Redigerer Interseksjonell feminisme

[[Fil:Venn's four ellipse construction.svg|miniatyr|Interseksjonell feminisme forsøker å ta høyde for overlappende former for diskriminering og marginalisering.]]

'''Interseksjonell feminisme''' brukes ofte om [[feminisme]] som anvender et [[Interseksjonalitet|interseksjonelt]] analytisk rammeverk for å forstå overlappende former for diskriminering og marginalisering. Interseksjonell feminisme brukes ofte synonymt med '''inkluderende feminisme''' om feminisme som prøver å ta høyde for ulike former for diskriminering og marginalisering i samfunnet og inkludere marginaliserte grupper i den feministiske kampen. Dette gjelder f.eks. den diskrimineringen og marginaliseringen som rammer etniske minoriteter, funksjonshemmede, kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter særskilt. Begrepet brukes ofte for å tydeliggjøre at man står for en feminisme som støtter [[LHBT]]+-befolkningen, men har et videre perspektiv enn dette og oppstod først og fremst som et analytisk verktøy i moderne feminisme. Interseksjonell feminisme støttes idag av en rekke vestlige regjeringer og organer innen [[FN]]-systemet, herunder [[UN Women]].<ref name=unwomen/>

Begrepet interseksjonalitet ble først brukt av den amerikanske juristen [[Kimberlé Crenshaw]] i 1989 for å beskrive hvordan svarte kvinner i USA ble rammet av både sexisme og [[rasisme]] samtidig, og et viktig fokus for interseksjonell feminisme er hvordan ulike former for makt og forskjellsbehandling samvirker i samfunnet, f.eks. kjønnsidentitet, seksuell orientering, etnisitet, alder og klasse.<ref>{{Kilde www |url=https://www.feministiskinitiativ.no/blog/2016/10/01/interseksjonalitet-pa-1-2-3/ |tittel=Interseksjonalitet på 1-2-3 |besøksdato=2022-01-29 |arkiv-dato=2022-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220129151742/https://www.feministiskinitiativ.no/blog/2016/10/01/interseksjonalitet-pa-1-2-3/ |url-status=yes }}</ref> Interseksjonell feminisme ble tatt i bruk som et kritisk perspektiv som gikk på tvers av ulike etablerte feministiske strømninger. Det ble et viktig perspektiv i feminismens tredje bølge i 1990-årene. Den interseksjonelle forståelsesmåten har fra 1990-årene blitt dominerende innen akademisk feminisme, de fleste moderne feministiske idétradisjoner og offisiell likestillingspolitikk, bl.a. innen [[UN Women]].<ref name=unwomen>[https://www.unwomen.org/en/news/stories/2020/6/explainer-intersectional-feminism-what-it-means-and-why-it-matters Intersectional feminism: what it means and why it matters right now], [[UN Women]]</ref> Denne forståelsesmåten er dermed en integrert del av feminismens fjerde bølge fra 2010-årene. Interseksjonell feminisme er ikke én bestemt form for feminisme, men et perspektiv innen moderne feminisme som idag er utbredt i alt fra [[liberal feminisme]] til [[marxistisk feminisme]]. Interseksjonell feminisme har dermed siden 1980-årene gått fra å være et nytt, kritisk perspektiv til å bli det anerkjente hovedperspektivet i moderne feminisme.<ref>Tong, Rosemarie. ''Feminist Thought: A More Comprehensive Introduction''. Routledge. ISBN 9780429974878.</ref> Blant organisasjoner som erklærer seg som interseksjonelle feminister i moderne tid finner man organisasjoner så forskjellige som den tradisjonelt borgerlig-liberale [[Norsk Kvinnesaksforening]],<ref>{{cite web |title=Norsk Kvinnesaksforening |url=http://www.kvinnelobby.no/medlemsorganisasjoner/norsk-kvinnesaksforening/ |access-date=2023-05-12|archiveurl=https://web.archive.org/web/20230501150749/http://www.kvinnelobby.no/medlemsorganisasjoner/norsk-kvinnesaksforening/|archivedate=2023-05-01}}</ref> mer radikale organisasjoner og miljøer som tidsskriftet ''[[Fett (tidsskrift)|Fett]]'' og kvinneradioen [[radiOrakel]], paraplyorganisasjonen [[Norges kvinnelobby]] som omfatter ti tildels svært forskjellige kvinneorganisasjoner,<ref>{{cite web |title=Norges kvinnelobby – en paraplyorganisasjon for den norske kvinnebevegelsen |url=http://www.kvinnelobby.no/om/|access-date=2023-05-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20230502004627/https://www.kvinnelobby.no/om/|archive-date=2023-05-02}}</ref> og flere politiske partier på venstresiden og sentrum-venstre som [[Miljøpartiet De Grønne]].<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/bg4BBB/valgstudio?pinnedEntry=76434 Ordførerkandidat (MDG) jubler over «historisk» vedtak]</ref><ref>[https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/mdg-har-vedtatt-at-de-er-et-interseksjonelt-feministisk-parti.CBQlZw6LZ MDG har vedtatt at de er et interseksjonelt feministisk parti]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Feministiske retninger]]