Redigerer Insentiv

Begrepet '''insentiv''' <ref>Tidligere var det vanligst å stave '''incentiv'''. Staving med c og s har [http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1996/Spraaknytt_1996_3/Rettskrivingsvedtak-1992-95/ vært sidestilt på norsk siden 1990-tallet]. Tidligere ofte synonymt med '''incitament''' på norsk</ref> brukes for å betegne noe som motiverer noen til å utføre en bestemt handling.

== Etymologi ==
Order insentiv kommer via [[Engelsk språk|engelsk]] fra [[latin]] ''incentivus'' («som angår tonen») ''incentus'', [[perfektum partisipp]] av ''incinere'' som betyr å «lyde, synge». Ordet kan i noen sammenhenger bety beveggrunn eller tilskyndelse.<ref>[http://ordbok.uib.no/INCENTIV incentiv] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/INCENTIV |date=20151222121632 }} i bokmåls og nynorskordboka</ref> Begrepet «motivasjonsfaktor» kan også brukes som synonym.

== Bruk av ordet ==
I dagligtale kan ordet insentiv benyttes om ulike goder. For eksempel kan ''lønnsbonus'' være et insentiv til å gjøre en bedre jobb, og ''medaljer'' til vinnerne være insentiv for å få deltakerne til å prestere i en idrettskonkurranse.

== Økonomiske insentiver ==
Analyse av hvordan insentiver påvirker personers atferd er et av de aller viktigste nøkkelbegrepene i [[økonomi]]faget, men er også sentralt i [[psykologi]], [[pedagogikk]] og andre [[samfunnsvitenskap]]er.

Økonomifaget har tradisjonelt hatt hovedvekt på betydningen av økonomiske insentiver for å forstå folks atferd, eller .<ref>Alexander W. Cappelen og Bertil Tungodden [https://www.magma.no/insentiver-og-innsats Insentiver og innsats] Magma 5/2012</ref>

Oversikt over noen vanlige typer økonomiske insentiver:<ref name="Routledge">{{cite book|last1=Dalkir|first1=Kimiz|title=Knowledge management in theory and practice|date=2013|publisher=Routledge}}</ref>
{| class="wikitable"
|-
!Type
!Forklaring
|-
|Økonomiske insentiver<!-- Remunerative incentives -->
|rowspan=2|at noen kan forvente en materiell belønning, ofte penger som mottytelse for å gjøre bestemte handlinger<ref name="Routledge"/>
|-
|Finansielle insentiver
|-
|Moralske insentiver
|er et bestemt valg er oppfattet som «det riktige eller etiske å gjøre». Enten fordi valget er regnet som positivt eller fordi det å gjøre det motsatte eller å la være å gjøre det oppfattes som galt. Personer som følger moralske insentiver føler eller forventer styrket selvfølelse, anerkjennelse eller beundring fra omgivelsene. Personer som handler i strid med moralske insentiver kan føle skyld eller fordømmelse fra omgivelsene.<ref name="Routledge"/>
|-
|Tvangsinsentiver <!-- Coercive incentives --> 
|forekommer dersom personer forventer at bestemte handlinger resulterer i (fysisk) maktbruk. Trussel om fengsling eller konfiskering av eiendeler er for eksempel tvangsinsentiver.<ref name="Routledge"/>
|-
|Naturlige insentiver
|Å utføre handlinger for å tilfredsstille nysgjerrighet, bidra til fysisk eller mental trening, redusere frykt, få beundring av andre eller bedrifte sannhetssøken, uten økonomisk belønning som motivasjon<ref>{{cite book|last1=McClelland|first1=David C.|title=Human Motivation|date=1987|publisher=CUP Archive}}</ref> 
|}


== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Offentlig politikk og private incitamenter | isbn = 8251830362 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = TANO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120206173 }}

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsvitenskapelig filosofi]]
[[Kategori:Mikroøkonomi]]
[[Kategori:Psykologi]]