Redigerer Ingolf Aspås

{{Infoboks biografi
 | navn = Ingolf Aspås
 | fsted = [[Tromsø]] 
 | dsted = [[Arnøya]]
 | dødsårsak = Drept av tyske flammekastere
 | ektefelle = 
 | samboer = 
 | foreldre = 
 | barn = 
 | utdannelse = 
 | beskjeftigelse = Transportarbeider
 | språk = 
 | alma mater = 
 }}
'''Ingolf Andreas Meyer Aspås''' (født [[10. juli]] [[1909]] i [[Tromsø]], død [[28. august]] [[1943]] på [[Arnøya]]) var en norsk motstandsmann og partisan, drept i kamp med tyske styrker i 1943.

Aspås bodde i Tromsø, der han blant annet hadde vært formann for den lokale avdelingen i det røde International Seamen and Harbour Workers Union, ISH.<ref>Side 113. [[Lars Borgersrud]]: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref>
I de siste par årene før krigen økte den tyske aktiviteten og agentvirksomheten merkbart i nord, og i desember 1938 kunne Aspås melde fra til politikammeret i byen om hvordan den tyske militære agenten Erich Reder hadde forsøkt å infiltrere kommunistpartiet, og at han var tysk spion.

Fra sommeren og utover høsten 1940 flyktet rundt 50 mennesker fra Finnmark og andre deler av Nord-Norge til Sovjet, blant dem flere kommunister. Ingolf Aspås flyktet sammen med [[Leonard Aspås|tvillingbroren Leonard]], som var NKP-sekretær i Tromsø.<ref>Side 300. [[Ole Martin Rønning]]: ''Stalins elever'', Universitetet i Oslo 2010</ref>

Brødrene ble pågrepet av russiske styrker 7. oktober 1940. Russerne tok i utgangspunktet høyde for at nordmennene kunne være spioner, og begge ble overført til [[NKVD]] i [[Murmansk]]. Derfra ble de løslatt 18. april 1941.<ref>Side 105. [[Kristian Ottosen]]: ''Nordmenn i fangenskap 1940-1945'', Universitetsforlaget, 2. utg. Oslo 2004</ref> Broren
Leonard endte opp i Moskva, der han arbeidet med de norske sendingene i [[Radio Moskva]] og i den såkalte [[Folkesenderen Norges Frihet]].<ref>[https://motstandskamp.wordpress.com/2014/02/03/litt-om-de-viktigste-illegale-kommunistavisene/ Nettstedet Den røde fyrbøteren]</ref> Ingolf reiste imidlertid tilbake til Norge som partisan, og etablerte en senderstasjon ved [[Årviksand]] på Arnøy. Stasjonen fikk blant annet avgårde meldinger om det tyske slagskipet «[[«Tirpitz» (1939)|Tirpitz]]».

Tyskerne kom imidlertid på sporet av senderen. En i gruppa ble arrestert i Tromsø, og tvunget til å vise vei mot hulen der sendingene foregikk. Han kom seg unna, men Gestapo klarte å finne fram ved hjelp av en skisse tegnet av en angiver. De som var i hulen ble drept ved hjelp av tyske [[flammekaster]]e.<ref>Side 293. Lars Borgersrud: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref><ref>Side 186. ''Våre falne'', første bok, Oslo 1949</ref>

På Tromsdalen kirkegård er det reist en bauta over Aspås og de andre som ofret livet i forbindelse med Arnøy-saken.<ref>[http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1120316 DIS Gravminner i Norge]</ref>

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Aspås, Ingolf}}
[[Kategori:Norske partisaner]]
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]]