Redigerer Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge

'''Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge''' foregikk mellom [[1901]] og [[1913]]. [[Stemmerett for kvinner]] ble et tema i [[Norge]] i [[1880-årene]], og stemmeretten for kvinner ble innført gradvis. Kvinner med skattbar [[inntekt]] fikk stemmerett ved [[kommunevalg]] i [[1901]], og stemmerett ved [[stortingsvalg]] i [[1907]]. Det ble innført kvinnelig stemmerett på like vilkår som menn ved kommunevalg i [[1910]] og så til slutt ved stortingsvalg i 1913. Norge var blant de første landene i verden til å innføre allmenn stemmerett for kvinner, etter [[New Zealand]] ([[1893]]) og [[Finland]] ([[1906]]).

== Bakgrunn ==
=== Utvidelser av stemmeretten for menn frem til 1900 ===
Frem til [[Stortingsvalget 1900]] hadde menn i Norge kvalifisert stemmerett. Grunnloven av 1814 gav stemmerett til menn over 25 år som hadde bodd i riket i minst fem år, og som enten var embetsmenn, selveiende bonde, hadde eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn fem år, var kjøpstadsborger eller eide fast eiendom i kjøpstad eller ladested til en verdi av minst 300 riksbankdaler; kun et fåtall av befolkningen tilhørte noen av disse kategoriene, og husmenn, arbeidere og tjenestefolk var utelukket fra å stemme. Personer som mente de var ''stemmerettskvalifiserte'' måtte oppsøke manntallsfører i sitt distrikt for å bli ''stemmeberettiget''. I perioden 1815–1882 var bare 5,21% av befolkningen stemmeberettiget.

I 1880- og 1890-årene ble det diskutert utvidelser av stemmeretten for menn, parallelt med diskusjonen om kvinnelig stemmerett. I 1885 fikk menn som betalte 500 kroner eller mer i skatt i distriktene eller 800 kroner eller mer i kjøpstedene og hadde bodd der en viss tid stemmerett, men bare dersom de ikke var tjenestefolk. I 1896 fikk menn allmenn stemmerett i kommunevalg. Allmenn stemmerett for menn ved stortingsvalg ble vedtatt i 1898, og [[Stortingsvalget 1900]] var det første valget der alle menn kunne stemme. Debatten om utvidelser av stemmeretten, og særlig innføringen av allmenn stemmerett, hadde en sterk sosial dimensjon ved siden av kjønnsdimensjonen.

=== Lovverk om kvinners stilling ===
Kvinner var i Norge [[Umyndiggjort|umyndige]] fra [[1604]], da [[Christian IVs Norske Lov]] bestemte at kvinner var underlagt [[verge]]mål. Kvinner var dermed underlagt sin fars myndighet frem til hun ble gift. I [[opplysningstiden]] på [[1700-tallet]] kom det nye idéer om at også kvinner skulle ha rettigheter på linje med menn. Disse idéene fikk i liten grad støtte i Norge, og da [[Grunnloven]] ble skrevet i [[1814]] var det ingen diskusjon om kvinners rettigheter. Mange mente økonomiske og politiske rettigheter til kvinner var imot naturens orden.

Etterhvert ble likevel enkelte lover som bedret kvinners rettigheter innført. Loven om at kvinner var underlagt verge gjaldt til [[1845]], da den ble erstattet av [[Lov om større myndighet for ugifte kvinner]]. I [[1854]] fikk døtre arverett på lik linje med sønner, og [[næringsfrihet]] for kvinner ble gradvis innført mellom [[1840]] og [[1870]]. Full økonomisk myndighet for ugifte kvinner ble innført i [[1863]], og for gifte kvinner i [[1888]], etter initiativ fra [[Søren Jaabæk]] ([[Venstre]]).<ref name=NH_Hagemann>, [[Gro Hagemann|Hageman, Gro]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/mennesker/1502-kvinneemansipasjon.html «Kvinneemansipasjon»]. ''[[Norgeshistorie.no]]'' Hentet 23. des. 2016.</ref> 

=== Kvinnebevegelsen i Norge ===
Fra [[1870-årene]] fikk [[kvinnebevegelsen]] større oppslutning. Den bestod først og fremst av ugifte [[middelklasse]]kvinner som var i arbeid, mange av dem som [[lærerinne]]r eller [[telegrafist]]inner. [[Dikter]]e og [[forfatter]]e som var en del av [[det moderne gjennombrudd]] (da [[Realisme (litteratur)|realismen]] avløste [[nasjonalromantikken]]) hadde også stor betydning, som [[Henrik Ibsen]] og [[Alexander Kielland]].<ref name=NH_Hagemann/>

