Redigerer Institutt for fredsforskning

{{Infoboks firma}}
'''Institutt for fredsforskning''' ([[engelsk]]: ''Peace Research Institute Oslo''; '''PRIO''') er et frittstående [[samfunnsvitenskap]]elig forskningsinstitutt i [[Oslo]] organisert som en privat stiftelse. Det ble grunnlagt i [[1959]] av [[Johan Galtung]] og en gruppe andre norske forskere. Galtung etablerte også tidsskriftet ''[[Journal of Peace Research]]'', som redigeres ved PRIO. Siden [[2005]] har PRIO holdt til på den tidligere [[gassverktomta]] i [[Oslo]].

==Historie==
[[Fil:Johan Galtung - Trento.JPG|thumb|[[Johan Galtung]], PRIOs grunnlegger og første direktør, regnes som grunnlegger av [[freds- og konfliktforskning]]en]]
En gruppe yngre norske samfunnsforskere med [[Johan Galtung]] i spissen tok initiativ til etableringen av Institutt for fredsforskning i 1959. I tillegg til Galtung var [[Ingrid Eide]], [[Erik Rinde]] og [[Mari Holmboe Ruge]] sentrale i grunnleggelsen av Institutt for fredsforskning. Instituttet var opprinnelig en avdeling ved [[Institutt for samfunnsforskning]], og ble et uavhengig institutt i [[1966]]. Instituttet bidro til utviklingen av [[freds- og konfliktforskning]]en internasjonalt.<ref>David P. Barash, Charles P. Webel, ''Peace and Conflict Studies'', s. 26, SAGE Publications, 2013, ISBN 1483315827</ref>

PRIO er en privat [[stiftelse]], styrt av et styre bestående av sju medlemmer. Styret består av to PRIO-ansatte, to medlemmer som er utpekt av [[Norges forskningsråd]], ett medlem utpekt av Institutt for samfunnsforskning, ett medlem utpekt av [[Universitetet i Oslo]] og ett medlem utpekt av [[Nordic International Studies Association]] (NISA). Instituttet har ingen forbindelse med [[Det Norske Nobelinstitutt]], [[Nobels Fredssenter]] eller [[Oslosenteret for fred og menneskerettigheter]].

PRIO har vært ledet av: [[Johan Galtung]] (1959–69), [[Asbjørn Eide]] (1970, 1980-81), [[Helge Hveem]] (1971), [[Nils Petter Gleditsch]] (1972, 1977–1978), [[Kjell Skjelsbæk]] (1973–1974), [[Ole Kristian Holthe]] (1975–1976), [[Tord Høivik]] (1979–1980, 1984–1986), [[Marek Thee]] (1981–1983), [[Sverre Lodgaard]] (1986–1992), [[Hilde Henriksen Waage]] (konst. 1992–1993), [[Dan Smith (fredsforsker)|Dan Smith]] (1993–2001), [[Stein Tønnesson]] (2001–2009), [[Kristian Berg Harpviken]] (2009–2017) og [[Henrik Urdal]] (fra 2017). Etter at Johan Galtung gikk av som direktør, ble instituttets leder i mange år valgt av staben for ett år av gangen. I 1986 ble dette endret slik at direktøren kunne sitte i to treårsperioder og fra 1993 i inntil to fireårsperioder.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Ny direktør ved Institutt for fredsforskning|publikasjon=Universitetsavisa.no|dato=20. februar 2017|}}</ref> Torunn Lise Tryggestad er assisterende direktør. Leder for [[Centre for the Study of Civil War]] (CSCW) var [[Scott Gates]] (2003–2012).

PRIOs første styreleder var [[Erik Rinde]] (1966–79), direktør for [[Institutt for samfunnsforskning]]. Han ble etterfulgt av [[Torstein Eckhoff]] (1979–1986), [[Bernt Bull]] (1987–1994), [[Frida Nokken]] (1995–2000), [[Helge Pharo]] (2000–2003), [[Øyvind Østerud]] (2004–2006), [[Bernt Aardal]] (2007–2016), [[Åslaug Haga]] (2016–2020) og [[Trine Skei Grande]] (fra 2020).

== Forskning og finansiering==
Instituttets mål er, i henhold til vedtektene, forskning om betingelsene for fredelige forbindelser mellom nasjoner, grupper og individer. Forskningen er tverrfaglig, med utgangspunkt i en rekke ulike disipliner innenfor [[samfunnsvitenskap]] og [[humaniora]], inkludert [[statsvitenskap]], [[sosiologi]], [[sosialantropologi]], [[psykologi]], [[rettsvitenskap]], [[geografi]], [[historie]], [[religionshistorie]] og [[filosofi]]. Resultatene av forskningen publiseres fortrinnsvis i [[Fagfellevurdering|fagfellevurderte]] akademiske [[tidsskrift]]er. Instituttets stab er og har alltid vært utpreget internasjonalt sammensatt, og arbeidsspråket har fra starten i 1959 i stor grad vært [[engelsk]].

