Redigerer Intramuskulær injeksjon

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Intramuskulær''' (fork. '''IM''' el. '''i.m.''') betegner en injeksjonsteknikk for [[legemidel|legemidler]] hvor nålen ender i muskelvev. Im regnes som en [[parenteral]] administrasjonsform.  Vanligvis kan maksimalt 5-10 ml injiseres. 

Generelt brukes intramuskulær injeksjon for legemidler som:

*ikke absorberes i tarm ([[peroral]] administrasjon ikke mulig)
*Skal virke raskt i hele kroppen ([[systemisk]])
*ikke er vevsskadelig
*resorberes utilstrekkelig i underhuden (f.eks.ved [[subkutan injeksjon]])
*som ikke kan settes [[intravenøs]]t på grunn av lokalreaksjon i [[vene]]r 


For medikamenter som ikke skal settes i blodbanen, trekkes sprøytestempelet tilbake (aspirasjon) før selve injeksjonen for å kontrollere at man tilfeldigvis ikke har truffet et blodkar. 

Virkningen inntrer noe senere enn ved [[intravenøs]] injeksjon, vanligvis etter noen minutter. Injeksjonen medfører som regel noe skade i muskelvevet som kan gi reversibel arrdannelse med varighet på opp til et år. [[Abscess]]dannelse er også en vanlig komplikasjon. Gjentatte injeksjoner på samme sted bør unngås. Vanlige injeksjonssteder er i setemuskulaturen eller i overarmen (deltamuskelen). Det er vesentlig at man ikke skader store nerver eller blodkar under injeksjonen. 

For en del medikamenter, særlig [[antipsykotika]] er det utviklet oljesuspensjoner av legemiddelet (såkalte depotpreparater) som ved intramuskulær administrasjon kan gi virkning i flere uker til måneder. Dette er særlig hensiktsmessig for pasienter som ikke tar medikamentet regelmessig som forskrevet. 

[[P-sprøyte]]n settes også intramuskulært.

==Se også==
*[[Injeksjon]]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinske behandlinger]]
[[Kategori:Legemiddelformer]]