Redigerer Ingmar Bergman

{{Infoboks biografi}}
'''Ernst Ingmar Bergman''' (født [[14. juli]] [[1918]] i [[Uppsala]], død [[30. juli]] [[2007]] på [[Fårö]]) var en [[Svensker|svensk]] [[teater]]- og [[filmregissør]]. Han regnes som en av de viktigste filmskaperne i annen halvdel av det tyvende århundre.

== Biografi ==
Hans mor, Karin Bergman (født Åkerblom), var [[sykepleier]] og kom fra en ansett overklassefamilie, mens hans far, [[Erik Bergman (prest)|Erik Bergman]], var vikarprest, og hadde en betydelig enklere bakgrunn.  Han begynte som adjunkt og sykehusprest i 1918 og ble i 1934 [[sogneprest]] i Hedvig Eleonora sogn på [[Östermalm (Stockholm)|Östermalm]] i [[Stockholm]]. Bergman var det midterste av tre barn, han hadde en fire år eldre bror og en fire år yngre søster.

Flere av Bergmans verk omhandler hans egen oppvekst og det tidvis vanskelige forholdet mellom foreldrene. I mai 2011 ble det ut fra en [[DNA]]-analyse påstått at Ingmar ikke var biologisk sønn av Karin Bergman,<ref>Eva Hernbäck, [http://www.dn.se/kultur-noje/film-tv/ingmar-bergman-var-inte-biologisk-son-till-sin-mor «Ingmar Bergman var inte biologisk son till Karin Bergman»], ''DN.se'' (Dagens Nyheter AB 25.5.2011, besøkt 26.5.2011)</ref> noe som skulle sette oppvekstskildringene i nytt lys. Dette er blitt imøtegått av slektforskere <ref>[http://www.dn.se/kultur-noje/nya-turer-i-mysteriet-kring-bergman «Nya turer i mysteriet kring Bergman»] ''DN.se'' 4.6.2011, besøkt 21.1.2013.</ref> liksom av nye DNA-analyser <ref>[http://www.nyteknik.se/nyheter/bioteknik_lakemedel/bioteknik/article3293373.ece «Bergmans dna tillhörde labbtekniker»] {{Wayback|url=http://www.nyteknik.se/nyheter/bioteknik_lakemedel/bioteknik/article3293373.ece |date=20130420151132 }} ''Ny teknik'' 19.10.2011, besøkt 21.1.2013.</ref>

Ingmar Bergman vokste opp i et miljø med religiøse bilder og tanker. Frem til [[annen verdenskrig]]s slutt og oppdagelsen av [[Holocaust]] var Bergman påvirket av familiens politiske innstilling, nazistsympatisør – i likhet med flere av kollegene i teatermiljøet på den tiden.<ref>Ingmar Bergman, ''Laterna magica'' (Norstedt, Stockholm 1987)</ref>

=== Arbeide og medarbeidere ===
[[Fil:Ingmar Bergman and Ingrid Thulin -Tystnaden.jpg|thumb|left|[[Ingrid Thulin]] og Bergman under innspillingen av ''Tystnaden''.]]
[[Fil:Bergman Sjostrom 1957.jpg|thumb|left|Ingmar Bergman og [[Victor Sjöström]] i 1957 under en innspillingspause av ''Smultronstället''.]]
Ingmar Bergman begynte sin teaterbane i 1937 som leder av Mäster Olofsgårdens teatervirksomhet i [[Gamla stan]] i Stockholm, men ble i 1940 regiassistent ved [[Stockholmsoperaen|Operaen]]. Samme år ble han tilknyttet [[Svensk Filmindustri]], først som [[manusforfatter]], blant annet til filmen ''Hets'' (1944), som han også var regiassistent for. Snart virket han også som [[regissør]]. Fra denne tiden kom filmer som ''Kris'' og ''[[Det regnar på vår kärlek]]''. Etter noen år som regissør i [[Helsingborg]], [[Göteborg]] og [[Malmö]] ble Bergman stadig mer innstilt på å jobbe med film.

Bergman samlet et eget skuespillerlag som ofte medvirket i hans filmer. Noen av disse er [[Max von Sydow]], [[Bibi Andersson]], [[Harriet Andersson]], [[Gunnar Björnstrand]], [[Erland Josephson]] og [[Ingrid Thulin]]. [[Liv Ullmann]] ble med på laget sist av alle, men arbeidet lenge og nært med Bergman.

