Redigerer Irish Home Rule movement

[[Fil:Home Rule- 'Oh! Henry where did you get that cigar and why are you smoking it?' (22906005345).jpg|thumb|300px|Politisk tegning: Britiske partipolitikere fra Liberal Party er tvunget til å tåle stanken av [[Henry Campbell-Bannerman]]s «sigar» av irsk hjemmestyre. Tidligere statsminister [[Archibald Philip Primrose]] (til venstre) og framtidig statsminister [[Herbert Asquith]] (til høyre) betraktet begge hjemmestyret som et valgansvar for Liberal Party.]]

'''Den irske hjemmestyrebevegelsen''' ([[engelsk]]: ''Irish Home Rule movement'') var en politisk bevegelse som kjempet for selvstyre for [[Irland]] innenfor [[det forente kongerike Storbritannia og Irland]]. Bevegelsen var den dominerende bevegelsen av [[irsk nasjonalisme]] fra 1870 til slutten av [[første verdenskrig]].

Den irske advokaten, redaktøren og politikeren [[Isaac Butt]] grunnla Home Government Association («Forening for selvstyre») i 1870.<ref>Kelley, Bruce (2020): [https://www.historyireland.com/isaac-butt-and-the-founding-of-the-home-rule-movement/ «Isaac Butt and the founding of the Home Rule movement»], ''History Ireland''</ref> Denne foreningen og pressgruppen ble etterfulgt av [[Home Rule League]] («Hjemmestyreforbundet»)i 1873 og [[Irish Parliamentary Party]] i 1882. Disse organisasjoner kjempet for selvstyre i det britiske [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]]. Under ledelse av [[Charles Stewart Parnell]] var bevegelsen nær ved å lykkes da den [[Det liberale parti (Storbritannia)|liberale]] regjeringen under [[William Ewart Gladstone]] introduserte lovforslaget ''[[First Home Rule Bill]]'' i 1886.<ref name="wesleyjohnston">[https://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/past/history/18861893.html «1886 - 1893: The First and Second Home Rule Bills»], ''History of Ireland''</ref> Lovforslaget ble hardt bekjempet på alle trinn, og men regjeringen å tvinge den videre til Underhuset. Den bitreste motstanden kom fra unionister fra Ulster. Lovforslaget ble overveldende avvist i [[House of Lords|Overhuset]] en uke senere.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/legislativescrutiny/parliamentandireland/overview/two-home-rule-bills/ «Two home rule Bills»], ''UK Parliament''</ref> En lov måtte bli akseptert av begge husene i parlamentet.<ref name="wesleyjohnston"/>

[[Fil:Charles Stewart Parnell at meeting.jpg|thumb|upright|left|[[Charles Stewart Parnell]] taler i et møte.]]
Etter Parnells død introduserte Gladstone Second Home Rule Bill i 1893; den passerte Underhuset, men ble igjen beseiret i Overhuset. Etter at Overhusets veto ble fjernet i 1911, ble Third Home Rule Bill introdusert i 1912, noe som førte til Home Rule Crisis. Unionister i Ulster, fast bestemt på å forhindre ethvert form for hjemmestyre for Irland, dannet en paramilitær styrke, Ulster Volunteers, som truet med våpenmakt å gå imot innføringen av loven og ville nekte enhver myndighet til et parlament i Dublin. Irske nasjonalister svarte med å sette opp de irske frivillige «for å sikre rettighetene og frihetene som er felles for hele folket i Irland». Begge sider begynte deretter å importere våpen og ammunisjon fra [[Tyskland]].<ref>[https://www.rte.ie/documents/history/2021/01/u4.-a-short-history-of-the-home-rule-crisis-1912-14.pdf «Home Rule Crisis»] (PDF), ''Atlas of the Irish Revolution''. Resources for Schools</ref><ref> Little, Tony: [https://liberalhistory.org.uk/history/the-home-rule-crisis/ «The Home Rule crisis»], Journal of Liberal History, Liberal Democrat History Group</ref> Rett etter utbruddet av [[første verdenskrig]] ble loven vedtatt, men innføringen ble utsatt til krigens slutt.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/legislativescrutiny/parliamentandireland/overview/third-home-rule-bill/ «Third home rule Bill»], ''UK Parliament''</ref>

