Redigerer Innerkranie

{{Infoboks anatomi|
  Navn         = Innerkraniet |
  Latin        = Endocranium el. chondrocranium|
  GrayEmne     = |
  GraySide     = |
  Bilde        = Endocranium.jpg|
  Bildetekst   = Innerkraniet (rosa felt) hos [[menneske]].|
  Bredde       = |
  System       = |
  MeshNavn     = Endocranium|
  MeshNummer   = |
}}

'''Innerkraniet''', '''kraniebasis''' eller '''skallebunnen''' er en del av undersiden av [[hodeskalle]]n hos [[virveldyr]], og representerer den indre, grunnleggende delen av kraniet. I [[komparativ anatomi]] brukes begrepet '''endocranium''' om denne strukturen, et begrep som brukes om [[dura mater]] i medisinsk anatomi.<ref>The American Heritage Medical Dictionary, 2004. Houghton Mifflin Company, USA</ref> I medisin brukes i stedet '''chondrocranium'''.

==Strukur==
Innerkraniet er formet som en eske og er åpent på toppen. Nederst mot ryggsiden av dyret er det en åpning for [[ryggnerve]]n, ''[[foramen magnum]]''. Gulvet i boksen har flere parrede åpninger langs midnlinjen for [[hjernenerve]]ne. I den fremre veggen sitter et svampaktig bein ([[silbein]]et hos pattedyr) som gir åpning for [[luktenerve]]n.<ref name="Romer, A 1977">[[Alfred Romer|Romer, A.S]]. & T.S. Parsons. (1977): ''The Vertebrate Body.'' 5. utg. Saunders, Philadelphia. (6. utg. 1985)</ref> Alle knoklene i denne strukturen dannes av celler fra [[neuralkam]]men under [[fosterutvikling]]en.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mørup Jørgensen, J.|tittel=Virveldyr|utgivelsesår=2009|forlag=Nordisk Forlag|utgivelsessted=København|isbn=978-87-02-07684-4|side=47}}</ref> Hos en del [[beinfisk]] og [[firbeinte virveldyr]] er innerkaniet dekket av et lokk ([[skalletaket]]) av [[hudbein]], mens hos [[kjeveløs fisk]] og [[bruskfisk]] danner innerkraniet en serie utløpere som omslutter [[øye|øyne]] og [[nese]].

===Elementene i innerkraniet hos menneske===
Hos [[menneske]] og andre [[pattedyr]] dannes innerkraniet fra flere separate sentere under fosterutviklingen.<ref>Kent, G.C & Miller, L. (1997): Comparative Anatomy of the Vertebrates. Wm. C. Brown Publishers. ISBN 0-697-24378-8.</ref> Flere av disse gror sammen under utviklingen, og hos voksne [[primater]] (inkludert menneske) er innerkraniet sammensatt av fem forbeinede elementer (forfra og bakover):<ref>''[[Edwin Harris Colbert|Colbert, E.H.]] & Morales, M. (2001): [[Evolution of the Vertebrates|Colbert's Evolution of the Vertebrates: A History of the Backboned Animals Through Time]]''. 4th edition. John Wiley & Sons, Inc, New York - ISBN 978-0-471-38461-8.</ref>
* [[Silbein]]et, ligger bak nesen.
* [[Kilebein]]et, ligger under den fremre delen av [[hjernen]].
* Parrede deler av [[tinningbein]]a med [[tinningbenspyramide]]ne, som omslutter [[mellomøre]]t og det [[indre øre]]ts strukturer.
* [[Bakhodebein]]et, som omslutter ''foramen magnum''

===Innerkraniet hos andre firbeinte virveldyr===
Knoklenen i innerkraniet hos primater er sterkt redusert i antall og størrelse sammenliknet med de første landvirveldyrene, slik som [[panserpadder]] og [[urreptiler]]. Hos mange andre pattedyr er bakhodebeinet oppdelt i flere elementer som dannes fra mer eller mindre sammenvokste deler. Det samme er tilfelle for [[fugler]] og [[krypdyr]], mens [[lissamphibia|moderne amfibier]] har sterkt reduserte og forenklede kranier med forholdsvis får elementer i innerkraniet. Skallen hos tidlige panserpadder var mer komplekse, og hadde i tillegg til knoklene nevnt over:<ref name="Romer, A 1977"/>
* Parrede ''[[os prootica]]'' og  ''[[os opisthotica]]'' over hvert [[foramen ovale]]. Hos pattedyr er dette en del av tiningbeinet.
* Parrede [[os exoccipitalis]] på hver side av og en enkelt [[os basioccipitalis]] under ''foramen magnum''. Hos pattedyr er dette en del av bakhodebeinet

===Innerkraniet hos fisk===
[[Fil:FishKeyDay.jpg|thumb|right|200 px|Den løst sammensatte skallen hos en  [[abbor]].]]
Mens innerkraniet er en integrert del av hodeskallen til pattedyr, fugler og krypdyr, er sammenbindingen til skalletaket mindre fast hos [[Anamnioter|lavere virveldyr]]. Hos kjeveløs fisk og beinfisk mangler skallen helt skalletaket, og hodeskallen består bare av selve innerkraniet, vanligvis omtalt som et ''chondrocranium'' («bruskskalle»). Hos de fleste beinfisk er [[hjernekasse]]n og [[kjeve]]ne bare løslig knyttet sammen, og innerkraniet danner ingen fast struktur sammen med skalletaket.

==Fossilisering==
Et ''endocast'' eller endocranialt avtrykk er formen på hjernehulen slik den tegner seg når [[hjernekasse]]n fylles med sedimenter under fossilisering. Et slikt avtrykk amgir fasongen og i noen tilfeller også størrelsen på de forskjellige delene av hjernens ytre overflate. Noen ganger kan slike avtrykk finnes som løse fossile elementer etter at hjernekassen selv har blitt ødelagt av vær og vind. I dag brukes i stadig større grad [[magnetresonanstomografi]] og andre tilsvarende metoder for å skape et digitalt endocast uten å ødelegge fossilet. Slike indreavtrykk brukes for å måle hjernevolum og se på kompleksiteten til hjernen.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]