Redigerer Injeksjon

{{Se også|Injektiv funksjon}}
En '''injeksjon''' er en metode for å sette substanser inn i kroppsvev ved hjelp av en [[sprøyte]] med [[kanyle]]. Brukes til å perforere huden, og holdes der så lenge det tar å føre substansen inn. En injeksjon er en [[parenteral]] administrasjonsform. Det er tre hovedtyper injeksjoner; [[subkutan injeksjon|subkutane]], [[intramuskulær injeksjon|intramuskulære]], og [[intravenøs injeksjon|intravenøse]].

Injeksjoner ble først utført på [[1600-tallet]], men ble vanlig i det 20. århundre.{{tr}} Det er en av de vanligste medisinske prosedyrene, og hvert år blir det gitt minst 16 milliarder injeksjoner over hele verden.<ref>{{kilde www|tittel=Injection safety|url=https://allcountries.org/health/injection_safety.html|utgiver=WHO|besøksdato=26. januar 2019}}</ref>

== Intradermal injeksjon ==
En intradermal (intrakutan) injeksjon injiseres i huden.

== Subkutan injeksjon ==
En subkutan injeksjon (SC) administreres inn i [[subkutis]], [[hud]]laget under [[epidermis]] og [[dermis]].{{tr}} Subkutane injeksjoner brukes til administrasjon av [[legemiddel|legemidler]] i små volum, for eksempel [[insulin]] eller [[heparin]], der en lang [[Absorpsjon i farmakologi|absorpsjonstid]] er ønsket. Subkutane injeksjoner settes som regel i huden på [[abdomen|mage]]n (unntatt en 5 cm stor sirkel rundt navlen), oversiden av [[lår]]et, utsiden av [[overarm]]en eller [[rumpe]]n like bak [[hoftebein]]et. Subkutane injeksjoner selvadministreres ofte, for eksempel insulininjeksjoner av personer som har [[diabetes mellitus]] type 1.

== Intramuskulær injeksjon ==
{{Utdypende artikkel|Intramuskulær injeksjon}}
En intramuskulær injeksjon (IM) injiseres direkte inn i en [[muskel]].{{tr}} Mange [[vaksine]]r, og legemidler som [[morfin]], [[metoklopramid]] og [[P-sprøyte]]n kan administreres på denne måten. Mange legemidler injisert på denne måten absorberes relativt raskt, mens andre virker over lengre tid, avhengig av preparatformen. Intramuskulære injeksjoner selvadministreres sjelden, og bør settes av autorisert [[helsepersonell]], dette på grunn av injeksjonsstedenes utilgjengelighet og faren for å treffe nerver og blodårer. De mest vanlige injeksjonsstedene er utsiden av overarmen ([[deltamuskel]]en), rumpen ([[glutealmuskel]]) eller forsiden av låret ([[Vastus lateralis]]-muskelen).

== Intravenøs injeksjon ==
{{Utdypende artikkel|Intravenøs terapi}}
En intravenøs injeksjon eller infusjon (IV) settes direkte inn i en [[vene]], og den injiserte substansen kommer dermed direkte inn i blodstrømmen.{{tr}} Effekten tiltrer derfor tilnærmet øyeblikkelig. Noen medikamenter (som [[dopamin]] og enkelte [[antibiotika]]), [[blod]] og andre [[kolloid]]er samt andre væsker som må infuseres i større mengder, kan kun administreres intravenøst.

Intravenøs tilgang kan etableres med kun en sprøyte og kanyle, men i praksis brukes dette kun i nødstilfeller og av [[rusmiddelavhengighet|rusmiddelavhengige]] sprøytebrukere. Den vanligste måten å etablere intravenøs tilgang i helsevesenet er ved et [[perifert venekateter]] (også kjent under merkenavnet ''Venflon''), som normalt settes i vener i hånden eller underarmen. Andre metoder omfatter [[sentralt venekateter|sentrale venekateter]], [[perifert innsatt sentralt venekateter|perifert innsatte sentrale venekateter]], [[Hickmankateter]] og implanterte [[veneport]]er.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinske behandlinger]]
[[Kategori:Legemiddelformer]]