Redigerer Instrumentflygeregler

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:IFR-Flug.jpg|mini|{{byline|Olga Ernst}}]]
'''Instrumentflygeregler''' ('''IFR''', fra [[engelsk]] ''instrument flight rules'') er en rekke krav i luftfartsbestemmelsene som må være tilfredsstilt for å kunne gjennomføre flyginger under instrumentforhold (''instrument meteorological conditions - IMC''). Disse bestemmelsene finnes i blant annet ''Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL) [https://luftfartstilsynet.no/lover-og-regler/bsl-d/forskrift-om-luftfartsoperasjoner-bsl-d-1-1/ D 1-1 Forskrift om luftfartsoperasjoner] og [https://luftfartstilsynet.no/lover-og-regler/bsl-f/forskrift-om-lufttrafikkregler-og-operative-prosedyrer/ BSL F 1-1 Forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer].'' I tillegg gjelder krav til at [[Flyger|flygerne]] må være sertifisert og kvalifisert i henhold til relevante krav i ''[https://luftfartstilsynet.no/lover-og-regler/bsl-c/forskrift-om-sertifisering-av-besetningsmedlemmer/ BSL C 1-1 Forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer]'' og luftfartøyet må være [https://www.easa.europa.eu/en/regulations/initial-airworthiness sertifisert] og [https://luftfartstilsynet.no/lover-og-regler/bsl-b/forskrift-om-kontinuerlig-luftdyktighet-mv.-vedlikeholdsforskriften/ vedlikeholdt] etter relevante bestemmelser.

Flyging i henhold til instrumentflygeregler betyr at flygebesetningen kan navigere trygt kun basert på instrumentindikasjoner i [[førerkabin]]en og på kommunikasjon med [[Lufttrafikktjeneste|lufttrafikktjenesten]]. Det betyr at en kan fly i nesten «all slags vær» og under alle [[Mørke|lysforhold]]. Oftest er det i praksis værforholdene på startsted, [[Instrumentinnflygning|ankomststed]] eller på nødvendige reservelandingsplasser som er begrensningen for når flyging kan foregå. Værforholdene under resten av flygingen (i underveisfasen) spiller mindre rolle, unntatt når det er spesielle forhold som for eksempel svært kraftig [[turbulens]], [[ising]] eller [[tordenvær]].  

Luftfartsregelverket stiller krav om at flyginger må skje etter IFR når værforholdene tilsier det, når type [[Kontrollert luftrom|luftrom]] krever det og i en del tilfeller om [[Natt|natten]]. Passasjerflyging med betalende passasjerer skjer av sikkerhetsgrunner normalt som IFR flyging uansett vær og lysforhold.

Under IFR flyging [[Flynavigasjon|navigerer luftfartøy]] etter radionavigasjonshjelpemidler som baserer seg på bakkestasjoner som [[NDB]], [[VHF-peileutrustning|VOR]] og [[DME]] (sivilt), og [[TACAN]] (militært). Etterhvert har navigasjon basert på satellittnavigasjon (GNSS) med [[Global Positioning System|GPS]] (amerikansk) og/eller [[GLONASS]] (russisk) blitt stadig mer utbredt. For å vise egen posisjon og forhindre sammenstøt mellom luftfartøy og mellom luftfartøy og bakken er det krav om utstyr som [[Transponder|radartransponder]], [[Transponder|antilkollisjonsutstyr]] (ACAS) og [[Kontrollert flyvning inn i terreng|terrengvarslingsutstyr]] (TAWS). I [[kontrollert luftrom]] er IFR flyginger pålagt å melde inn flygeplan før flyging og blir underlagt [[flygekontrolltjeneste]].

I tillegg til å navigere til og fra selve posisjonen til navigasjonshjelpemidlene, er det definert såkalte [[veipunkt]] / IFR-meldepunkter definert ut fra retning og avstand fra et navigasjonshjelpemiddel og/eller ut ifra punktets geografiske posisjon ut ifra lengde- og breddegrader. Slike meldepunkter får sin egen 5 bokstavbetegnelse som er et ord som er fonetisk enkelt, klart og lett å forstå på [[flyradio]]en. Omkring Gardermoen finnes SUMAK (på svenskegrensen ved Chalottenberg), MOSAS og KOLAB (ved Helgøya i Mjøsa) og (ved Meråker:) MERAK.

Alternativet til IFR flygereglene er [[VFR]], visuelle flygeregler. De definerer blant annet hvor godt været må være for slik flyging ved å beskrive hvor langt fartøyet må være unna skyer i ulike luftromsklasser.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lufttrafikktjeneste]]