Bergman begynte allerede i [[Filmåret 1953|1953]] å arbeide sammen med filmfotografen [[Sven Nykvist]] med filmen ''Gycklarnas afton'', men først [[Filmåret 1960|1960]] i filmen ''[[Jomfrukilden|Jungfrukällan]]'' erstattet Nykvist helt Bergmans hovedfotograf fram til da Gunnar Fischer. Samarbeidet med Nykvist varte svært lenge, og de fikk et nært forhold. Forståelsen mellom dem var så god at de ofte trengte liten felles forberedelsestid før filminnspillingene.

Bergman foretrakk [[intuisjon]]en framfor [[intellekt]]et i sitt regiarbeide og var aldri aggressiv i sin håndtering av skuespillerne. Han skal ha sagt at han tok et stort ansvar som regissør og måtte støtte sine skuespillere. Han beholdt likevel en distanse og kritikk til sitt arbeide under prosessen, og sa at man må holde seg nøytral og profesjonell når man bedømmer en dags filming. 

Bergman hadde aldri problemer med finansieringen av sine filmer; han sa at han verken brydde seg om popularitet eller store filmbudsjetter. Hans filmer klarte seg ofte på små [[budsjett]]er.
[[Fil:Ingmar Bergman & Sven Nykvist.jpg|thumb|[[Sven Nykvist]] og Bergman under innspillingen av ''Såsom i en spegel'']]
Bergman brukte egne [[filmmanuskript]]er for de fleste av filmene han regisserte; ofte tok det måneder eller år fra idé til han begynte å skrive. Noen av hans tidigere filmer var basert på teaterstykker eller andre tekster, fordi det var enklest å gjøre det slik. I løpet av sin karriere lot han manuskriptene bli stadig friere; fra til å begynne med å ha vært konstruert ned til minste detalj lot Bergman ofte skuespillerne [[Improvisasjon|improvisere]] [[dialog]]en i sine senere filmer.

''[[Persona]]'' er blant Bergmans mest kjente filmer, og kjennetegnes av at den er både [[eksistensialisme|eksistensiell]] og [[avantgard]]istisk. Den og ''[[Viskningar och rop]]'' anså Bergman selv for å være sine beste filmer, da de til det ytterste tøyer filmkunstens grenser. ''Viskningar och rop'' er for øvrig unik i sin kromatistiske komposisjon; farge og musikk samspiller her uovertruffent.

''Nära livet'' regnes som Bergmans beste film. Handlingen foregår på en [[barsel|fødeavdeling]] på et stort [[sykehus]]. Selv uttalte han: «''Jag mådde illa och tvangs relatera till egna erfarenheter som evigt handfallen, evigt eskaperande pappa''.»<ref>[https://www.cinemateket.no/filmer/naera-livet ''Nära livet'',] [[Cinemateket]]</ref> Da ''Nära livet'' gikk på [[kino]] i [[Bergen]] i 1958, var ble det ikke kjørte en eneste visning uten at en eller flere av publikum [[besvimelse|besvimte]]. Da åtte personer svimte av på én og samme visning, ble filmen tatt av plakaten, på tross av gode anmeldelser.<ref>Kjetil Kopren Ullebø: «Besvimte av Bergman», ''[[Bergens Tidende]]'' 19. februar 2011</ref>

Parallelt med filmarbeidet jobbet Bergman også innen teateret. I noen år på 1960-tallet var han også sjef for [[Kungliga Dramatiska Teatern]] i Stockholm. Det var for øvrig der han under en teaterøvelse i 1976 ble pågrepet av politiet, mistenkt for skattesvindel. Hendelsen vakte en enorm oppmerksomhet, også internasjonalt. Bergman ble frifunnet i domstolen, men valgte frivillig å setta seg selv i [[eksil]] i [[München]] i [[Tyskland]], der han bodde frem til 1982, da han sammen med kona Ingrid vendte tilbake til Sverige etter seks år. I daværende [[Vest-Tyskland]] laget han filmer som ''Ormens ägg'' ([[Filmåret 1977|1977]]), det lovpriste kammerspillet ''[[Höstsonaten]]'' ([[Filmåret 1978|1978]]) og ''Ur marionetternas liv'' ([[Filmåret 1980|1980]]). 

