Redigerer Irena Sendler

{{infoboks biografi}} 
[[Fil:Irena Sendlerowa 2005-02-13.jpg|thumb|Irena Sendler, 13. februar 2005]]
'''Irena Stanisława Sendler''' (på [[polsk]] også: ''Irena Sendlerowa''; født [[15. februar]] [[1910]] i [[Warszawa]] i Polen, død [[12. mai]] [[2008]] i [[Warszawa]]) var en [[Polen|polsk]] sosialarbeider.

Under den annen verdenskrig var hun aktiv i den polske motstandsbevegelsen og [[Żegota]], den polske anti-holocaust bevegelsen i [[Warszawa]]. I perioden [[1940]]-april [[1943]] smuglet hun og 25 medarbeidere {{formatnum: 2500 }} jødiske barn fra [[Warszawagettoen]] ved å gi dem falske dokumenter og gjemme dem hos katolske familier, i kloster og i barnehjem utenfor ghettoen.

== Bakgrunn ==
Irena Sendler vokste opp i [[Otwock]] i [[Polen]], men flyttet tidlig til [[Warszawa]]. Hennes foreldre het Janina Grzybowska og Stanislaw Krzyzanowski. Faren var lege og døde allerede i [[1917]]. Han hadde blitt smittet av [[tyfus]] mens han behandlet fattige [[jøde]]r i Otwock. Irena Sendler hadde gode minner om faren. Han hadde fortalt henne at hvis hun så noen som holdt på å drukne, så måtte hun prøve å finne en måte å redde han eller henne på, og det til tross for om hun ikke kunne svømme. Dette var lærdom Irena brakte med seg videre i livet. Moren døde under [[den andre verdenskrig]]. Hun var enebarn og gift med Mieczyslaw Sendler da moren døde.

== Andre verdenskrig ==
Polen ble angrepet av [[Tyskland]] og [[Sovjetunionen]] i [[1939]]. Siden [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] hadde undertegnet en avtale med Polen om å forsvare landet, ble dette starten på den andre verdenskrig. Etter en tid ble imidlertid hele Polen okkupert av Hitlers tropper. [[Adolf Hitler]] innførte et svært brutalt styre i landet, og seks millioner jødiske og polsk-etniske polakker døde.

Irena Sendler var sosialarbeider og så at jødene hadde det enda verre enn polakkene. Den polske motstandsbevegelsen regnet etter hvert ut at en polsk-etnisk polakk var forventet å overleve på 669 kalorier dagen, mens jødene skulle overleve på 184. Enda verre for jødene var det at de ikke fikk motta sosialhjelp. Derfor begynte Irena Sendler og hennes mest betrodde medarbeidere å forfalske {{formatnum: 3000 }} dokumenter, og slik fikk mange jødiske familier hardt tiltrengt hjelp.  Da [[nazist]]ene i [[1940]] stengte den jødiske befolkningen inne i ghettoen, greide hun gjennom sine kontakter å få tilgang til området. Påskuddet var at hun skulle undersøke faren for tyfus i ghettoen. [[Schutzstaffel|SS]]-soldatene var nemlig svært redde for å pådra seg denne dødelige sykdommen.

Hun ble leder for barneavdelingen til motstandsbevegelsen [[Zegota]]. Det ble fort klart at de var nødt til å gjøre noe, og det viktigste var å få barna over på den ariske siden av muren. De jødiske barna var de mest sårbare, men alene kunne de skjules i polsk-etniske familier eller i klostre eller barnehjem. Mange foreldre spurte om Irena kunne garantere for at barna deres ville overleve dersom hun smuglet dem ut, men det kunne hun ikke. Hun kunne bare garantere at ungene ville dø dersom de ble værende i ghettoen. Dette var sant, og det skulle etter hvert vise seg at de barna som ikke bukket under på grunn av sult og sykdom eller ble drept av soldatene, stort sett ble gasset ihjel i dødsleiren [[Treblinka]].

Irena Sendler og hennes medarbeidere fortsatte å smugle barn ut inntil tyske, [[Ukraina|ukrainske]] og [[Baltikum|baltiske]] tropper brente ned ghettoen under opprøret i Warszawaghettoen ([[19. april]]-[[16. mai]] [[1943]]).

