Redigerer International Alliance of Women

{{Infoboks organisasjon
| navn = International Alliance of Women<br/>''Alliance Internationale des Femmes''
}}
[[Fil:Hanna Rydh.jpg|thumb|Den svenske liberale politikeren [[Hanna Rydh]], tidligere medlem av [[Sveriges riksdag]] og leder i IAWs svenske medlemsorganisasjon [[Fredrika Bremer-förbundet]], var president for IAW 1946–1952. IAW markerte seg i hennes presidenttid gjennom et bredt engasjement for internasjonalt samarbeid, på et [[liberal internasjonalisme|liberalt internasjonalistisk]] grunnlag]]
'''International Alliance of Women''' ('''IAW'''){{efn|fransk: ''Alliance Internationale des Femmes'', AIF}} er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som arbeider for alle jenters og kvinners [[menneskerettigheter]] og [[likestilling]] over hele verden. Den var historisk den viktigste internasjonale organisasjonen som arbeidet for [[kvinnelig stemmerett|kvinners stemmerett]] og er tradisjonelt den viktigste organisasjonen innen den «borgerlig-liberale» kvinnesaksbevegelsen internasjonalt. IAW har over førti medlemsorganisasjoner, herunder [[Norsk Kvinnesaksforening]].

Organisasjonen ble grunnlagt under navnet Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen (''International Woman Suffrage Alliance'' eller IWSA) i 1904{{efn|I 1926 endret organisasjonen navn til International Alliance of Women for Suffrage and Equal Citizenship, og i 1946 ble navnet forkortet til bare International Alliance of Women.}} av stemmerettsforkjempere som [[Carrie Chapman Catt]], [[Millicent Fawcett]] og [[Susan B. Anthony]], og hadde først kvinners stemmerett som hovedsak. IWSAs første president, Carrie Chapman Catt, grunnla også [[League of Women Voters]]. IWSA sprang i stor grad ut av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA på 1800-tallet og hadde fra starten en reformistisk arbeidsform. IAW tok ved etableringen gull som farge, som hadde vært den amerikanske (liberale) kvinnesaksbevegelsens hovedfarge siden 1867 og som er kvinnesakens eldste symbol.<ref>{{Kilde www  |url =https://www.womenalliance.org/our-color/ |tittel =Our color|besøksdato = 2023-03-11 |utgiver =International Alliance of Women |dato =|sitat=On its founding, the International Woman Suffrage Alliance adopted yellow as its color. The color yellow or gold (for many practical purposes, they are the same color) had long been used by American suffragists and yellow and white came to be the colors that symbolized the international women’s suffrage movement. }}</ref>

Idéhistorisk tilhører IAW den liberal-progressive grenen av den borgerlige kvinnesaksbevegelsen, med vekt på likestilling, menneskerettigheter og demokrati, og spesielt likestilt medborgerskap («equal citizenship»). IAWs prinsipper slår fast at kvinnesaksbevegelsens arbeid bygger på menneskerettighetene og at «menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=principles>{{Kilde www  |url =https://www.womenalliance.org/principles-and-constitution/ |tittel =Principles and Constitution |besøksdato = 2022-12-05 |utgiver =International Alliance of Women |dato = }}</ref> IAW står i en [[liberal internasjonalisme|liberal internasjonalistisk]] tradisjon og i IAWs tidsskrift ''International Women's News'' het det i 1946 at «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program».<ref name=Gerdov/> IAW har historisk vært preget av en «ovenfra-og-ned-tilnærming, der eliten ses som de viktigste endringsagentene», samtidig som organisasjonen hevder å snakke for alle kvinner.<ref name=Gerdov/> I tråd med dette vektlegger organisasjonen tett kontakt med regjeringer og internasjonale organisasjoner. IAW hadde fra 1926 tette bånd til [[Folkeforbundet]] og var den fjerde organisasjonen som i 1947 fikk [[generell konsultativ status]] i [[FNs økonomiske og sosiale råd]].

IAW begynte under [[Hanna Rydh]]s presidentskap i etterkrigstiden å fokusere mer på kvinners stilling i [[utviklingsland]], delvis motivert av et ønske om å demme opp for kommunismen i internasjonalt kvinnesaksarbeid,<ref name=Gerdov/> og hadde under [[den kalde krigen]] et provestlig ståsted.<ref name=Haan/> Idag arbeider IAW blant annet for ratifisering og implementering av [[FNs kvinnekonvensjon]] (CEDAW) og dens tilleggsprotokoll. I tråd med sitt menneskerettsorienterte grunnsyn forstår IAW minoritetsvern som en integrert del av kvinnesaken, og IAW-president [[Marion Böker]] har uttalt at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse.<ref name=boeker/>

