Redigerer Institutt for energiteknikk

{{Infoboks organisasjon
| stiftet = [[25. september]] [[1953]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.ife.no/no/ife/detaljer/ife/vedtekter |tittel=Vedtekter |besøksdato=2014-06-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140329063506/http://www.ife.no/no/ife/detaljer/ife/vedtekter |arkivdato=2014-03-29 |url-status=død }}</ref>
| ledertittel = Adm.dir.
| leder = [[Nils Morten Huseby]]
| virkeområde = [[Norge]]
| undergrupper = [[IFE Venture AS]]
}}
[[Fil:Haldenreaktoren.jpg|thumb|[[Haldenreaktoren]] var et forskningsverktøy for blant annet utvikling av kjernekraftsikkerhet.]]
[[Fil:Visualisering-1200pix.jpg|thumb|IFE har en egen avdeling for Visualiseringsteknologi. Denne teknologien brukes blant annet til design og evaluering av kontrollrom i kjernekraftverk, olje/gass og romfart.]]
'''Institutt for energiteknikk''' ('''IFE''') ble etablert i 1948 som Institutt for atomenergi (IFA), og fikk i 1980 dagens navn.

IFE har sitt hovedkontor på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] og en nesten like stor avdeling i [[Halden]] i [[Østfold]]. Instituttet har ca. 730 ansatte fra 35 land, i Halden og på Kjeller. Instituttets administrerende direktør er Nils Morten Huseby. 

IFE driver blant annet forskning på følgende områder:  [https://ife.no/forskning/fornybar-energi/ fornybar energi]-, [[miljøteknologi]] og [[fysikk]] (Kjeller),
[[nukleærteknologi]] (Kjeller) og [[petroleumsteknologi]] (Kjeller). I Halden er virksomheten spesialisert innen kjernekraft og digitalisering.  

I Halden er IFE sine satsingsområder anvendt data science, anvendt nukleærvitenskap, kontrollrom og interaksjonsdesign, menneske og automasjon, menneskesentrert digitalisering, risiko, sikkerhet og sikring samt virtuell og utvidet virkelighet. IFE har sammen med partnere startet [https://www.smartinnovationnorway.com/cluster-for-applied-ai/medlemmer/ AI-klyngen] og startet i 2020 det første årlige konferanseplattformen [https://www.aiplus.no/ AI+].  Haldenmiljøet er helt ledende i Norge på anvendt kunstig intelligens.  

IFE er også vertsorganisasjon for det internasjonale [[Haldenprosjektet]], med deltakere fra 19 medlemsland.

IFE har drevet to [[atomreaktor|forskningsreaktorer]]. Det ble i juni 2018 besluttet at forskningsreaktoren i Halden måtte legges ned etter 60 år. IFEs styre vedtok 25. april 2019 at også Jeep II-reaktoren på Kjeller stenges ut fra en helhetsvurdering av tekniske og økonomiske forhold. [[JEEP II]]-reaktoren på Kjeller hadde vært i drift siden 1967 og blitt brukt til banebrytende grunnforsking i fblitt brukt av forskere nasjonalt og internasjonalt innen fysikk, materialer, kreftmedisin og fornybar energi, samt atomnedrustning, mens [[Haldenreaktoren]] brukes til forskning på [[materialteknologi]] og kjernebrenselsikkerhet. Dermed er begge de norske atomreaktorene stengt. Norge går inn i en ny tid med nedbygging av det nasjonale atomprogrammet som startet i 1948. Staten etablerte Norsk nukleær dekommisjonering (NND) i 2018 som et forvaltningsorgan som på sikt skal overta ansvaret for samtlige nukleære anlegg og nedbyggingen.

== Historikk ==

I de første årene etter krigen satset Norge sterkt på atomforskning. [[Gunnar Randers]] startet den norske atomforskningen ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] allerede i 1946 sammen med [[Odd Dahl]]. Det skjedde med Stortingets godkjennelse. Flere forskere ønsket ikke at atomforskningen skulle foregå i militær regi. Forsvarsministeren, [[Jens Chr. Hauge]], støttet likevel prosjektet og sørget for tilstrekkelig finansiell støtte.<ref>[http://nifu.pdc.no/utskrift.php?seks_id=6352&sid=5935 Forskningspolitikk 2/2006] {{Wayback|url=http://nifu.pdc.no/utskrift.php?seks_id=6352&sid=5935 |date=20060825063024 }}</ref>

Institutt for atomenergi (IFA) ble i 1948 etablert som en sivil avlegger fra [[Forsvarets forskningsinstitutt]] med [[Gunnar Randers]] som direktør frem til [[1970]]. I perioden 1947-51 fikk denne forskningen mer offentlig støtte enn all annen naturvitenskapelig forskning. Norges første atomreaktor (JEEP) stod klar på Kjeller i 1951. På det tidspunktet var det bare stormaktene [[USA]], [[England]], [[Frankrike]], [[Sovjet]] og [[Canada]] som hadde atomreaktorer.

