Redigerer Iona

{{Infoboks øy
|navn = Iona
|bilde = Iona Village from seawards.jpg
|bildetekst = Landsbyen Baile Mòr sett fra Sound of Iona
|geografi = 
|lokaltnavn = Ì Chaluim Chille
|lokalnavnelenke = skotsk gælisk
|plassering = [[Atlanterhavet]]
|øygruppe = [[Hebridene]]
|antalløyer = 
|størreøyer = 
|areal = 8,8
|høyestepunkt = Dún Ì
|høyde = 101
|land = {{flagg|Skottland}} [[Skottland]]
|landregiontittel = [[Skottlands regioner|Region]]
|landregion = [[Argyll and Bute]]
|landstørsteby = Baile Mòr
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 177<ref>National Records of Scotland (15. august 2013): [http://www.scotlandscensus.gov.uk/en/censusresults/bulletin.html ''Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland - Release 1C (Part Two)''] {{Wayback|url=http://www.scotlandscensus.gov.uk/en/censusresults/bulletin.html |date=20140223065133 }}. «Appendix 2: Population and households on Scotland’s inhabited islands».</ref>
|befolkningper = 2011
|befolkningstetthet =35<ref>Area and population ranks: there are c. 300 islands over 20 ha in extent and 93 permanently inhabited islands were listed in the 2011 census.</ref>
}}
'''Iona''' ([[skotsk gælisk]]: ''Ì Chaluim Chille'' {{Audio|I Chaluim Chille.ogg|hør}}) er en liten [[øy]] som tilhører Skottland i de indre [[Hebridene]]. Det er mest kjent for [[Iona-klosteret|Iona Abbey]], selv om det er andre interessante bygninger på øya. Med sin ro og sin natur er Iona et turistmål.

Store deler av øya, og øyene som ligger utenfor hovedøya, ble donert til [[National Trust for Scotland]].  Klosteret og noen kirkebygninger eies av Iona Cathedral Trust.<ref>{{Kilde www|url=http://www.welcometoiona.com/iona-today/national-trust/|tittel=Isle of Iona - National Trust|besøksdato=2021-10-03|verk=www.welcometoiona.com}}</ref>

I 2019 var øyas befolkning på 177.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.welcometoiona.com/|tittel=Isle of Iona - Home|besøksdato=2021-10-03|verk=www.welcometoiona.com}}</ref> Beboere driver et tradisjonelt jordbruk, turisme og noen håndverkere lager varer til salgs lokalt, for eksempel keramikk, smykker og strikkevarer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitscotland.com/info/towns-villages/isle-of-iona-p246471|tittel=Iona Visitor Guide - Accommodation, Things To Do & More|besøksdato=2021-10-03|språk=en|verk=www.visitscotland.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.southernhebrides.com/isle-of-iona/|tittel=Isle of Iona – Saint Columba Island|besøksdato=2021-10-03|dato=2015-02-20|språk=en-US|verk=Southern Hebrides of Scotland}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.scotland.com/regions/hebrides/iona/|tittel=Visit Iona, Scotland|besøksdato=2021-10-03|språk=en-US|verk=Scotland.com}}</ref>

Øyens religiøse betydning beskrives som «fødestedet for keltisk kristendom i Skottland».<ref>{{Kilde www|url=https://www.countrylife.co.uk/travel/the-perfect-way-to-go-island-hopping-in-the-hebrides-216864|tittel=The perfect way to go island hopping in the Hebrides|besøksdato=2021-10-03|dato=2020-07-15|fornavn=Benmore|etternavn=Estate|språk=en|verk=Country Life}}</ref>

På øya skal 60 konger ligge begravet, av disse er det 8 [[Norrønt|norrøne]] konger (konger fra [[Man]], [[Dublin]] og [[Hebridene|Suderøyene]]).<ref name=":0" />