==Historie==
<!-- Utdyping/oppsplitting i arbeid: {{Hoved|Kvinnesaksbevegelsens historie}} -->
[[Fil:Carrie Chapman Catt.jpg|thumb|IAWs grunnlegger og første president [[Carrie Chapman Catt]], som også grunnla [[League of Women Voters]] i USA]]

===Bakgrunn og stiftelse===

Den borgerlige kvinne(saks)bevegelsen favnet fra 1800-tallet både mer konservative miljøer som gikk inn for større respekt for kvinner, men uten å gå inn for fulle statsborgerlige rettigheter, og mer liberale og progressive miljøer som var kjennetegnet av fokuset på kvinner som likeverdige statsborgere i den liberale staten, med særlig vekt på stemmerett, rett til utdanning og økonomisk likestilling. Ved slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble skillet mer uttalt. [[International Council of Women]] (ICW) hadde vært den ledende internasjonale kvinnesaksorganisasjonen siden etableringen i 1888, men vegret seg for å støtte kvinners stemmerett.

Frustrasjonen over ICWs konservative linje førte til at den progressive fløyen innen den borgerlige kvinne(saks)bevegelsen tok initiativ til å etablere Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen. Beslutningen om å etablere alliansen ble tatt i Washington D.C. i 1902.<ref>Jill Liddington, ''The Long Road to Greenham'', 1989, s. 37</ref> Alliansen ble formelt etablert i Berlin i 1904, under navnet Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen (International Woman Suffrage Alliance; IWSA), og ble den mest sentrale internasjonale organisasjonen som arbeidet for kvinners stemmerett, og den ledende internasjonale kvinnesaksorganisasjonen i den borgerlig-liberale tradisjonen.[[File:Women from the Swedish National Association for Women's Suffrage (LKPR) Colorized by Julius Jääskeläinen.jpg|thumb|left|Svenske stemmerettsforkjempere (med [[studentlue]]r) foran IWSAs (nå IAWs) fane på stemmerettskonferansen i Stockholm i 1911. Gull og hvitt var den liberale eller borgerlige [[kvinnesak]]s- og stemmerettsbevegelsens farger, brukt av IWSA/IAW og dens medlemsorganisasjoner som [[Norsk Kvinnesaksforening]].]]

Ved etableringen av IWSA i Berlin var [[Fredrikke Marie Qvam]], nylig avgått leder for [[Norsk Kvinnesaksforening]] og leder i [[Landskvindestemmeretsforeningen]], til stede. NKF telegraferte til Qvam at foreningen ønsket å tegne medlemskap, men det endte med at Qvam i stedet tegnet medlemskap for sin egen organisasjon, på det tidspunktet, Landskvindestemmeretsforeningen. Etter at kampen for stemmerett ble vunnet i Norge ble Landskvindestemmeretsforeningen i økende grad en papirorganisasjon styrt av Qvam og en liten krets rundt henne. I 1937 overtok NKF formelt Landskvindestemmeretsforeningens medlemskap, og NKF har siden selv ansett seg som en av IAWs stiftere, og som forvalter av tradisjonen etter Landskvindestemmeretsforeningen – som selv var en organisasjon som sprang ut av og hadde nære bånd til NKF.

===IWSA fra etableringen===
Alliansen hadde en klarere [[Progressivitet|progressiv]] og likestillingsorientert profil enn ICW, der kampen for stemmerett og politisk og juridisk likestilling stod sentralt. Alliansens første president var [[Carrie Chapman Catt]], som også grunnla [[League of Women Voters]] i USA. Ved siden av Catt fikk visepresident [[Millicent Fawcett]] stor innflytelse på den politiske retningen alliansen tok.
[[Fil:Millicent Fawcett.jpg|thumb|Den moderate [[suffragist]]en og liberale politikeren [[Millicent Fawcett]] var en toneangivende skikkelse i IWSA (senere IAW), og visepresident og medlem av det første styret. Hun var pragmatisk [[suffragist]] som kjempet for stemmerett gjennom lovreformer, og tok skarp avstand fra [[suffragette]]ne i hjemlandet, og sørget for at de ble nektet medlemskap i IWSA]]
[[Fil:Eva Kolstad.jpg|thumb|Den norske [[venstre]]politikeren og leder i [[Norsk Kvinnesaksforening]] [[Eva Kolstad]] var i flere tiår svært sentral i IAW og var styremedlem i flere perioder]]

Det ble senere holdt kongresser i bl.a. København (1906), Amsterdam (1908), London (1909) og Stockholm (1911). Ved organisasjonens kongresser var det gjennom det meste av 1900-tallet vanlig at vertslandets stats- eller regjeringssjef deltok. F.eks. deltok Indias statsminister [[Indira Gandhi]] ved kongressen i 1973.<ref>''Stavanger Aftenblad'' 1. desember 1973</ref> IWSA har utgitt tidsskriftene ''Jus Suffragii'' og ''International Women's News''.