I [[1970]] ble over 1000 tønner radioaktivt avfall gravd ned på jordet ved siden av reaktorhallen. Disse ble gravd opp igjen i 2001<ref>{{Kilde www |url=http://www.ife.no/no/ife/avdelinger/stralevern/nyheter/overforingtilhimdalen |tittel=– Radioaktivt avfall til Himdalen |besøksdato=2013-10-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131031225435/http://www.ife.no/no/ife/avdelinger/stralevern/nyheter/overforingtilhimdalen |arkivdato=2013-10-31 |url-status=død }}</ref> etter påtrykk fra miljøbevegelsen. Tønnene ble så fraktet til langtidslagring i avfallsdeponiet i [[Himdalen]] i [[Aurskog-Høland]].

På 1980-tallet gjennomgikk IFE en omstilling med ny programprofil. Bevilgningene fra staten gikk ned, mens egen omsetning økte med inntekter fra oppdragsforskning og kommersialisering. Petroleumsforskning, fornybar energi, kontrollromsteknologi og menneske-maskin-kommuniksjon var blant noen av områdene som vokste i denne perioden.
  
Fra [[1990-tallet]] fikk IFE en ledende posisjon innenfor norsk energi- og miljøforskning, med fokus på områdene hydrogenlagring, miljøteknologi, solenergi og fornybare energisystemer.

I tilknytning til reaktoren på Kjeller ble spillvannet tidligere sluppet ut i [[Nitelva]]. På begynnelsen av [[2000-tallet]] ble det hevdet i den lokale pressen at dette førte til økte krefttilfeller, men så langt har det ikke blitt påvist en sammenheng mellom utslipp og antall krefttilfeller.<ref>Nettavisen: ''[http://www.nettavisen.no/innenriks/article733273.ece Atomlekkasje på Kjeller]'', 9. august 2006</ref>

I [[2006]] måtte reaktoren JEEP-II stenges ned noen uker på grunn av en radioaktiv lekkasje inne i reaktorhallen. Driftsforstyrrelsen ble utredet<ref>[http://www.ife.no/filer/Nyhets-fil/Statens_straalevern_%20rapport/fss_download/Attachmentfile Driftsforstyrrelse ved JEEP II 09.09.2006]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, brev til Strålevernet, 09. november 2006</ref> og det ble konkludert med at den sannsynligvis skyldtes en lekkasje i rekombineringskretsen i eller nær en pumpe. Utslippet av radioaktivitet i denne forbindelse var svært lave. Det ble ikke målt utslipp med høyere verdier enn det som følger av normal drift.

IFE har på 2000-tallet satset tungt på [[solcelle]]forskning. Det nye solbygget på Kjeller, som sto ferdig i april [[2009]], har kostet rundt 50 millioner kroner, og er dermed en av de største investeringene IFE har gjort gjennom tidene. Ytterligere millioner kroner har blitt investert i avansert utstyr, med bidrag fra [[Forskningsrådet]] og industripartnere. ''Forskningssenter for Miljøvennlig Energi'' (FME)<ref>{{Kilde www |url=http://www.solarunited.no/ |tittel=www.solarunited.no |besøksdato=2021-03-20 |arkiv-dato=2019-09-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190907080351/http://www.solarunited.no/ |url-status=død }}</ref>, som senteret heter, skal jobbe med blant annet fremstilling og karakterisering av krystallinsk silisium, det viktigste materialet for fremstilling av solceller.<ref>IFE: [http://www.ife.no/ife_nyheter/2009/solcelle-fme Storsatsing på forskning innen solcelleteknologi] {{Wayback|url=http://www.ife.no/ife_nyheter/2009/solcelle-fme |date=20090813141724 }}, 17. februar 2009</ref>

== Kritikk om oppbevaring av atomavfall ==
I august 2019 publiserte [[Aftenposten]] en artikkel om [[Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet]]s kritikk om oppbevaringen av brukte uranbrenselsstaver i Jeep-1-stavbrønnen hos [[Institutt for energiteknikk]] (IFE) på Kjeller.

De 3,1 tonnene med uranbrenselsstaver ble opprinnelig lagret i stårlrør, som nå er delvis rustet i stykker. På 1980-tallet ble stavene satt i rustfrie beholdere, som nå er eneste barriere mot vanneksponering.
Bygningen som omslutter Jeep-1-stavbrønnen, har ifølge DSA ikke tilstrekkelige sikkerhetsbufre for å forebygge uhell og hindre utslipp av stråling til næromgivelsene.

I mars 2016 ba DSA om detaljerte katastrofeanalyser om strålefaren for naboer og ansatte ved brann eller eksplosjon ved et gammelt lager for uranbrensel. Men de har per dags dato ikke mottat analysen, og kritiserer IFE for å ikke ta dette alvorlig.