== Etymologi ==
På moderne [[skotsk-gælisk]] kalles Iona enten bare ''Ì'' (av en gammel gælisk form for «øy», ''Ì Chaluim Chille'' («St. Columbas øy») eller ''Eilean Idhe'' («Øya Ì»). Øya har også vært kjent som ''Ì nam ban bòidheach'', som betyr «Øya til de vakre kvinnene». En innbygger på Iona kalles på gælisk ''Idheach''.<ref>{{kilde www|url=http://www.scottish.parliament.uk/vli/language/gaelic/pdfs/placenamesF-J.pdf |forfatter=Iain Mac an Tàilleir |tittel=Placenames F-J |utgiver=Pàrlamaid na h-Alba |besøksdato=2009-09-16 |språk=engelsk |dato=2003 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080410210611/http://www.scottish.parliament.uk/vli/language/gaelic/pdfs/placenamesF-J.pdf |arkivdato=2008-04-10 }}</ref>

Det gæliske korte navnet ''Ì'' skapte rimelig nok litt forvirring når det skulle transkriberes og bøyes på [[latin]] og [[engelsk]]. [[Beda den ærverdige|Bede]] kalte øya ''Hy'' og ''Hii'' i ''[[Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'',<ref>{{kilde www|url=http://www.thelatinlibrary.com/bede.html|forfatter=Bede|tittel=Historia ecclesiastica gentis Anglorum |utgiver=The latin library|besøksdato=|språk=latin}}</ref> og navnet ''Hii'' vises til i [[litteratur]]en også i dag.<ref>Olsen, Ted (2008): ''Kristendommen og kelterne'', Oslo: forlaget Luther, ISBN 978-82-531-4564-8, s. 108</ref>

Navnet «Iona» kommer av en forvanskning av [[Adomnán]]s ''Ioua Insulae'', hvor «Ioua» enten har vært et forsøk på å gi en latinsk [[genitiv]]sform av Ì eller en variant av ''Ivova'' (= [[barlind]]stedet).

== Geografi ==
Øya Iona er rundt 1,6&nbsp;km bred og 5,6&nbsp;km lang med en fast befolkningsmengde på rundt 125 mennesker.<ref>[http://www.scrol.gov.uk/scrol/common/home.jsp Scotland Census 2001 – analyser]   {{Wayback|url=http://www.scrol.gov.uk/scrol/common/home.jsp |date=20030405062501 }}</ref> Øyas grunnstein er dekket av et lag av [[basalt]]isk [[lava]], og som andre steder som blir forblåst av sjøbris og vinder med [[salinitet|saltvann]], er det svært få trær.

Ionas høyeste punkt er ''Dùn Ì'' på 101 meter, som består av et festningsanlegg fra [[jernalder]]en som dateres til fra rundt [[100 f.Kr.]] til [[200|200 e.Kr.]] Øyas [[geografi]] består også av ''Camas Cuil an t-Saimh'' (''Bay at the Back of the Ocean'' = «Bukta bakenfor [[hav]]et») og ''Càrn Cùl ri Éirinn'' («Åsen med baken mot [[Irland (øy)|Irland]]»), som sies å være [[strand]]en hvor sankt [[Columba av Iona]] første gang gikk i land på Iona.

Fra øya kan man ta båt 9 km nordøst til den ubebodde øya [[Staffa]], som har en meget spesiell natur.

== Natur ==
Iona har et småkupert landskap dominert av heier og myrområder. På vestsiden er det flere lange sandstrender. Betydelige områder har [[skjellsand]] i jordbunnen og er derfor svært [[kalk]]rike, noe som gir opphav til en svært artsrik ''machair''-[[vegetasjon]] (lavtliggende sletter med gress), dessverre er denne de fleste steder preget av hard sauebeiting. Det mest slående faunamessige særtrekket er at øya fortsatt har en bestand av den sterkt truede fuglen [[åkerrikse]], som preger landskapet med sin monotone kreksing gjennom sommernettene.