I stemmerettskampanjen tilhørte IWSA den liberale tradisjonen som arbeidet for lovreformer, gjennom kontakt med ledende politikere, påvirket av [[Millicent Fawcett]]. Den etablerte liberale kvinnestemmerettsbevegelsen ble omtalt som [[suffragist]]er i engelskspråklige land. Alliansen tok avstand fra [[suffragette]]ne, en militant fløy i den britiske stemmerettskampen som var svært uglesett i den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen i Storbritannia, som mente de ødela for arbeidet for kvinners stemmerett gjennom sine metoder. Alliansens britiske medlemmer omtalte seg som «Law-Abiding Suffragists» for å markere distanse til suffragettene, og alliansens innflytelsesrike visepresident fra Storbritannia, den ledende britiske suffragistlederen [[Millicent Fawcett]], sørget for at kongressen i 1906 avslo søknad om medlemskap fra den radikale suffragetteorganisasjonen [[Women's Social and Political Union]].<ref>Liddington, s. 63</ref> Alliansen etablerte seg dermed tydelig som en del av den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen, som vektla konstruktivt samarbeid med myndighetene om reformer. I 1926 endret organisasjonen navn til International Alliance of Women for Suffrage and Equal Citizenship, og i 1946 ble navnet forkortet til bare International Alliance of Women.

I mellomkrigstiden var organisasjonen en av de tre store internasjonale «borgerlige» kvinne(saks)organisasjonene, ved siden av [[International Council of Women]] (ICW) og [[Internasjonal kvinneliga for fred og frihet]] (IKFF). Av disse var IWSA (IAW) mer progressiv og likestillingsorientert enn ICW, med likestilte politiske rettigheter som hovedsak. IWSA var samtidig relativt mer konservativ enn IKFF, med et klart liberalt tyngdepunkt. IAW var tradisjonelt dominert av velutdannede kvinner fra borgerskapet. Organisasjonens medlemmer var ofte tilknyttet liberale partier og bevegelser, men noen var også progressive konservative eller liberalkonservative. Organisasjonen ser tradisjonelt på kontakten med ledende politikere, regjeringer og siden også internasjonale organisasjoner som den mest effektive måten å arbeide for likestilling. IAW var dermed preget av en «ovenfra-og-ned-tilnærming, der eliten ses som de viktigste endringsagentene». Samtidig gjorde IAW krav på å være den internasjonale organisasjonen som snakket for alle kvinner.<ref name=Gerdov/>

For IAW er det liberale demokratiet en selvsagt forutsetning for bevegelsens arbeid; «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program» het det i IAWs tidsskrift ''International Women's News'' i 1946.<ref name=Gerdov/> IAW står i en liberal internasjonalistisk tradisjon, og slutten på andre verdenskrig markerte begynnelsen på en periode med et sterkt internasjonalt engasjement, spesielt i utviklingsland, under ledelse av den daværende presidenten, [[Hanna Rydh]] fra Sverige. Dette var delvis motivert av et ønske om å demme opp for kommunismen: «Det var oss eller kommunistene som ville organisere [kvinnene i] Midtøsten» skrev IAWs andre president [[Margery Corbett Ashby]].<ref name=Gerdov>{{cite journal |last1=Gerdov |first1=Christian |title=The ‘World-Embracing’ Hanna Rydh: An International Feminist (c. 1945–1964) |journal=NORA: Nordic Journal of Feminist and Gender Research |date=2022 |volume=30 |issue=1 |pages=7–19 |doi=10.1080/08038740.2021.1987981}}</ref> Under den kalde krigen var IAW dermed klart provestlig.<ref name=Haan>Francisca de Haan, ''Rosa Manus (1881–1942)'', s. 17, Brill, 2016, ISBN 9789004333185</ref>

Den norske [[Landskvindestemmeretsforeningen]] var blant organisasjonene som deltok i etableringen av IAW i 1904, og [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) arvet Landskvindestemmeretsforeningens medlemskap i 1937. NKF har vært representert i IAWs internasjonale styre med NKF-lederne [[Margarete Bonnevie]], [[Eva Kolstad]], [[Karin M. Bruzelius]] og [[Margunn Bjørnholt]]. Eva Kolstad var svært aktiv i IAW fra hun ble styremedlem i 1949 og frem til hun ble likestillingsombud i Norge i 1978, og som følge av engasjementet i IAW ble hun også valgt til [[FNs kvinnekommisjon]] (der hun ble nestleder) av statspartene etter å ha blitt nominert som felles kandidat av regjeringene i de nordiske landene.<ref>[http://kvinnesak.no/nkf-ledere/eva-kolstad/ Eva Kolstad]</ref>

