Redigerer Irene Levin

{{Infoboks forfatter
| bilde = IreneLevin((WP3).jpg
| bildestørrelse = 225px
| bildetekst = Irene Levin i 2009
| byline = Knut Seip/HiO
| utdannelse = [[Dr. polit.]] ([[Universitetet i Trondheim]], 1994)
}}
'''Irene Jane Levin''' (født 1943)<ref>''Klassekampen'', 11. februar 2023, s. 16.</ref> er en norsk akademiker og forfatter. Hun er [[professor emerita]] i sosialt arbeid ved Avdeling for samfunnsfag ved [[Oslomet – storbyuniversitetet|Oslomet]].

== Faglig bakgrunn og karriere ==
Levin ble først utdannet ved [[Sosialhøgskolen, Bærum|Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole]] (1963– des. 65). I 1983 tok hun ''Master of Social Services (MSS)'' ved [[Bryn Mawr College]] i [[Philadelphia]]. I 1994 disputerte hun med [[dr. polit.]]-graden ved [[Universitetet i Trondheim]] (nå NTNU) med avhandlingen ''Stefamilien – variasjon og mangfold''. Levin var den første lederen av Ph.d programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, (2011-2013).{{tr}}

Levin arbeidet som familieterapeut ved Familievernkontoret i Akershus fra 1971 til 1985. Før den tid var hun ansatt ved Oslo kommune ungdomskontor, Lilleborg fritidsklubb (1969-1971). Fra 1986 til 1991 var hun tilknyttet [[Senter for kvinneforskning]] ved [[Universitetet i Oslo]], samtidig som hun var stipendiat ved Institutt for sosialt arbeid ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU). I 1991 ble hun ansatt som universitetslektor samme sted. I 1992 ble hun [[amanuensis]], før hun fra 1994 ble [[førsteamanuensis|førsteamanuensis ved UiT.]] I  2000 ble Levin den første kvinnelige professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, senere [[Oslomet – storbyuniversitetet|OsloMet - storbyuniversitetet]]).<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/forskning-jubileum/hogskolens-forste-kvinnelige-professor-i-full-stilling/188577|tittel=Høgskolens første kvinnelige professor i full stilling|besøksdato=2023-02-15|dato=2013-07-25|fornavn=Siw Ellen|etternavn=Jakobsen|fornavn2=Benjamin A. Ward|etternavn2=HiOA|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref>

Levin har vært styremedlem i 12 år i Committee on Family Research (CFR) som er en del av International Sociological Association (ISA), hvorav sekretær fra 2002 til 2010. Fra 2001 til 2009 var hun medlem av styret ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og var med å utforme den permanente utstillingen ved senteret.

== Utenomfaglig engasjement ==
Levin har vært engasjert i formidling av jøders stilling i Norge. Hun var med å stifte den norske avdelingen av [[Bnei Akiva]] i 1959/60 og var deretter leder i mange år. Hun var også med å starte [[Komiteen for jødene i Sovjet]] i 1970 som arbeidet for russiske dissentere. Hun har bidratt til å hedre mer enn 70 ikke-jødiske nordmenn med tittelen Righteous Among the Nations fra Yad VaShem, Israels Holocaustsenter.

== Familiebakgrunn ==
Levins foreldre flyktet selv fra jødeforfølgelsene i Norge høsten 1942. Moren var da gravid i 6. måned, og fødte datteren Irene i Norrköping i Sverige. Levins besteforeldre kom i årene rundt 1905 til Norge fra [[Litauen]] på grunn av forfølgelsene og [[antisemittisme]]n i det landet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Intervju med Irene Levin|publikasjon=HiOA mag|url=|dato=2013|forfattere=|via=|bind=|hefte=1|sider=|sitat=}}</ref> Fra Levins egen storfamilie ble 32 personer (inkludert besteforeldre) [[Holocaust i Norge|deportert]] og drept i [[Auschwitz]]. Levins foreldre flyktet til Sverige og ble på veien blant annet skjult av familie i deres hus i Oslo. Levins mor forsøkte forgjeves å redde faren blant annet ved å legge ham inn på sykehus. Levin snakket lite med foreldrene om holocaust og ga i 2020 ut bok blant annet basert på morens etterlatte notater.<ref>{{Kilde www|url=|tittel=Omtale|besøksdato=|forfattere=|dato=2013-07-28|forlag=Khrono|sitat=}}</ref><ref>Hagtvet, Bernt: Då eventyret vart til mareritt (bokanmeldelse). ''Dag og Tid'', 22. mai 2020. «Irene Levin gjer si eiga familiehistorie til ein portal for å gripa den jødisk tragedien.»</ref>

