Redigerer Ingolf Elster Christensen

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges forsvarsministre|Norges forsvarsminister]]
| regjering = [[Ivar Lykkes regjering|Lykke]]
| periode = [[1926]]–[[1928]]
| forgjenger = [[Karl Wilhelm Wefring]]
| etterfølger = [[Fredrik Monsen]]
| verv2 = [[Liste over Norges justisministre|Norges justisminister]]
| periode2 = [[1926]]
| forgjenger2 = [[Paal Olav Berg]]
| etterfølger2 = [[Knud Øyen]]
| regjering2 = [[Ivar Lykkes regjering|Lykke]]
| verv3 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode3 = [[stortingsvalget 1921|1922]]–[[stortingsvalget 1927|1927]]
| valgkrets3 = [[Sogn og Fjordane]]
}}
'''Ingolf Elster Christensen''' (1872–1943) var en [[Norge|norsk]] jurist, offiser, embetsmann og politiker ([[Høyre|H]]). Christensen var [[amtmann]] og [[fylkesmann]] i til sammen 33 år, og hadde også verv som [[stortingsrepresentant]] og [[statsråd]] i [[1920-årene]]. Han var da justisminister og forsvarsminister. Politisk var han særlig opptatt av forsvar,<ref name="NBL" /> landbruk<ref name="NBL" /> og samferdsel.<ref name="NRK" /> Sommeren [[1940]] spilte han en viktig rolle som formann i [[Administrasjonsrådet]] og deltaker i [[riksrådsforhandlingene]].<ref name="NBL" />

== Karriere ==
Han var sønn av kaptein og amtsingeniør Michael Sundt Tuxen Christensen ([[1827]]–[[1895]]) og Fredrikke Sophie Elster ([[1838]]–[[1927]]), bror av forfatteren [[Hjalmar Christensen]], nevø av forfatteren [[Kristian Elster d.e.]], samt svigerfar til fylkesmann [[Nikolai Schei]].

Han hadde [[examen artium]] fra [[Bergens katedralskole]] fra [[1889]], og ble uteksaminert som offiser fra [[Krigsskolen]] i [[1893]]. Han tjenestegjorde som [[adjutant]] ved Bergens linjebataljon [[1894]]–[[1896]]. Christensen reiste deretter til [[Kristiania]], hvor han studerte [[rettsvitenskap]] i et års tid og ble [[cand.jur.]] allerede i [[1897]].<ref name="NBL" />

Han var fullmektig hos [[sorenskriver]]en i [[Sunnfjord]] 1897–[[1898]], og var [[Kaptein (grad)|kaptein]] og [[kvartermester]] i Sogns linjebataljon i 1898. Han fikk [[sakfører]]bevilling i 1898,<ref name="NSD" /> og praktiserte en periode som sakfører i Førde. I [[1901]] overtok han slektsgården Skei på samme sted.<ref name="NSD" /> Christensen var tilknyttet [[Forsvarsdepartementet]] som kaptein [[1899]]–[[1906]], og i løpet av denne tiden var han også sekretær i utvalget for utarbeidelse av en ny [[hær]]ordning. [[17. januar]] [[1907]] kom han tilbake til departementet som kontorsjef i Arméstyrelsen, og ble konstituert som ekspedisjonssjef i oktober samme år.

[[3. november]] [[1910]] ble han [[amtmann]] (titulert fylkesmann fra [[1919]]) i [[Nordre Bergenhus amt|Nordre Bergenhus]] ([[Sogn og Fjordane]]). Han var pådriver i viktige saker som samordning og offentlig drift av rutebiler, utbygging av jernbanen og veinettet, samt kraftutbygging for allmenn bruk.<ref name="NRK" /> Christensen regnes dessuten som den fremste forkjemperen for [[Flåmsbanen]], og har derfor fått sitt minnesmerke reist på [[Flåm stasjon]].<ref name="NRK" /> Han var fylkesmann i [[Oslo]] og [[Akershus]] fra [[23. august]] [[1929]].<ref name="NSD" /> Han ble erstattet av [[Nasjonal Samling|NS]]-mannen [[Edvard Stenersen]] i embetet i [[1941]], og Christensen trakk seg så tilbake til gården i Førde. Rent formelt var han allikevel fylkesmann inntil sin død i 1943.

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] «for embedsfortjeneste» den [[13. desember]] [[1912]]. Han var også offiser av [[Æreslegionen]].