Selv om alliansen oppstod som den liberale og progressive grenen av den borgerlige kvinnebevegelsen kan alliansens vekt på politisk og juridisk likestilling på et liberaldemokratisk grunnlag og informert av et menneskerettsperspektiv i moderne tid og i en feministisk kontekst forstås som et relativt konservativt ståsted sammenlignet med senere (radikale) kvinnebevegelser. Menneskerettsparadigmet som tidlig ble viktig for IAW ble også under den kalde krigen betraktet som ganske borgerlig, sett fra venstresidens ståsted. En studiebok utgitt av AKPs kvinneutvalg omtalte f.eks. IAWs norske medlem NKF som del av den borgerlige (og mer spesifikt borgerlig-liberale og borgerlig-progressive) feminismen og uttalte at «kvinnesaksbevegelsen har hele tida gått hånd i hånd med den borgerlig-liberale bevegelsen forøvrig og den har gjennomgått akkurat den samme utviklinga fra progressiv kamp til reaksjon».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Reis kampen blant arbeiderkvinnene | isbn = 8270941115 | utgivelsessted = | forlag = Oktober | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052308041 | side =78–79 }}</ref> IAW har også i sine arbeidsmetoder og organisasjonskultur vært preget av en konservativ stil, og vekten på konstruktivt samarbeid med myndigheter og internasjonale organisasjoner. Sentralstyremedlem i IAWs norske medlem NKF [[Aud Trætteberg]] oppsummerte i 1980 NKFs profil på denne måten:

{{Sitat|Det er kvinnesaksforeningen som representerer kontinuiteten i arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn. Vi har vært med i snart hundre år, og sitter inne med en bredere erfaring enn de nye kvinneorganisasjonene. Vi arbeider mer i det stille. De store aksjoner er ikke vår hovedarbeidsform [...] vi tror på langsiktig påvirkning gjennom kanaler som skole, arbeids- og næringsliv [...] [vi] snakker [ikke] så mye [om] feminisme i [vår] forening. Vi synes det blir for mye dyrking av det kvinnelige, en slags forherligelse av det ene kjønnet som kan skape unødige motsetningsforhold til menn. Vi legger oss på en mer moderat linje, vi forsøker heller å skaffe oss reell innflytelse. [...] mange av våre medlemmer sitter i viktige stillinger hvor de kan gjøre en innsats for kvinnesaken [...] vi er partipolitisk uavhengige, og samler medlemmer fra Høyre til SV. Det ekstremt radikale eller konservative finner man ikke i kvinnesaksforeningen. Vi er enige i de fleste saker som angår kvinner, det generelt politiske lar vi ligge.|[[Aud Trætteberg]]<ref name=Trætteberg1980>{{ Kilde bok | dato = 1980-03-08 | tittel = Adresseavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19800308_214_58_1?page=11 | side = 13 }}</ref>}}

==Politikk==
<!-- Utdyping/oppsplitting i arbeid: {{Hoved|Kvinnesaksbevegelsens idéhistorie}} -->

===Grunnsyn og prinsipper===
IAW arbeider for et likestilt samfunn på grunnlag av [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]]. Prinsippene for IAW slår fast at alle uansett kjønn «er født frie og uavhengige» med «rett til individuelle rettigheter og frihet», at «kvinnesak er menneskerettigheter» og at «menneskerettigheter er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=principles/> IAW står i en liberaldemokratisk tradisjon; i IAWs tidsskrift ''International Women's News'' het det i 1946 at «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program».<ref name=Gerdov/> IAW-president [[Marion Böker]] understreket i 2023 at det er viktig å forsvare demokratiske verdier.<ref name=boeker/>

===Politisk likestilling===
IAW ble grunnlagt for å kjempe for [[kvinners stemmerett]], og full, formell og reell politisk likestilling er fortsatt en av foreningens kjernesaker.

===Jenters og kvinners utdanning===
[[Jenters og kvinners utdanning]] var den første saken den liberale kvinnesaksbevegelsen arbeidet for på 1800-tallet, allerede før stemmerettssaken, og har alltid vært et viktig fokus for IAW og foreningens medlemsorganisasjoner. I tråd med IAWs økte vekt på [[utviklingsland]] fra midten av 1900-tallet har jenters og kvinners utdanning i utviklingsland blitt et stadig viktigere tema både for IAW-bevegelsen generelt og spesielt for den internasjonale paraplyorganisasjonen.

===Juridisk og økonomisk likestilling===
Juridisk og økonomisk kjønnslikestilling har vært kjerneområder for den liberale kvinnesaksbevegelsen siden 1800-tallet. I tråd med at IAW siden etterkrigstiden har fokusert mer på utviklingsland har IAW f.eks. arbeidet for å styrke kvinners rett til land og eiendom i utviklingsland.

===Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter===
Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er en annen kjernesak for IAW. Tradisjonelt viet ikke IAW dette temaet så stor oppmerksomhet, men det har blitt viktigere i løpet av [[etterkrigstiden]] og inn i det 21. århundre.

===Vold mot kvinner===
IAW støtter innsatsen mot vold mot jenter og kvinner, herunder konfliktrelatert vold og vold i nære relasjoner. IAW støtter videre innsatsen mot menneskehandel og strukturell ulikhet som tvinger kvinner ut i prostitusjon, men har vært tilbakeholden med å engasjere seg i den betente kriminaliseringsdebatten, et tema som er preget av stor uenighet mellom feminister og i (bl.a. kvinnerettslige) fagmiljøer.<ref>{{kilde bok |etternavn=Hellum |fornavn=Anne|forfatterlenke= Anne Hellum |etternavn2=Sandvik |fornavn2=Kristin Bergtora|etternavn3=Skilbrei |fornavn3=May-Len |forfatterlenke3=May-Len Skilbrei |redaktør-etternavn=Ikdahl |redaktør-fornavn=Ingunn|redaktør-lenke=Ingunn Ikdahl|tittel=Kjønn og rett: kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet |dato=2022 |utgiver=Cappelen Damm |side=361–391 |url=https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/164 |kapittel=Kjønn, makt og rett: Samfunnsfaglige perspektiver på og i kvinneretten}}</ref> IAW står i en [[liberal feminisme|liberalfeministisk]] og [[menneskerettigheter|menneskerettsorientert]] tradisjon og meningene spriker blant medlemsorganisasjonene. Noen av IAWs største og mest innflytelsesrike medlemsorganisasjoner som [[Deutscher Frauenring]] bruker f.eks. en terminologi med utgangspunkt i sexarbeideres menneskerettigheter,<ref name=frauenring/> og er gjennom sin tyske paraplyorganisasjon [[Deutscher Frauenrat]] tilsluttet et initiativ som arbeider mot kriminalisering.<ref>{{Kilde www |url =https://www.frauenrat.de/die-fachwelt-warnt-vor-einem-sexkaufverbot/|tittel =Die Fachwelt warnt vor einem Sexkaufverbot |besøksdato = 2024-03-25 |utgiver =[[Deutscher Frauenrat]]|dato = }}</ref> Ikke alle IAWs medlemsorganisasjoner har tatt et ståsted i dette spørsmålet, og synspunktene har også endret seg betydelig over tid i tråd med samfunnsutviklingen og i lys av at mange av medlemsorganisasjonene er svært gamle og ble etablert i en tid preget av andre holdninger; historisk har flere av medlemsorganisasjonene vært for kriminalisering av alle sider av prostitusjon, også det å være prostituert, for siden å gå inn for full avkriminalisering. Professor i kjønnsforskning og NKF-medlem [[Harriet Bjerrum Nielsen]] fremhevet kvinnesaksbevegelsens brede og liberale innretning og udogmatiske holdning til bl.a. debatter om porno og prostitusjon, og understreket – karakteristisk for mange i kvinnesaksbevegelsen – at hun ikke ønsket å «bli tvunget til å ta standpunkt» i slike debatter som hun «ikke mener noe om».<ref name=Aurdal>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20040308_36_57_1|tittel=Velger nye veier|dato=2004-03-08|fornavn=Martine|etternavn=Aurdal|verk=Klassekampen}}</ref> IAW har selv heller ikke engasjert seg så mye i temaet, ettersom politiske og økonomiske rettigheter har stått mer i forgrunnen. IAW er sterkt FN-orientert og IAWs relativt nøytrale tilnærming til debatten idag er også i tråd med tilnærmingen fra en rekke FN-organer, herunder [[UN Women]],<ref>{{Kilde www |url =https://www.passblue.com/2019/11/11/un-women-declares-its-neutrality-in-the-sex-trade-debate/ |tittel =UN Women Declares Its Neutrality in the Sex Trade Debate |besøksdato = 2024-03-02 |verk =Passblue |dato = }}</ref> og kan forstås som et «FN-orientert» perspektiv.