== Forfatterskap ==
Levin har utgitt en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige bøker og artikler. Under emnet [[holocaust i Norge]] har hun vært medredaktør for boken  :''The Holocaust as Active Memories.''<ref>{{Kilde bok|tittel=The Holocaust as Active Memories|etternavn=Levin|fornavn=Irene  (red)|etternavn2=Lenz|fornavn2=Claudia|etternavn3=Seeberg|fornavn3=Marie Louise|utgiver=Ashgate|år=2013|isbn=9781409451082|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  ''Flukten: jødenes flukt til Sverige under annen verdenskrig'',<ref>{{Kilde bok|tittel=Flukten: jødenes flukt til Sverige under annen verdenskrig|etternavn=Levin|fornavn=Irene|utgiver=HL- senterets skriftserie, Temahefte 2|år=2007|isbn=978-82-997503-2-5|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I året 2020 kom boken ''Vi snakket ikke om Holocaust. Mor, jeg og tausheten.'' Boken handler om forfatterens mor (Fanny Raskow) og hennes selvbebreidelse fordi hun ikke greide å redde sin far, men også om den jødiske minoritets hverdagsliv i det norske samfunn gjennom 1900- tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://prosa.no/artikler/essay/over-til-krigen-sakprosa-om-andre-verdenskrig-75-ar-etter-frigjoringen|tittel=Over til krigen. Sakprosa om andre verdenskrig 75 år etter frigjøringen|besøksdato=2021-12-17|dato=14. desember 2020|fornavn=Av Guri|etternavn=Hjeltnes|språk=nb|verk=Prosa}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Vi snakket ikke om Holocaust. Mor, jeg og tausheten|etternavn=Levin|fornavn=Irene|utgiver=Gyldendal|år=2020|isbn=9788205508064|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Boke fikk god omtale ved utgivelsen.<ref>Morgenbladet, nr. 17 30. april 2020: Den største samtalen (Nicolai Melamed Kleven). VG, 8. mai 2020: Kvinnenes tause krig (Sindre Hovdenakk).Klassekampen, 16. mai 2020: Taushet og fordommer (Tore Linnè Eriksen). Dag og tid, 22. mai 2020: Då eventyret vart til mareritt (Bernt Hagtvet).</ref> Under emnet familieforskning har hun skrevet om stefamilien <ref>{{Kilde bok|tittel=Stefamilien – variasjon og mangfold|etternavn=Levin|fornavn=Irene|utgiver=Aventura forlag|år=1994|isbn=82-588-1007-3|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>,<ref>{{Kilde bok|tittel=Stepfamilies -History,Research and Policy|etternavn=Levin m.fl. (red)|fornavn=Irene|utgiver=The Haworth Press|år=1997|isbn=|utgivelsessted=0-7890-0337-6|side=|sider=|kapittel=|sitat=Red. med Marvin Sussman}}</ref>. Under emnet symbolsk interaksjonisme har hun skrevet om hverdagsliv.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hverdagsliv og samhandling med et symbolsk interaksjonistisk perspektiv|etternavn=Levin|fornavn=Irene|etternavn2=Trost|fornavn2=Jan|utgiver=Fagbokforlaget|år=|isbn=82-450-0303-4|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>,<ref>{{Kilde bok|tittel=Å forstå hverdagen|etternavn=Levin m.fl.|fornavn=Irene|utgiver=Aschehoug|år=1996|isbn=82-518-3440-6|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Under emnet  '''"Sammfunnsvitenskap"''' har hun skrevet om sosialt arbeid.<ref>{{Kilde bok|tittel=Social Work and Sociology: Historical and Contemporary Perspectives|etternavn=Levin m.fl. (red)|fornavn=Irene|utgiver=Routledge|år=2015|isbn=13-978-1-138-67361-8|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=med Marit Haldar og Aurelie Picot}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hverdagsskrift til Per Olav Tiller|etternavn=Levin m. fl. (red.)|fornavn=Irene|utgiver=Tapir forlag|år=1989|isbn=82-519-0985-6|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hva er sosialt arbeid|etternavn=Levin|fornavn=Irene|utgiver=Universitetsforlaget|år=2004|isbn=82-15-00598-5|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Sosialt arbeid – en grunnbok|etternavn=Levin|fornavn=Irene|utgiver=Universitetsforlaget|år=2015|isbn=978-82-15-01929-1|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=Red. med Ingunn T. Ellingsen, Berit Berg og Lise C. Kleppe}}</ref> <!-- Morgenbladet, nr. 17 30. april 2020: Den største samtalen (Nicolai Melamed Kleven), VG, 8. mai 2020: Kvinnenes tause krig (Sindre Hovdenakk), Klassekampen, 16. mai 2020: Taushet og fordommer (Tore Linnè Eriksen). Dag og tid, 22. mai 2020: Då eventyret vart til mareritt (Bernt Hagtvet). -->

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Cristin|63389}}
* {{Bibsys|Levin, Irene}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Levin, Irene}}
[[Kategori:Professorer ved Oslomet – storbyuniversitetet]]
[[Kategori:Norske professorer]]
[[Kategori:Norske sosionomer]]
[[Kategori:Holocaust i Norge]]
[[Kategori:Nordmenn født i Sverige]]