Etter [[påskeopprøret]] i 1916, spesielt arrestasjonene og henrettelsene som fulgte i kjølvannet, skiftet offentlig støtten til Hjemmestyrebevegelsen til det langt mer radikale partiet [[Sinn Féin]]. I det generelle valget i 1918 led [[Irish Parliamentary Party|Det irske parlamentariske partiet]] et knusende nederlag med bare en håndfull parlamentsmedlemmer som overlevde valget. Det ble i praksis et effektivt dødsstøt til Hjemmestyrebevegelsen.<ref>[https://www.bbc.co.uk/history/british/easterrising/profiles/po15.shtml «Irish Parliamentary Party»], 1916 Easter Rising - Profiles, ''BBC''</ref> De innvalgte parlamentsmedlemmene til Sinn Féin nøyde seg ikke bare med hjemmestyre innenfor rammen av Storbritannia; de opprettet i stedet en revolusjonær lovgiver, [[Dáil Éireann]] («Irlands forsamling»), og erklærte Irland som en uavhengig republikk.<ref>[https://www.oireachtas.ie/en/visit-and-learn/history-and-buildings/history-of-parliament-in-ireland/ History of Parliament in Ireland], ''Oireachtas''</ref> Storbritannia vedtok en fjerde lov for hjemmestyre, ''[[Government of Ireland Act 1920]]'', med sikte på å opprette adskilte parlamenter for [[Nord-Irland]] og Sør-Irland (det som i dag er Irland). Førstnevnte ble etablert i 1921, og territoriet fortsetter til den dag i dag som en del av [[Storbritannia]], men sistnevnte fungerte aldri. Etter [[Den anglo-irske traktat]] som avsluttet [[den irske uavhengighetskrigen]], ble tjueseks av Irlands trettito [[Irlands grevskap|grevskap]] i desember 1922 til [[den irske fristaten]], et ''[[dominion]]'' innenfor [[Det britiske imperiet]] som senere utviklet seg til den nåværende republikken Irland.<ref>[https://commonslibrary.parliament.uk/research-briefings/cbp-9260/ «The Anglo-Irish Treaty, 1921»], ''House of Commons Library''</ref><ref>[https://www.oireachtas.ie/en/visit-and-learn/centenaries/treaty-debates/the-treaty-in-context/ «The Treaty in Context»], ''Houses of the Oireachtas''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hennessey, Thomas (1998): ''Dividing Ireland, World War 1 and Partition'', ISBN 0-415-17420-1
* Jackson, Alvin (2003): ''Home Rule, an Irish History 1800–2000'', Phoenix Press, ISBN 0-7538-1767-5
* Lewis, Geoffrey (2005): ''Carson, the Man who divided Ireland'',ISBN 1-85285-454-5
* Loughlin, James Gladstone (1986): ''Home Rule and the Ulster Question, 1882–1893'', Dublin: 
* MacDonagh, Michael (1920): ''The Home Rule Movement'', Talbot Press, Dublin

== Eksterne lenker ==
* [http://www.proni.gov.uk/ulstercovenant/ Ulster Covenant], Public Record Office of Northern Ireland
* [http://cain.ulst.ac.uk/ CAIN – University of Ulster Conflict Archive] {{Wayback|url=http://cain.ulst.ac.uk/ |date=20070530181849 }}
*[http://cain.ulst.ac.uk/issues/politics/docs/goi231220.htm#1 Text of the Act as applied in Northern Ireland in 1956] {{Wayback|url=http://cain.ulst.ac.uk/issues/politics/docs/goi231220.htm#1 |date=20061221035944 }}
*[http://www.bailii.org/nie/legis/num_act/1920/192000067.html Text of the Act as originally enacted in 1920], fra [[Free Access to Law Movement|BAILII]]
*[https://web.archive.org/web/20101003090140/http://www.parliamentaryyearbook.co.uk/other/House-of-Lords-Library.html Record Office, for Texts of Irish Government bills], House of Lords Library


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irlands historie]]