert førte til mye kameraderi. 

Etter [[det britiske parlamentsvalget 1910]] og ''[[Parliament Acts|Parliament Act 1911]]'' innskrenkning av [[House of Lords]]' vetorett klarte IPP å få gjennom et forslag for ''[[Home Rule Act 1914]]''. Loven ville gi størstedelen av Irland selvstyre, men den norødstlige delen skulle skilles ut, noe som var svært dårlig likt blant både [[irsk nasjonalisme|nasjonalister]] som ønsket et forent Irland, og [[unionisme (Irland)|unionistene]] i sør og vest som fryktet at de ble isolert.

Utbruddet av [[første verdenskrig]] førte til at ''Home Rule Act'' ikke ble satt i kraft. Dette skulle få stor innvirkning på Irlands videre historie. [[Irish Volunteers]] hadde blitt opprettet for å forsvare loven mot [[Ulster Volunteer Force (1912)|Ulster Volunteer Force]], og størsteparten av Volunteers valgte å la seg verve til [[British Army]], fordi krigsinnsats for britene ville gjøre britene mer vennlig stemt og dermed lette innføringen av loven etter krigen. Den gjenværende delen av Irish Volunteers bestod av de mest radikale medlemmene, og [[Irish Republican Brotherhood]] (IRB) brukte i [[1916]] organisasjonen til å gjennomføre [[påskeopprøret]]. Selv om dette ble slått ned førte det til en voldsom radikalisering av irsk politikk. 

I [[parlamentsvalget i Storbritannia 1918]] tapte IPP nesten alle sine seter til [[Sinn Féin]], som tidligere hadde vært en marginal gruppe. Partiet ble etter dette totale nederlaget oppløst. Mange av medlemmene gikk i [[1920-årene]] inn i [[Cumann na nGaedhael]]. 

IPPs mest varige bidrag til det irske samfunnet var at partiet var ansvarlig for å ha bygget opp en parlamentarisk tradisjon i Irland. Denne ble tatt opp av [[Det første Dáil|Dáil Éireann]], slik at de væpnede opprørerne raskt begynte en parallell prosess med statsbygging som banet vei for ''[[Government of Ireland Act 1920]]'' og [[den anglo-irske traktat]]''. 

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere politiske partier i Irland]]
[[Kategori:Etableringer i 1874]]
[[Kategori:Politikk i 1874]]