Flere foreninger for kvinner ble stiftet; [[Norsk Kvinnesaksforening]] og [[Kvindestemmeretsforeningen]] i henholdsvis [[1884]] og [[1885]], med [[Gina Krog]] som leder. Foreningene arbeidet for å innføre stemmerett for kvinner i Norge. Det første forslaget om kvinnelig stemmerett ble lagt frem for Stortinget i [[1890]] av stortingsrepresentant [[Viggo Ullmann]], sammen med åtte partifeller fra Venstre.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/Underskriftsaksjonen1890/ «Underskriftsaksjonen i 1890»], ''Stortinget''</ref> Flere av disse var i familie med kvinner i kvinnebevegelsen, og de fleste i Venstre støttet kvinnelig stemmerett, sammen med den voksende [[Arbeiderbevegelsen i Norge|arbeiderbevegelsen]]. Da [[Arbeiderpartiet|Det forenede norske arbeiderparti]] ble stiftet i 1887 vedtok møtet å kreve allmenn stemmerett for både menn og kvinner. Partiets første styre fremmet kravet i en resolusjon til Stortinget i desember 1887. <ref>Torstveit, Joh.G. (2013): «Eit steg på vegen mot røysterett for kvinner». Aust-Agder-Arv, s. 101-103 </ref> De fleste av [[Høyre]]s representanter var i mot, og et av argumentene var at kvinner selv ikke ønsket stemmerett og var uinteresserte i [[politikk]]. I [[1898]] ble det innført allmenn stemmerett for menn, og dette førte til splittelse i kvinnebevegelsen. I utgangspunktet hadde kvinnebevegelsen arbeidet for stemmerett for bedrestilte kvinner, men etter loven om allmenn stemmerett for menn måtte man vurdere hvorvidt man ønsket dette også for kvinner. De som ønsket stemmerett for alle kvinner dannet [[Landskvindestemmeretsforeningen]] samme år, med [[Fredrikke Marie Qvam]] som leder.<ref name=NH_Hagemann2> [[Gro Hagemann|Hageman, Gro]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1510-kvinnenes-vei-til-stemmerett.html «Kvinnenes vei til stemmerett»]. ''[[Norgeshistorie.no]]'' Hentet 23. des. 2016.</ref>

== Stemmerett for kvinner innføres ==
=== Inntektsavhengig stemmerett for kvinner innføres ===
[[Fil:Portrett av Anna Rogstad på Stortinget, 19. mars 1911.jpg|thumb|Norges første kvinnelige stortingsrepresentant, [[Anna Rogstad]] på Stortinget den 19. mars 1911. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[File:Gina Krog and Randi Blehr.jpg|thumb|Utsnitt av karikaturen «Det nye Ministerium – Kvinderne ved Roret» av [[Gustav Lærum]] i ''[[Vikingen (tidsskrift)|Vikingen]]'' fra 1907 da kvinner fikk begrenset stemmerett ved stortingsvalg. [[Gina Krog]] (t.v.) som handels- og sjøfartsminister og [[Randi Blehr]] som utenriks- og finansminister]]
I 1901 ble det gitt kommunal stemmerett til kvinner som betalte [[skatt]] av [[inntekt]] over et visst nivå, enten de forsørget seg selv eller hadde en [[ektemann]] som oppfylte kravene, og i 1907 ble denne loven utvidet til å gjelde også ved stortingsvalg. Loven gjaldt bare halvparten av kvinnene over stemmerettsalderen på 25 år, men var likevel et viktig gjennombrudd.<ref name=NH_Hagemann2/>

Tanken bak den inntektsavhengige stemmeretten for kvinner var å dempe de mest radikale politiske kreftene etter innføringen av allmenn stemmerett for menn i 1898. Det ble sett på som risikabelt å innføre stemmerett til personer som i liten eller ingen grad bidro økonomisk til staten ved å betale skatt. Også Høyre, som tidligere hadde vært imot kvinnelig stemmerett, gikk inn for inntektsavhengig stemmerett for kvinner. Ved kommunevalget i 1901 utgjorde kvinner 36 % av de stemmeberettigede. På landsbasis ble 100 kvinner valgt inn i [[bystyre]]ne og [[herredsstyre]]ne. 42 representerte Høyre, 21 representerte Venstre, 7 [[Arbeiderpartiet]] eller andre [[sosialistisk]]e lister og resten lokale lister. 

Ved [[Stortingsvalget 1909|stortingsvalget i 1909]] fikk Norge sin første kvinnelige [[stortingsrepresentant]]; [[Anna Rogstad]] ([[Frisinnede Venstre]]). Kvinnenes valgdeltagelse var lavere enn menns, både i 1901 og i 1909. Det var imidlertid stor forskjell på [[bygd]] og [[by]]; bykvinnene benyttet seg av stemmeretten i langt større grad enn bygdekvinnene, og deres valgdeltakelse var ofte like stor som mennenes.<ref> [[Eirinn Larsen|Larsen, Eirinn]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1536-kvinnevalgene-for-1913.html «Kvinnevalgene før 1913»]. ''[[Norgeshistorie.no]]'' Hentet 23. des. 2016.</ref>

=== Allmenn stemmerett for kvinner innføres ===
I 1913 vedtok et enstemmig storting å innføre stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn.<ref name=NH_Hagemann2/>

Selv om [[allmenn stemmerett]] nå var innført, var det likevel fortsatt personer som ikke fikk stemme ved valg. Dersom man mottok, eller hadde mottatt, noen form for offentlig økonomisk støtte, fikk man ikke stemme ved valg. Dette var stort sett uføre eller [[arbeidsløs]]e personer, og mange av dem var kvinner. I [[1919]] ble loven endret, slik at offentlig understøttelse ikke lenger var grunnlag for å miste stemmeretten.

Det var også slik at selv om [[myndighetsalder]]en var 21 år, var stemmerettsalderen 25 år. I [[1920]] ble stemmerettsalderen senket til 23 år, og først i [[1946]] senket til myndighetsalderen på 21 år.<ref> [[Gro Hagemann|Hageman, Gro]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/makt-og-politikk/1508-fra-halvt-til-helt-demokrati.html «Fra halvt til helt demokrati»]. ''[[Norgeshistorie.no]]'' Hentet 28. des. 2016.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/ «Kampen for kvinners stemmerett»], ''Stortinget''
* [https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-1703 «1913: Endelig får kvinner stemmerett»], ''Kvinnehistorie''
* [https://lovdata.no/artikkel/kvinnedagen_stemmerett_og_grunnloven/2356 Kvinnedagen, stemmerett og Grunnloven], ''Lovdata''. Artikkel av Line Tveter 8. mars 2019

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvinner]]
[[Kategori:Feminisme i Norge]]
[[Kategori:Norsk politisk historie]]
[[Kategori:Lover av 1913]]