Den [[20. oktober]] [[1943]] ble Irena Sendler arrestert av [[Gestapo]]. Ivrige etter å drepe barna og knekke motstandsbevegelsen Zegota gikk de hardt fram. Da Irena tiet, bestemte Gestapo at hun skulle henrettes i stedet. Dagen kom, men Zegota greide å bestikke en vakt, og uten at nazistene visste det, lot han henne gå. Sendler skulle senere lese sitt eget navn på de plakatene okkupasjonsmakten satte opp med lister over de som var blitt henrettet.

Resten av krigen fortsatte hun sitt arbeid i skjul, og hun kunne ikke møte opp i sin mors begravelse.

== Etter krigen ==
Irena Sendler fortsatte å arbeide som sosialarbeider. Hun ble skilt og giftet seg med Stefan Zgrzembski, og de fikk to barn som de døpte Janina (kalt Janka) og Adam. Etter krigen så det [[kommunistiske]] regimet negativt på Irena Sendler av flere grunner: Hun hadde vært med i en motstandsgruppe, hun hadde berget jøder og hun fortsatte å si i fra når hun så at urett ble begått.

== ''Life in a Jar'' (Livet i et hermetikkglass) ==
Irena Sendlers innsats ble stort sett glemt av offentligheten inntil fire skolejenter i Uniontown, [[Kansas]] i [[USA]] bestemte seg for å lage et skuespill om Irenas innsats under krigen. De het Megan Stewart, Elizabeth Cambers, Jessica Shelton og Sabrina Coons. Forslaget var kommet fra historielæreren Norman Conard. Den [[22. mai]] [[2001]] reiste de til Polen for å møte sitt forbilde, og besøket ble dekket av polsk presse. Den polske pressen gjorde Irena Sendler internasjonalt kjent.

Navnet 'Life in a Jar' beskriver hvordan Irena Sendler gjemte navnene til barna i hermetikkglass som hun gravde ned under krigen. Stiftelsen 'Life in a Jar' har senere opprettet en internettside og laget en [[DVD]] om Irena Sendler, samtidig som de fortsetter å spille skuespillet for stadig nye forsamlinger. Nettsiden har adressen:www.irenasendler.org og DVD-en kan kjøpes der. DVD-en heter 'Life in a Jar' og inneholder en framføring av skuespillet,den amerikanske TV-stasjonen NBC sin reportasje om Sendler og flere fotografier.

== Utmerkelser ==
I [[1965]] ble hun erklært som [[Righteous Among the Nations|'Rettferdig blant nasjonene']] av [[Yad Vashem]],<ref>[http://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/righteous-women/sendler.asp Irena Sendler] {{Wayback|url=http://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/righteous-women/sendler.asp |date=20180115185414 }} - [[Yad Vashem]] {{en}}</ref> og i [[1983]] fikk hun lov av [[kommunistene]] til å reise til [[Israel]] for å motta utmerkelsen og plante et tre. I [[2003]] mottok hun Polens høyeste utmerkelse [[Den hvite ørns orden]] og Jan Karski-prisen for mot og hjerte. I [[2007]] ble hun æret av det polske senatet og nominert til Nobels fredspris.

== Brev fra paven ==
Den [[katolske]] kvinnen var svært glad da hun i [[2003]] mottok et brev fra pave [[Johannes Paul II]], der han gratulerte henne over å ha vunnet Jan Karski-prisen og lovpriste hennes arbeid under den andre verdenskrig.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
Anna Mieszkowska har skrevet ei bok som er oversatt til flere språk. På engelsk har den tittelen: 'Mother of the Children of the Holocaust; the Story of Irena Sendler'.
Irena Sendler har skrevet 'Life in a Jar'.
 
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|en}} [http://www.irenasendler.org Minneside om Irena Sendler]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20080602015808/http://jfr.convio.net/site/PageServer?pagename=sup_irena_sendler Irena Sendlers oppføring på nettsted for organisasjon som gir finansiell støtte til mennesker som er erklært Rettferdig blant nasjonene]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Sendler, Irena}}
[[Kategori:Personer fra Warszawa]]
[[Kategori:Sosialarbeidere]]
[[Kategori:Polske aktivister]]
[[Kategori:Polakker fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Warszawagettoen]]
[[Kategori:Rettskafne blant nasjonene]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]