[[Frederic Hauge]] i miljøstiftelsen [[Bellona]] kritiserer også atomlagringen på Kjeller. 
Høsten 2018 ble IFE anmeldt til [[Politi- og lensmannsetaten|politiet]], både av Bellona og [[Aurskog-Høland kommune]], for ulovlig lagring av åtte tønner med flytende, syreholdig atomavfall i deponiet i Himdalen.

IFE vedgår at forholdene ikke er optimale, men mener uttalelsen fra DSA er overdrevet.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/xP76rl/I-dette-nabolaget-ligger-Norges-farligste-atomlager-Lagringsforholdene-kan-gi-fare-for-gasseksplosjon-og-selvantenning</ref>

==Forskningsjuks==
I 2019 varslet en ansatt om at det var [[Forskningsjuks|manipulert med forskningsresultater]] ved atomreaktoren i Halden. En granskning viste at varsleren hadde rett, og at minst fire store atomkraftkonsern hadde mottatt forskningsdata fra IFE som var manipulert.<ref>[https://www.nrk.no/osloogviken/stralevernmyndigheter-pa-tre-kontinenter-jakter-pa-spor-av-norsk-forskningsjuks-1.15034204]</ref>

IFE-direktør Nils Morten Huseby uttalte at granskningen hadde avdekket alvorlige forhold med risiko for sikkerhetsmessige og økonomiske konsekvenser. IFE hadde derfor besluttet å anmelde forholdet til [[Økokrim]].<ref>[https://www.nrk.no/osloogviken/melder-mulig-forskningsjuks-ved-reaktor-til-okokrim-1.15013930]</ref> Økokrim har besluttet å henlegge saken den 8. januar 2025. <ref>{{Kilde www|url=https://ife.no/okokrim-henlegger-anmeldelser/|tittel=Økokrim henlegger anmeldelser|besøksdato=2025-01-10|dato=2025-01-09|etternavn=jonasb|språk=nb-NO|verk=IFE}}</ref>

I den ferdige granskingsrapporten slo IFE fast at det foregikk omfattende forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden.<ref>[https://www.nrk.no/norge/atomreaktoren-i-halden_-slar-fast-omfattende-juks-1.15560066]</ref>

== Overføring av atomanleggene til staten ==
I tråd med Stortingsmeldingen [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20202021/id2784721/ «''Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall»'']'','' har staten tatt på seg oppdraget med å dekommisjonere IFEs atomanlegg. Staten vil ta over eierskapet til anleggene. I juli 2024, inngikk IFE og staten en avtale om overføring av anleggene og tilhørende personell til staten<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-side8/id3047727/|tittel=Staten og Institutt for energiteknikk inngår avtale om overføring av nukleære anlegg og personell til Norsk nukleær dekommisjonering|besøksdato=2024-07-16|dato=2024-07-02|fornavn=NFD|etternavn=Regjeringen|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>. Det er etaten [[Norsk nukleær dekommisjonering]] som får i oppdrag å dekommisjonere anleggene. Overføring av Haldenreaktoren og kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) gjennomføres 1. januar 2025<ref>{{Kilde www|url=https://ife.no/ny-maldato-for-overforing-av-haldenreaktoren-til-staten/|tittel=Ny måldato for overføring av Haldenreaktoren til staten|besøksdato=2024-07-16|forfattere=IFE|dato=21. desember 2023|forlag=IFE}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://dsa.no/sok/_/attachment/inline/e8d1a604-493f-433a-9ff3-e9df8eea5f75:7623aa46a57a31fa132b428cd69b6c84ea4ad493/33.4.3%20Forenklet%20SAR%20KLDRA.pdf|tittel=Forenklet Sikkerhetsrapport KLDRA-Himdalen|besøksdato=2024-07-16|forfattere=Norsk nukleær dekommisjonering|forlag=Norsk nukleær dekommisjonering}}</ref>. 

==Se også==
* [[Atomreaktor]]
* [[Norsk nukleær dekommisjonering]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ife.no Offisielt nettsted for IFE]
* [http://www.solarunited.no The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology] {{Wayback|url=http://www.solarunited.no/ |date=20190907080351 }}
* [https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/forskning-og-innovasjon/Norsk-atomavfall-og-atomanlegg/om-nukleare-anlegg-i-norge/id2484230/?expand=factbox2623062 Om nukleære anlegg i Norge]. regjeringen.no
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Institutt for energiteknikk| ]]
[[Kategori:Kjerneforskningsorganisasjoner]]
[[Kategori:Geovitenskapelige forskningsorganisasjoner]]
[[Kategori:Forskningsinstitutter i Norge]]
[[Kategori:Forskningsjuks]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1948]]
[[Kategori:Vitenskap i 1948]]