Redigerer Invasjonen av Bonaparte-øya

{{Infoboks slag
|navn =  Invasjonen av Bonaparte-øya
|bilde= Re-map.png
|underskrift= |Kart over [[Bonaparte-øya]]
|konflikt = [[Napoleonskrigene]]
|dato =  [[7. juli|7.]] - [[9. juli]]  [[1810]]
|sted =  [[Bonaparte-øya]]
|resultat =  Fransk overgivelse
|part1 = {{flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]
|kommandant1 = [[Flaggkommandør]] [[Josias Rowley]]<br />[[Oberstløytnant]] [[Henry Sheehy Keating]]
|styrke1 =  
|tap1 = 
|part2 = {{flagg|Frankrike}} [[Frankrike]]
|kommandant2 = [[Oberst]] [[Jean-Chrysostome Brunetteau de Sainte-Suzanne]]
|styrke2 = 
|tap2 = |
}}
'''Invasjonen av Bonaparte-øya''' var en [[Amfibisk krigføring|amfibisk operasjon]] i [[1810]] som utgjorde et viktig bidrag til den [[Storbritannia|britiske]] kampanjen for å blokkere og erobre de [[Frankrike|franske]] territoriene i [[Det indiske hav]] bestående av [[Bonaparte-øya]] (idag [[Réunion]]) og Île de France (idag [[Mauritius]]) under [[Napoleonskrigene]]. Disse øyene dannet et solid utgangspunkt for den franske [[fregatt]]skvadronen under [[Flaggkommandør]] [[Jacques Hamelin]] til å kunne avskjære britiske [[konvoi]]er av [[Ostindia|ostindere]] som reiste mellom [[Storbritannia]] og [[Britisk India]]. Hamelins skip hadde ødelagt to konvoier året før til tross for at de ble fulgt av et skip fra [[Royal Navy|den britiske marine]] under [[Flaggkommandør]] [[Josias Rowley]]. Rowley hadde svart med [[raidet på Saint-Paul]] på Bonaparte-øya og hvor han erobret en av Hamelins fregatter og løslot to ostindere fra fransk fangenskap..

Raidet fikk en uventet konsekvens, da øverstkommanderende for Bonaparte-øya [[General]] [[Nicolas Des Bruslys]] begikk [[selvmord]] i stedet for å lede [[garnison]]en mot britene som hadde gått i land. Dette oppmuntret Rowley til å planlegge en større operasjon for å erobre hele øya. Ved å bruke den lille britisk-kontrollerte øya [[Rodrigues]] som base, planla Rowley og hans samarbeidspartner i [[British Army|den britiske hæren]] [[Oberstløytnant]] [[Henry Sheehy Keating]] å ilandsette de to styrkene på hver sin side av øyas hovedstad [[Saint-Denis (Réunion)|Saint-Denis]] og på denne måten tvinge [[guvernør]]en til å [[kapitulasjon|kapitulere]] før øyas [[milits]] kunne mobiliseres mot dem.

Planen ble iverksatt [[7. juli]] [[1810]] hvor de to styrkene bestående av britiske sjømenn, soldater, [[sepoy]]er og [[Royal Marines]] gikk i land på  her sine strender. Selv om en rekke menn druknet i de høye bølgene, nådde flertallet av invasjonsstyrken trygt opp på strendene og marsjerte inn i landet, og angrep franske forposter etterhvert som de nærmet seg [[hovedstad]]en. Den [[Frankrike|franske]] kommandanten [[Oberst]] [[Jean-Chrysostome Brunetteau de Sainte-Suzanne]] innså raskt at hans [[garnison]] ikke ville være i stand til å forsvare [[Saint-Denis (Réunion)Saint-Denis]] og at han ikke ville rekke å mobilisere den lokale militsen. Han overga derfor både øya, garnisonen og dens forsyninger.

== Kilder ==

* Brenton, Edward Pelham ([[1825]]): The Naval History of Great Britain, Vol. IV. 
* Clowes, William ([[2003]]): The Royal Navy, A History from the Earliest Times to 1900, v.5. Chatham Publishing. ISBN 1861760140. 
* Gardiner, Robert ([[2001]]): The Victory of Seapower. Caxton Editions. ISBN 1840673591. 
* James, William ([[2002]]): The Naval History of Great Britain, Volume 5, 1808–1811. Conway Maritime Press. ISBN 0851779093. 
* Woodman, Richard ([[2001]]): The Sea Warriors. Constable Publishers. ISBN 1841191833.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bonaparte-øya, Invasjonen av}}
[[Kategori:Réunion]]
[[Kategori:Slag under Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Konflikter i 1810]]
[[Kategori:Amfibisk krigføring]]
[[Kategori:Sjøslag med deltagelse av Frankrike]]
[[Kategori:Sjøslag med deltagelse av Storbritannia]]
[[Kategori:1810 i Frankrike]]
[[Kategori:1810 i Storbritannia]]