Institutt for fredsforskning finansieres hovedsakelig gjennom basisbevilgning og prosjektmidler fra [[Norges forskningsråd]] og bevilgninger fra [[Utenriksdepartementet]] og [[Forsvarsdepartementet]]. Instituttet får også midler fra internasjonale organisasjoner som [[EU]] og [[Verdensbanken]], og fra private aktører. Fra [[2003]] til [[2012]] var PRIO vertskap for [[Centre for the Study of Civil War|Senter for borgerkrigsstudier]] (CSCW), et [[senter for fremragende forskning]] finansiert av forskningsrådet.

Instituttet har en grunnbevilgning på om lag 15% av årsbudsjettet, som nå ytes gjennom Norges forskningsråd. Resten er prosjektfinansiering. De to største bidragsyterne til prosjekter er [[Norges forskningsråd]] og [[Utenriksdepartementet]]. Av andre bidragsytere kan nevnes [[Den europeiske union]], [[Verdensbanken]], private aktører i inn- og utland og [[Forsvarsdepartementet]].

Instituttet driver også PRIOs Kyprossenter i [[Nikosia]] på [[Kypros]]. Gjennom forskning, nettverk, prosjekter og dialogfora oppmuntrer Kyprossentret til samarbeid mellom gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter og arbeider for å styrke det regionale samarbeidet i det østlige Middelhavet generelt.

Staben består av omkring 100 fulltidsforskere og støttefunksjoner. I tillegg er det forskere med deltidstilknytning til PRIO, gjesteforskere, praktikanter og studenter. PRIO samarbeider med [[Universitetet i Oslo]] og [[NTNU]] om en tverrfaglig forskerskole i freds- og konfliktstudier (på doktorgradsnivå).

PRIO eier og redigerer også to internasjonale tidsskrifter, [[Journal of Peace Research|''Journal of Peace Research'']] (redaktører [[Gudrun Østby]] og [[Sebastian Schutte]]) og [[Security Dialogue|''Security Dialogue'']] (redaktør Mark B. Salter). Begge utgis av [[SAGE Publications]]. I tillegg er PRIO vertskap for redaktørene for tidsskriftene [[Journal of Military Ethics|''Journal of Military Ethics'']] (redaktør [[Henrik Syse]]) og [[International Area Studies Review|''International Area Studies Review'']] (redaktør [[Scott Gates]]).

==PRIO Annual Peace Address==
Fra 2010 har PRIO arrangert ''PRIO Annual Peace Address'', som har til hensikt å øke debatt, oppmerksomhet og forståelse for  krig og fred. Så vel forskere som andre mennesker med sterke synspunkter om fredsrelaterte spørsmål inviteres. Tanken er blant annet å utfordre forskningsmiljøene og by på nye og uvante perspektiver på krig og fred.

* 2010: [[Jon Elster]]: ''Justice, Truth, Peace''
* 2011: [[John Lewis (politiker)|John Lewis]]: ''The Role of Nonviolence in the Struggle for Liberation''
* 2012: [[Azar Gat]]: ''Peace for Our Time?''
* 2013: [[Jody Williams]]: ''The Power of Global Activism''
* 2014: [[Paul Collier]]: ''Civil Conflict: What are the Current Risks, and What are the Realistic Solutions?''
* 2015: [[John Mueller]]: ''The Dangers of Alarmism''
* 2016: [[Francesca Borri]]: ''The Journalistic Contribution to Peace''
*2017: [[Obiageli Ezekwesili]]: ''Education and Peace''
*2018: [[Debarati Guha-Sapir]]: ''The Epidemiology of Armed Conflicts''
*2019: [[Steven Pinker]]: Enlightenment Now!
*2020: [[Hajer Sharief]] og [[Ilwad Elman]]: Youth and Peacebuilding
*2021: [[Jeffrey D. Sachs]]: Why We Must Avoid a New Cold War – And How to Do It
*2022: [[Srdja Popović]]: Democracy in Peril – Defending It through Non-violence
*2023: [[Nima Elbagir]]: Disinformation Wars – Impacting Policy in a Post-truth World

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Institutt for fredsforskning (PRIO)]]
[[Kategori:Forskningsinstitutter i Norge]]