Redigerer Interessekontor

'''Interessekontor''' er et begrep fra mellomkrigstiden om andelslag eller samvirkelag. [[Fagbevegelsen]] opprettet interessekontorer både i store private foretak og i flere statlige og kommunale forvaltningsenheter.

==Historie==
Hensikten med Interessekontorene var å skaffe medlemmene økonomiske fordeler basert på store felles innkjøp og mulighet for kjøp på avbetaling. Interessekontorer ble blant annet opprettet i [[Norsk Hydro]] og [[Telegrafverket]]. Andre tilsvarende etableringer brukte Personellservice som betegnelse. 

===Andelslaget Telegraf- og telefontjenestemennenes Interessekontor og salgslag (1938)===
Forsyningssituasjonen under andre verdenskrig var vanskelig, og Telegrafverkets fagforeninger konsentrerte seg om å skaffe medlemmene matvarer. Det ble gjort avtaler om leveranse av poteter og grønnsaker, saltet fisk og tran og brensel. Telegrafverket innvilget tillatelse til å sende 50 telegrafansatte på vedhogst i en måned. Skogeiere solgte ved på rot. Salg av kjøtt ordnet man gjennom leveranse fra griseoppdretter mot at medlemmene skaffet skyller til å fore opp grisene med. Interessekontoret drev butikk i Tollbugaten 23 i Oslo med salg av amerikanske uniformer, vinterfrakker, hermetikk, toalettartikler og såpe, seinere også tobakk og kioskvarer. 

===Innføring av EDB===
I etterkrigstiden fikk salg av egne varer og organisering av avbetalingshandel redusert betydning i takt med at forbrukersamfunnet utviklet seg. Det nye satsingsområdet for interessekontorene ble utviklingen av spare- og lånekasser. Innføring av [[hullkortsystemer]] og elektronisk databehandling, [[EDB]],  på 1960-tallet gjorde det mulig å foreta automatiske lønnstrekk. Medlemmene fikk tilbud om kjøpe- og kredittkort. Interessekontorene i Jernbanen, Posten og Forsvaret var først ute med sparetrekkordninger og muligheter for lån. 

===Omdanning til sparebanker=== 
Etter avklaringer med Bankinspeksjonen ble det slått fast at interessekontorenes omdanning til sparebanker ikke var i strid med forretningsbankloven, men de opererte i et lovtomt rom. Det ble viktig å legge driften av spare- og lånevirksomheten så nær opp til regelverket for bank som mulig, men samtidig uten å krenke banklovgivningen. 

===TeleSpar===
I årsskiftet 1985/86 skiftet Televerkets andelslag navn til A/L Interessekontoret TeleSpar.  Strategiske valg tidlig på 1990-tallet førte fram mot opprettelse av en ren sparebank. Ved utgangen av år 2000 var innskuddene ca 1 milliard kroner og i mai 2003 ble Fornebubanken etablert.

==Litteratur==
*Welgaard, Sverre (2011). ''Fornebubanken – fra interessekontor til sparebank''. Telemuseet ISBN 9788291335407.
*NOU 1998/14

{{Kategori: Arbeidsliv}}