I München arbeidet Bergman på ''Residenztheater'', blant annet med en oppsetning av [[Strindberg]]s ''Drömspel''.<ref>[https://www.nytimes.com/1977/06/05/archives/ingmar-bergman-lights-up-the-munich-stage-bergman.html «Bergman lights up the Munich stage»] ''[[New York Times]]'' 5. juni 1977</ref>

=== Ekteskap og barn ===
Ingmar Bergman var gift fem ganger. 
* Fra 25. mars 1943 til 1945 med [[Else Fisher]] som han fikk en datter med, skuespilleren [[Lena Bergman]].
* Fra 22. juli 1945 til 1950 med [[Ellen Bergman]] som han har fire barn med, regissørene [[Eva Bergman|Eva]] og [[Jan Bergman]] og skuespillerne [[Anna Bergman|Anna]] og [[Mats Bergman]].
* Fra 1951 til 1959 med [[Gun Hagberg]] som han fikk sønnen [[Ingmar Bergman jr.]] med. Han er [[flykaptein]].
* Fra 1959 til 1969 med den [[Estland]]-fødte pianisten [[Käbi Laretei]] som han fikk sønnen [[Daniel Bergman]] med. Han er [[regissør]].
* Fra 11. november 1971 til hennes død 20. mai 1995 med [[Ingrid von Rosen]] som han har en datter med, forfatteren [[Maria von Rosen]].

Bergman levde sammen med skuespilleren [[Liv Ullmann]] i perioden 1965-1970; sammen fikk de datteren [[Linn Ullmann]].

=== Forhold ===
Foruten forholdet til Liv Ullmann, hadde Bergman forhold over lengre tid med skuespillerne [[Harriet Andersson]] (1952–55) og [[Bibi Andersson]] (1955–59). Han falt endelig til ro med sin tidligere elsker [[Ingrid von Rosen]] og giftet seg i 1971. Hun døde av magekreft i 1995. 

Den indiske regissøren [[Dheeraj Akolkar]] laget dokumentarfilmen ''Liv & Ingmar'' om Liv Ullmann og Ingmar Bergmans femårige forhold.

=== Død ===
Bergman døde i hjemmet sitt på [[Fårö]], 30. juli 2007, 89 år gammel. Han døde samme dag som den italienske filmskaperen [[Michelangelo Antonioni]], som sammen med Bergman regnes som en av Europas største filmskapere noensinne.

== Karriere ==
Bergman studerte på [[Stockholms universitet|Stockholms högskola]] 1937-40 og interesserte seg for [[teater]], senere [[film]]. Bergmans filmer handler oftest om eksistensielle spørsmål, dødelighet og tro.

Bergman skrev som regel [[manuskript]]ene selv. I perioden 1960–84 var [[Sven Nykvist]] hans faste sjeffotograf.