===Kjønns- og seksualitetsmangfold===
{{sitat|[[Kvenréttindafélag Íslands]] arbeider for ''alle'' kvinner – feminisme uten transkvinner er ikke feminisme (...) vi har en stor jobb foran oss for å skape en inkluderende, levende og mangfoldig feministisk bevegelse i Europa|[[Kvenréttindafélag Íslands]], IAWs islandske medlemsorganisasjon}}

IAWs prinsipper slår fast at kvinnesaksbevegelsens arbeid bygger på menneskerettighetene og at «menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=principles/> I tråd med dette uttalte IAW-president [[Marion Böker]] i ILGA-Europes podcast «Trans Inclusion in the Women's Movement» at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og hun advarte mot antidemokratiske krefter og krefter på ytre høyre som prøver å sette kvinners rettigheter opp mot minoriteters menneskerettigheter. Böker poengterte at det for kvinnesaksbevegelsen er avgjørende å distansere seg fra miljøer som sprer hat mot transpersoner og sa at transfiendtlige aktører som opptrer i feminismens navn ved nærmere ettersyn viste seg å være «[[Høyreekstremisme|høyrevridde]] og [[Rasisme|rasister]]».<ref name=boeker>{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/|work=The Frontline|publisher=ILGA-Europe |date=2023-03-31}}</ref>

Under [[FNs kvinnekommisjon|kvinnekommisjonsmøtet i FN]] (CSW) i 2021 arrangerte IAW og IAWs islandske seksjon [[Kvenréttindafélag Íslands]] (KRFÍ) et forum der Böker fra IAW-styret diskuterte hvordan kvinnesaksbevegelsen kan styrke feministisk og [[LHBT|skeiv]] solidaritet og motvirke «transfiendtlige stemmer [som] truer feministisk solidaritet», sammen med Mridul Wadhwa, en av lederne i krisesenterbevegelsen i Storbritannia.<ref name=kvenrett2>{{cite web |title=Transfeminism and the Women's Movement |date=2021-03-15|url=https://kvenrettindafelag.is/en/transfeminism-and-the-womens-movement/ |publisher=[[Kvenréttindafélag Íslands]] |access-date=2022-01-01}}</ref> KRFÍ har uttalt at kvinnesaksbevegelsen arbeider for «kvinners rettigheter og likestilling av alle kjønn i alle deler av samfunnet» og «for ''alle'' kvinner – feminisme uten transkvinner er ikke feminisme (...) vi har en stor jobb foran oss for å skape en inkluderende, levende og mangfoldig feministisk bevegelse i Europa».<ref name=kvenrett>{{cite web |title=Mission Statement |url=https://kvenrettindafelag.is/en/about-us/mission-statement/|publisher= [[Kvenréttindafélag Íslands]]|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220107052436/https://kvenrettindafelag.is/en/about-us/mission-statement/|archivedate=2022-01-07|access-date=2022-01-07}}</ref><ref>{{cite web |title=IWRA works for the rights of all women |url=https://www.facebook.com/kvenrettindafelag/posts/4120458374714268 |publisher=[[Kvenréttindafélag Íslands]] |access-date=2021-11-28}}</ref> IAWs danske medlemsorganisasjon, [[Dansk Kvindesamfund]], har uttalt at foreningen tar [[homofobi]] og [[transfobi]] svært alvorlig og at «vi støtter op om alle initiativer der fremmer homo- og transkønnedes rettigheder (...) vi ser LGBTQA som nære allierede i kampen mod ulighed og vi kæmper sammen for et samfund, hvor køn og seksualitet ikke på nogen måde skal kunne begrænse et individ».<ref name=danskkvindesamfund>{{cite web |title=Køn, sex og seksualitet |url=https://danskkvindesamfund.dk/dansk-kvindesamfunds-abc/koen/|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220105182353/https://danskkvindesamfund.dk/dansk-kvindesamfunds-abc/koen/|archivedate=2022-01-05 |publisher=[[Dansk Kvindesamfund]]|access-date=2022-01-05}}</ref>