== Politisk arbeid ==
Christensen var innvalgt på [[Stortinget]] fra Sogn og Fjordane i periodene [[Liste over stortingsrepresentanter 1922–1924|1922–1924]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1925–1927|1925–1927]]. Han hadde en vesentlig del av æren da kornmonopolet ble avviklet og korntrygden gjeninnført i 1926. Da [[Ivar Lykkes regjering]] ble utnevnt [[5. mars]] 1926, ble Christensen statsråd i [[Justis- og politidepartementet]]. Noen måneder senere, [[25. juli]] 1926, gikk han av, og tiltrådte heller som statsråd i Forsvarsdepartementet fra [[26. juli]]. Han gikk av sammen med resten av regjeringen [[27. januar]] 1928. Blant de tingene regjeringen fikk gjennomført var en ny hærordning, hvor Christensens engasjement bidro til blant annet å sikre et høyere antall fastlønnet [[befal]].<ref name="NBL" /> Videre var han medlem av Høyres sentralstyre en periode.<ref name="NSD" />

Da [[andre verdenskrig]] nådde Norge [[9. april]] 1940, og kong [[Haakon VII]] og [[Johan Nygaardsvolds regjering]] med flere måtte flykte, var Christensen en av politikerne som ble værende i Oslo. Nasjonal Samlings kuppmaker og selvutnevnte statsminister [[Vidkun Quisling]] gjorde seg vanskelig for [[Tyskland|tyskerne]], og [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] tok da initiativ til opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Rådet skulle ivareta sivilbefolkningens interesser overfor den tyske okkupasjonsmakten, og Christensen var rådets utnevnte formann i hele dets virkeperiode fra [[16. april]] til [[25. september]] 1940. Med ham som formann fikk også rådet en større betydning enn først antatt ved riksforhandlingene sommeren 1940.<ref name="NBL" /> Han sørget flere ganger for å holde forhandlingsprosessen i live, og selv om Stortinget overtok som tyskernes motpart fra [[16. juni]], forble Christensen aktiv hele veien.<ref name="NBL" /><ref name="NRK" />

Også på tysk side var han påtenkt som en mulig formann (eller statsminister) i det nye riksrådet.<ref name="NBL" /><ref name="NRK" /> Han hadde et forholdsvis pessimistisk syn på Norges muligheter til å hevde selvstendighet overfor okkupasjonsmakten, og var (sammen med flere andre medlemmer av forhandlingsutvalget) villig til å gi avkall på både kongehus og regjering da dette ble fremmet som et ufravikelig krav av tyskerne.<ref name="NBL" /> [[Josef Terboven]] satte en effektiv stopper for forhandlingene 25. september, og Christensen inntok ikke noen synlig plass i motstandsbevegelsen som vokste frem og spilte heller ingen politisk rolle.<ref name="NBL" /><ref name="NRK" /> 

Han var svigerfar til fylkesmann [[Nikolai Schei]], aktiv i motstandsbevegelsen og kjent for [[Schei-komiteen]].

== Stortingskomiteer ==
* [[1925]]–[[1927]] medlem i [[Stortingets landbrukskomité|Landbrukskomiteen]]
* [[1922]]–[[1924]] nestformann i [[Stortingets militærkomité|Militærkomiteen]]

== Bibliografi ==
* [[1916]] – ''Fædrelandet i verdenskrigens lys'', med Hjalmar Christensen

== Referanser ==
<references>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Ingolf_Elster_Christensen|tittel=Ingolf Elster Christensen|utgiver=Norsk biografisk leksikon}}</ref>
<ref name="NRK">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1126932.html|tittel=Ingolf Christensen|utgiver=NRK Sogn og Fjordane}}</ref>
<ref name="NSD">{{Kilde www|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_2&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10538|tittel=Ingolf Elster Christensen|utgiver=Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste|besøksdato=2010-05-04|arkiv-dato=2016-04-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160423153803/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_2&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10538|url-status=død}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1946
  | artikkel=
  | tittel=Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945 : Utenriks- og forsvarspolitikk under regjeringen Nygaardsvold til 7. juni 1940 ; Administrasjonsrådet ; Riksrådsforhandlingene ; Høyesterett ; Fylkesmennene og nyordningen av kommunene 1940
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=utgitt av Stortinget
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800051
 }}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Tor Bomann-Larsen]]| redaktør=| utgivelsesår=2013| artikkel=| tittel=Svaret &ndash; Haakon & Maud VI| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=978-82-02-38621-4| kommentar=| url=}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [http://nbl.snl.no/Ingolf_Elster_Christensen Ingolf Elster Christensen] i Norsk biografisk leksikon

{{Start boks}}
{{Vervettår|Forgjenger=Ingen|Hva=[[Administrasjonsrådet]]s formann|År=[[1940]]|Etterfølger=Ingen}}
{{Verv|Forgjenger=[[John Utheim]]|Hva=[[Liste over Sogn og Fjordanes fylkesmenn|Sogn og Fjordanes fylkesmann]]|Startår=[[1910]]|Sluttår=[[1930]]|Etterfølger=[[Hans Kristian Seip]]}}
{{Slutt boks}}

{{Norges forsvarsministre 1885-1945}}
{{Norges justisministre 1905-1945}}
{{Fylkesmenn i Oslo og Akershus}}
{{Fylkesmenn i Sogn og Fjordane}}
{{Ivar Lykkes regjering}}
{{Stortingsrep 1925–1927}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Christensen, Ingolf Elster}}
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Norske justisministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Oslo og Akershus]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Offiserer i Hæren (Norge)]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Førde kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]