==Historie==
[[Fil:Iona Abbey. Panorama.jpg|thumb|center|750px|Iona-klosteret.]]
[[Fil:Iona Nunnery 14745.JPG|thumb|Ruiner av nonnekloster på Iona]]
12. mai [[563]] grunnla sankt [[Columba av Iona|Columba]] det som ble [[Iona-klosteret]] på øya, etter å ha forlatt sitt hjemland Irland med tolv mann i sitt følge. Han dro ikke ut som [[misjonær]], men for å sone det han hadde stelt i stand i hjemlandet, hvor han la seg ut med kongen ved å nekte å levere tilbake en [[evangeliebok]] som han hadde kopiert uten tillatelse. Flere familiemedlemmer satte livet til i striden som fulgte. Full av anger over sin handling flyktet Columba hjemmefra og slo seg ned på Iona, som var det første stedet han kom til som han ikke kunne se hjemlandet fra. En av haugene på Iona heter fremdeles ''The hill with its back to Ireland'' («Haugen med ryggen til Irland»).<ref name="HistoricUK">Johnson, Ben [http://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofScotland/St-Columba-the-Isle-of-Iona/ «St Columba and the Isle of Iona»], ''Historic UK''</ref>

Columba drev aktiv [[misjon]]svirksomhet fra Iona, og spredde [[kristendom]]men blant [[piktere]] i deler av [[Skottland]], men kanskje fremfor alt til [[angelsakserne]] i det nordlige [[England]]. Iona lå ikke dengang isolert til. Tvert om lå den midt i skipsleden for [[handel]] og [[trafikk]] med [[Frankrike]] og andre land rundt [[Middelhavet]]. Iona lå langt nord i [[Dalriada]]-kongedømmet som ble styrt av Columbas fetter Conall mac Comgail, men Beda hevder at det var pikterkongen Brude som overlot Iona til Columba og ikke hans fetter.<ref>Olsen, Ted (2008): ''Kristendommen og kelterne'', s. 108</ref> Columba ble sagt å ha [[Bannlysning|bannlyst]] [[slange]]r og [[frosk]]er fra Iona. I virkeligheten tok han æren for at det ''aldri'' har vært slanger på Irland.<ref>[http://www.rte.ie/tv/scope/SCOPE4_show03_snakes.html «Why Ireland has no snakes»], RTE Two</ref> Heller ikke tolererte han kvinner eller kyr, da han mente at «der det er en ku, er der en kvinne, og der det er en kvinne, er det spetakkel». Konene til arbeiderne som reiste klosteret, fikk holde seg på ''Eilean nam Ban'' («Kvinnenes øy»).<ref name="HistoricUK"/> Men i [[1203]] etablerte [[augustinerordenen]] under priorinnen Beathag, datter av Somerled, et nonnekloster på Iona. Beathag ligger gravlagt der.<ref>[http://womenofscotland.org.uk/women/beathag-daughter-somerled «Beathag, daughter of Somerled»] {{Wayback|url=http://womenofscotland.org.uk/women/beathag-daughter-somerled |date=20160305075019 }}, ''Women of Scotland''</ref>

Klosteret drev utstrakt kopiering av bøker, og enkelte forskere mener at den eksepsjonelt vakre illuminerte [[Kellsboken]] ble laget på Iona omkring år 800, og så gitt til [[kloster]]et i [[Kells]] som også ble stiftet av Columba. [[Relikvie]]ne hans ble flyttet til Kells på begynnelsen av 800-tallet for å være bedre beskyttet mot [[viking]]enes herjinger. Etter [[reformasjonen i England]] ble klosteret liggende i [[ruin]]er inntil 1899, da greven av [[Argyll]] overdro eierskapet til stiftelsen Iona Cathedral Trust som er tilknyttet [[Den skotske kirke]].<ref>[http://www.isle-of-iona.net/attractions/historical/iona-abbey/ «Iona Abbey»] {{Wayback|url=http://www.isle-of-iona.net/attractions/historical/iona-abbey/ |date=20150526003610 }}, ''Isle of Iona''</ref>