[[Deutscher Frauenring]], en av IAWs største medlemsorganisasjoner, krever «styrking av forebyggende tiltak, økt bevissthet og kompetansehevende tiltak mot kjønnsspesifikk vold fra et interseksjonelt perspektiv, tilgang til krisesentre også for transkvinner, utbygging av transinkluderende trygge rom for sexarbeidere, obligatoriske kurs for politi, påtalemyndigheter og dommere om transfiendtlig vold, konsekvent håndhevelse av den alminnelige likestillingsloven, avskaffelse av diskriminerende og stigmatiserende lovgivning som transseksualitetsloven og en transinkluderende feminisme».<ref name=frauenring>{{Kilde www  |url =https://deutscher-frauenring.de/wp-content/uploads/2021/11/PM_Transgender_Day_of_Remembrance_2021.pdf |tittel =Transgender Day of Remembrance – Internationaler Gedenktag für die Opfer von transfeindlicher Gewalt |utgiver =[[Deutscher Frauenring]] |dato =2021-11-20  |arkivurl=https://web.archive.org/web/20220119091241/https://deutscher-frauenring.de/wp-content/uploads/2021/11/PM_Transgender_Day_of_Remembrance_2021.pdf|arkivdato=2022-01-19}}</ref> Deutscher Frauenring engasjerer seg bredt for et inkluderende samfunn, og har understreket at høyreekstreme, konspirasjonsteoretiske miljøer truer demokratiet, jenter og kvinner i all sin mangfoldighet og marginaliserte grupper.<ref>{{Kilde www |url =https://deutscher-frauenring.de/wp-content/uploads/2023/09/neue-Einladung-18.09.pdf |tittel =„Demokratie unter Druck – Stärkung der feministischen Perspektive für eine gerechte und inklusive Gesellschaft“ |besøksdato = 2024-06-02 |utgiver =[[Deutscher Frauenring]] |dato = }}</ref> Deutscher Frauenring har uttalt at [[inkluderende språk]] som også tar hensyn til [[ikke-binære]] er viktig for kvinnesaksbevegelsen.<ref name=Frauenring2024>{{Kilde www |url =https://deutscher-frauenring.de/geschlechterinklusive-sprache/ |tittel =Geschlechterinklusive Sprache |besøksdato = 2024-04-05 |utgiver =[[Deutscher Frauenring]] |dato = }}</ref> IAWs medlemsorganisasjoner har stilt seg positive til innføringen av et [[tredje kjønn]] i lovgivningen i de landene hvor dette har vært foreslått, og [[Kvenréttindafélag Íslands]] har f.eks. utgitt en rapport om likestilling av ikke-binære på Island.<ref>{{Kilde www  |url =https://kvenrettindafelag.is/en/being-non-binary-in-iceland-how-is-gender-equality-for-non-binary-people/ |tittel =Being non-binary in Iceland: How is gender equality for non-binary people? |besøksdato = 2022-11-08 |utgiver =[[Kvenréttindafélag Íslands]] |dato = }}</ref>

==Symboler==
[[File:Insigne van de Wereldbond voor Vrouwenkiesrecht, NG-119.jpg|thumb|Gullfarget bånd brukt under Kvinnestemmerettsalliansens (IAWs) konferanse i Amsterdam i 1908. Gul/gull er den liberale kvinnesaksbevegelsens og kvinnestemmerettsbevegelsens tradisjonelle hovedfarge og kvinnesakens eldste symbol.]]
Alliansen tok ved etableringen gull som farge, etter forbilde av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA. [[Solsikke#Som symbol|Solsikken]] og fargen gull er kvinnesakens og kvinnestemmerettsbevegelsens eldste symboler, og ble brukt av amerikanske liberale kvinnesaksforkjempere fra 1867. Gjennom alliansens innflytelse ble gull og hvitt den etablerte, borgerlige kvinnestemmerettsbevegelsens fremste farger internasjonalt. Gull og hvitt ble også brukt av den norske kvinnesaksbevegelsen fra 1894, også etter amerikansk forbilde.

{{sitat|Farger var viktige i ikonografien i stemmerettsbevegelsen. Bruken av fargen gull begynte med Elizabeth Cady Stanton og Susan B. Anthonys kampanje i Kansas i 1867 og stammet fra fargen til solsikken, Kansas' delstatssymbol. Suffragister brukte gullfargede pins og bånd, og gule roser, for å symbolisere sin sak. I 1876, under hundreårsjubileet for [[USAs uavhengighetserklæring]], bar kvinner gule bånd og sang sangen 'The Yellow Ribbon'. I 1916 arrangerte suffragister 'Den gylne veien' på det demokratiske landsmøtet; for å komme til kongresshallen måtte delegatene passere en linje med kvinner som strakk seg flere kvartaler, kledd i hvitt med gylne bånd og gule paraplyer, og hundrevis av meter med gyllen girlander. Gull symboliserte også [[Opplysningstiden|opplysning]], det erklærte målet for USAs liberale (mainstream) stemmerettsbevegelse|''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary''<ref>Cheris Kramarae og Paula A. Treichler (red.), ''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary'', Pandora Press, 1992</ref>}}

==Presidenter==
#[[Carrie Chapman Catt]] (USA) 1904–1923
#Dame [[Margery Corbett Ashby]] (Storbritannia) 1923–1946
#[[Hanna Rydh]] (Sverige) 1946–1952
#[[Ester Graff]] (Danmark) 1952–1958
#[[Ezlynn Deraniyagala]] (Sri Lanka) 1958–1964
#[[Begum Anwar Ahmed]] (Pakistan) 1964–1970
#[[Edith Anrep]] (Sverige) 1970–1973
#[[Irène de Lipkowski]] (Frankrike) 1973–1979
#[[Olive Bloomer]] (Storbritannia) 1979–1989
#[[Alice Yotopoulos-Marangopoulos]] (Hellas) 1989–1996
#[[Patricia Giles]] (Australia) 1996–2004
#[[Rosy Weiss]] (Østerrike) 2004–2010
#[[Lyda Verstegen]] (Nederland) 2010–2013
#[[Joanna Manganara]] (Hellas) 2013–2020
#[[Cheryl Hayles]] (Canada) 2020–2021
#[[Marion Böker]] (Tyskland) 2021–2022
#[[Alison Brown]] (USA) 2022–