Iona ble også [[gravsted]] for [[Liste over Dalriadas konger|kongene av Dalriada]], et kongedømme i dagens Skottland. En oversikt fra [[1549]] hevdet at 48 skotske konger, 8 norske og 4 irske var gravlagt på Iona. Blant de skotske kongene nevnes Kenneth I, Donald II, Malcolm I, Duncan I, [[Macbeth av Skottland|Macbeth]] og Donald III.<ref>[http://www.mysteriousbritain.co.uk/scotland/occult/netta-fornario-ionas-occult-mystery.html «Netta Fornario: Iona's Occult Mystery»] {{Wayback|url=http://www.mysteriousbritain.co.uk/scotland/occult/netta-fornario-ionas-occult-mystery.html |date=20150625230432 }}, ''Mysterious Britain''</ref> Ingen av disse gravene kan identifiseres i dag, og inskripsjonene sies å være slitt bort mot slutten av 1600-tallet. Etter å ha gått i land ved ''Port nam Mairtear'', beveget begravelsesprosesjonene seg langs ''Sraid nam Marbh'' - de dødes gate - til gravplassen. ''Port nam Mairtear'' kan oversettes til [[Martyr]]viken, som enten viser til St. Columbas relikvier som ble flyttet til Kells, eller til en [[viking]]-[[massakre]] på stedet.<ref name="St.Oran’sChapel">[http://www.isle-of-iona.net/attractions/historical/st-orans-chapel/ «St. Oran’s Chapel»] {{Wayback|url=http://www.isle-of-iona.net/attractions/historical/st-orans-chapel/ |date=20150510151540 }}, ''Isle of Iona''</ref> Columba kronet selv [[Aedan av Dalriada]] i [[574]]. Det er sagt at da Columba døde, ble gravsteinen hans laget av den steinen han hadde hvilt sitt hode på når han sov. En stein kalt «Sankt Columbas pute» ble gravd opp i [[1870]] og er nå utstilt på klosterets museum.<ref name="St.Oran’sChapel"/>
[[Fil:Iona Abbey 14733.JPG|thumb|Iona Abbey.]]

== Sankt Orans kapell ==
[[Fil:John Smith grave on Iona August 2014.JPG|thumb|Politikeren John Smiths gravstein, Iona.]]
Den eldste kirken på Iona er viet til sankt [[Oran av Iona|Oran]], også kjent som ''Odhrán'' og ''Otteran''. Han nedstammet fra Conall Gulban, en irsk konge på 400-tallet som grunnla kongedømmet Tír Chonaill. Orans død ble registrert i [[548]] i ''[[Annalene av de fire mesterne]]'', og hans grav på Iona holdes høyt i ære. Minnedagen hans er 27. oktober.<ref name="Manx">[http://asmanxasthehills.com/saint-oran-of-iona-mann/ «Saint Oran of Iona & Mann»], ''As Manx as the Hills''</ref> De norrøne beboerne gjorde ham til [[skytshelgen]] for [[Waterford]] i [[1096]].<ref>[http://www.catholicireland.net/saintoftheday/st-odhran-or-otteran-d-548-monk-and-patron-of-waterford/ «Oct 27 – St Odhran / Otteran (d. 548) monk / patron of Waterford»], ''Catholic Ireland''</ref>

Sankt Oran var abbed i [[Meath]] og grunnla klosteret Lattreagh i [[Tipperary]]. Ifølge [[legende]]n var han den eldste av de tolv som fulgte Columba i [[eksil]]. Da han merket døden nærme seg, spådde han at ville bli den første munken som døde på Iona. Columba skal da ha sagt: «Den som fremfører en [[bønn]] ved min grav, får ikke bønnen oppfylt før han har bedt til deg også.» Etter ha velsignet Oran, gikk Columba utenfor, hvor han opplevde en [[visjon]] av [[engler]] som kjempet mot [[demon]]er mens Orans [[sjel]] ble båret til himmelen. Oran døde i samme øyeblikk. Kirkegården på Iona vokste frem rundt gravstedet hans.<ref>[https://www.catholic.org/saints/saint.php?saint_id=5920 «St. Odran of Iona»], Catolic Online</ref> En annen legende vil ha det til at [[kapell]]et som Columba ville reise på Iona, ble revet ned hver natt. Til sist hørte han en stemme si at kapellet ikke ville bli ferdig før et levende menneske ble begravd under det. Oran meldte seg frivillig, og kapellet ble ferdig; men en dag skjøv den døde mannen hodet sitt gjennom veggen og sa at det finnes hverken himmel eller [[helvete]] slik folk tror. Forskrekket lot Columba vennen dekke til med jord igjen. I en versjon fra [[Hebridene]] fikk Oran løfte om at hans sjel ville være trygg i himmelen. Men Columba savnet sin døde venn og åpnet graven under kapellet. Da avdøde fikk øye på verden igjen, kjempet han for å komme seg ut; men St. Columba skyndte seg å lukke graven igjen, for å redde vennens sjel fra verden og dens [[synd]]er.<ref name="Manx"/>