==Medlemsorganisasjoner==
{{Col-begin}}
{{Col-1-of-2}}
;Fulle medlemmer
*Association des femmes de l’Europe Méridionale, {{flag|Frankrike}}
*[[All India Women's Conference]], {{flag|India}}
*[[All Pakistan Women's Association]], {{flag|Pakistan}}
*Association Suisse pour les Droits de la Femme, {{flag|Sveits}}
*Bangladesh Mahila Samity, {{flag|Bangladesh}}
*CILAF-LFDF, {{flag|Frankrike}}
*Coterie of Social Workers, {{flag|Trinidad og Tobago}}
*Country Women’s Association of India, {{flag|India}}
*[[Dansk Kvindesamfund]], {{flag|Danmark}}
*[[Deutscher Frauenring]], {{flag|Tyskland}}
*[[Deutscher Staatsbürgerinnen-Verband]], {{flag|Tyskland}}
*Fédération des Femmes Burkinabe, {{flag|Burkina Faso}}
*Frauen Netzwerk für Frieden, {{flag|Tyskland}}
*[[Fredrika Bremer-förbundet]], {{flag|Sverige}}
*Hoda Chawari Association, {{flag|Egypt}}
*Israel Federation of WIZO, {{flag|Israel}}
*[[Kvenréttindafélag Íslands]], {{flag|Island}}
*[[Nihon Fujin Yūkensha Dōmei]] (League of Women Voters of Japan), {{flag|Japan}}
*Ligue Hellénique pour le Droits des Femmes, {{flag|Hellas}}
*Lithuanian Women’s Society, {{flag|Litauen}}
*Lucy Stone League, {{flag|USA}}
*Mauritius Alliance of Women, {{flag|Mauritius}}
*Nederlandse Vereniging voor Vrouwenbelangen, {{flag|Nederland}}
*[[Norsk Kvinnesaksforening]], {{flag|Norge}}
*Pancyprian Movement Equal Rights & Equal Responsibilities, {{flag|Kypros}}
*Sri Lanka Women’s Conference, {{flag|Sri Lanka}}
*Union of Kuwaiti Women’s Associations, {{flag|Kuwait}}
*Unioni Naisasialiito Suomessa Ry, {{flag|Finland}}
*Women's Electoral Lobby, {{flag|Australia}}
*Zambia Alliance of Women, {{flag|Zambia}}

{{Col-2-of-2}}
;Assosierte medlemmer
*Alliance of Women of Serbia, {{flag|Serbia}}
*Action Sociale pour le Développement Intégral de la fille et de la femme congolaise, {{flag|Den demokratiske republikken Kongo}}
*Association pour le Planning Familial et l’Epanouissement de la Femme, {{flag|Mali}}
*Autonomes FRAUENzentrum, {{flag|Østerrike}}
*Bali Women’s Union of Farming Groups, {{flag|Kamerun}}
*Croatian Alliance of Women IWAD, {{flag|Kroatia}}
*Egyptian Society for the Development of Local Communities, {{flag|Egypt}}
*Fédération de Femmes pour la Paix et le Développement, {{flag|Den demokratiske republikken Kongo}}
*Femmes rurales contre la violence et les maladies sexuellement transmissibles, {{flag|Den demokratiske republikken Kongo}}
*Fund for Women in Asia, {{flag|USA}}
*Josephine Butler Society, {{flag|Storbritannia}}
*La Colombe (organization)|La Colombe, {{flag|Togo}}
*[[League of Women Voters of Victoria]], {{flag|Australia}}
*Metro Manila Council of Women Balikatan, {{flag|Filippinene}}
*Mmabatho Foundation Women’s Development, {{flag|Sør-Afrika}}
*ONG-SAPHTA, {{flag|Niger}}
*Platform of Women’s Empowerment and Rights, {{flag|Bangladesh}}
*Promo Femmes/Développement Solidarité, {{flag|Burkina Faso}}
*Saroj Nalini Dutt Memorial Association, {{flag|India}}
*Slum Aid Project, {{flag|Uganda}}
*Sri Lanka Women’s Association UK, {{flag|Storbritannia}}
*Union of Australian Women (Victoria) Inc., {{flag|Australia}}
*Women’s Comfort Corner, {{flag|Zimbabwe}}
*Women’s Rights Movement of the Philippines, {{flag|Filippinene}}
{{Col-end}}

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.womenalliance.org International Alliance of Women]

{{Den liberale kvinnesaksbevegelsen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Internasjonale ikke-statlige organisasjoner]]
[[Kategori:Ideelle organisasjoner]]
[[Kategori:Feminisme]]
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere| ]]
[[Kategori:Organisasjoner med generell konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]