Disse legendene regnes blant de få eksemplene på [[grunnstein]]s-[[ofring]]er i [[Storbritannia]]. George Henderson hevder at legendene stammer fra eldgammel [[folketro]], og trekker en [[parallell]] til [[Nennius]]' beretning om byggingen av Dinas Emris, der kong [[Vortigern]] rådes til å ofre «et farløst barn», for at barnets blod skal sikre at ikke [[festning]]smurene bryter sammen.<ref>[http://d.lib.rochester.edu/camelot/theme/Vortigern «Vortigern»], The Camelot Project, Universitetet i Rochester</ref> Uansett kan umulig de to [[helgen]]ene ha vært sammen på Iona, ettersom Columba ankom i 563, mens Oran døde allerede i 548.

I [[1994]] ble den populære [[Labour]]-lederen John Smith gravlagt ved St. Orans kapell.<ref>[http://www.ionahistory.org.uk/reilig «Reilig Odhrain/St Oran's Graveyard»] {{Wayback|url=http://www.ionahistory.org.uk/reilig |date=20150608222953 }}, ''Iona History''</ref> Dette førte til store mengder besøkende som ødela stier fra 1200-tallet, og fikk de fem gravene nærmest John Smiths gravstein til å styrte sammen.<ref>Arlidge, John (4. juni 1995): [http://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/anger-grows-as-visitors-flock-to-smith-grave-1584918.html «Anger grows as visitors flock to Smith grave»], ''The Independant''</ref>

==Nåværende aktiviteter==
I [[1938]] grunnla George MacLeod Iona-kommuniteten, som er et [[økumenikk|økumenisk]] kristent fellesskap for menn og kvinner. Formålet er å samle menn og kvinner fra forskjellige kristne tradisjoner for å finne nye måter å leve som kristne i dagens verden. Kommuniteten er en drivkraft i bevegelsen som søker å fremme åndeligheten fra den [[keltisk kristendom|keltiske kristendom]].

[[Iona klosterkirke]] tiltrekker seg både historisk interesserte [[turist]]er og [[pilegrim]]er. Det er også ruiner av [[nonne]]klosteret ved siden av, fra det [[1200-tallet]], med en vakker klosterhage.

Der drives fortsett en del jordbruk på øya, som beites av sauer og storfe.
[[Fil:Iona banner.jpg|thumb|center|750px|Iona sett fra [[Mull (Skottland)|Mull]]]]

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Mull-topographic.iona.label.jpg|Kart over Mull og Iona.
Fil:St Martins Cross on Iona.jpg|St Martins kors fra 800-tallet.
Fil:TyIonaNunnery20030825r19f31.jpg|Nonneklosteret på Iona.
Fil:Iona.monochrome.jpg|Kart over Iona.
Fil:Cloisters of Abbey on the Isle of Iona.jpg|Klosterhagen.
Fil:TyIonaStColumbasBay20030825r19f10.jpg|St. Columba's Bay.
Fil:Iona Book Shop.jpg|Lokal bokhandel.
Fil:Iona2may11.jpg|Baile Mòr.
Fil:Marble Quarry Iona.jpg|Marmorbruddet
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Iona-klosteret]]
* [[Abbed av Iona]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.iona.org.uk/ the Iona Community], nettsted for Ionafellesskapet.

{{Hebridene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Indre Hebridene]]
[[Kategori:National Trusts eiendommer i Skottland]]
[[Kategori:Øyer i Skottland]]