== Verk ==

=== Filmer ===
{| border="1" cellspacing="0" cellpadding="4" style="margin-left:3px" align="center"
|-
|'''Originaltittel'''||'''År'''||'''Norsk tittel'''||'''År'''||'''Merknader'''
|-
|''Hets''||1944||''Torment''||1945||Manus<br />Regi: [[Alf Sjöberg]]
|-
|''Kris''||1946||''Kris''||1947||
|-
|''Det regnar på vår kärlek''||1946||''Ungt blod''||1947||
|-
|''Skepp till India land''||1947||''Skip til Indialand''||1950||
|-
|''Kvinna utan ansikte''||1947||''Kvinnen uten ansikt''||1948||Manus, med [[Gustaf Molander]]<br />Regi: Molander
|-
|''Musik i mörker''||1948||''Musikk i mørket''||1948||
|-
|''Hamnstad''||1948||''Havnebyen''||1949||
|-
|''Eva''||1948||''Eva''||1949||Manus, med Gustaf Molander<br />Regi: Molander
|-
|''Fängelse''||1949||''Livets fengsel''||1949||
|-
|''Törst''||1949||''Tørst''||1950||
|-
|''Till glädje''||1950||''Til glede''||1950||
|-
|''Sånt händer inte här''||1950||''[[Sånt hender ikke her]]''||1951||
|-
|''Medan staden sover''||1950||||||Synopsis
|-
|''Sommarlek''||1951||''Sommerlek''||||
|-
|''Frånskild''||1951||''Fraskilt''||1952||
|-
|''Kvinnors väntan''||1952||''Kvinners venten''||1953||
|-
|''Sommaren med Monika''||1953||''[[Sommeren med Monika]]''||1953||
|-
|''Gycklarnas afton''||1953||''Gjøglernes aften''||1953||
|-
|''En lektion i kärlek''||1954||''En lektion i kärlek''||1954||
|-
|''Kvinnodröm''||1955||''Kvinnedrøm''||1955||
|-
|''Sommarnattens leende''||1955||''Sommernattens smil''||1956||
|-
|''Sista paret ut''||1956||''Siste par ut''||1957||
|-
|''Det sjunde inseglet''||1957||''[[Det syvende segl]]''||1958||
|-
|''Nattens ljus''||1957||''Nattens lys''||1958||Ukreditert manusbidrag<br />Manus og regi: Lars-Eric Kjellgren
|-
|''Smultronstället''||1957||''Jordbærstedet''||1958||
|-
|''Nära livet''||1958||''Nära livet''||1958||
|-
|''Ansiktet''||1958||''Ansiktet''||1959||
|-
|''Jungfrukällan''||1960||''[[Jomfrukilden]]''||1960||[[Oscar]]-pris 1961 for beste fremmedspråklige film
|-
|''Djävulens öga''||1960||''Djevelens øye''||1961||
|-
|''Såsom i en spegel''||1961||''[[Som i et speil]]''||1962||Oscar 1962 for beste fremmedspråklige film
|-
|''Lustgården''||1961||''Lustgården''||1962||Manus, med [[Erland Josephson]]<br />(begge under psevdonymet «Buntel Eriksson»)<br />Regi: [[Alf Kjellin]]
|-
|''Nattvardsgästerna''||1962||''Nattverdgjestene''||1963||
|-
|''Tystnaden''||1963||''Tystnaden''||1963||
|-
|''För att inte tala om alla dessa kvinnor''||1964||''För att inte tala om alla dessa kvinnor''||1964||
|-
|''Persona''||1966||''[[Persona]]''||1966||
|-
|''Riten''||1968||''''||1968||
|-
|''Vargtimmen''||1968||''Vargtimmen''||1968||
|-
|''Skammen''||1968||''Skammen''||1968||
|-
|''En passion''||1969||''En pasjon''||1970||
|-
|''Beröringen''||1971||''The Touch''||1971||
|-
|''Viskningar och rop''||1972||''[[Hviskninger og rop]]''||1973||[[Sven Nykvist]] fikk Oscar for beste fotografi
|-
|''Scener ur ett äktenskap''||1973||''Scener fra et ekteskap''||1981||Også som TV-serie
|-
|''Ansikte mot ansikte''||1976||''Ansikt mot ansikt''||||
|-
|''The Serpent's Egg''||1977||''Ormens egg''||1978||
|-
|''Höstsonaten''||1978||''Høstsonate''||1978||
|-
|''Aus dem Leben der Marionetten''||1980||''Fra marionettens liv''||1981||
|-
|''Fanny och Alexander''||1982||''[[Fanny og Alexander]]''||1982||Oscar i 4 kategorier
|-
|''Karins ansikte''||1984||||||Kortfilm
|-
|''Dokument Fanny och Alexander''||1986||||||Dokumentar
|-
|''Den goda viljan''||1991||''Den gode viljen''||1992||Manus<br />Regi: [[Bille August]]<br />Også som TV-serie
|-
|''Söndagsbarn''||1992||''Søndagsbarn''||1992||Manus<br />Regi: Daniel Bergman
|-
|''Trolösa''||2000||''Troløs''||2000||Manus<br />Regi: [[Liv Ullmann]]
|}

=== Filmer for TV ===
{| border="1" cellspacing="0" cellpadding="4" style="margin-left:3px" align="center"
|-
|'''År'''||'''Originaltittel'''||'''Norsk tittel'''||'''År'''||'''Merknader'''
|-
|1975||''Trollflöjten''||''[[Tryllefløyten]]''||1976||
|-
|1984||''Efter repetitionen''||||||
|-
|1992||''Markisinnan de Sade''||||||
|-
|1993||''Backanterna''||||||
|-
|1995||''Sista skriket''||||||
|-
|1996||''Enskilda samtal''||''Fortrolige samtaler''||1997||Manus<br />Regi: Liv Ullmann<br />Også som kinofilm
|-
|1997||''Larmar och gör sig till''||''I klovnens nærvær''||||
|-
|2003||''Saraband''||''Sarabande''||2003||
|}

=== Bøker ===
{| border="1" cellspacing="0" cellpadding="4" style="margin-left:3px" align="center"
|-
|'''År'''||'''Originaltittel'''||'''Norsk tittel'''||'''År'''||'''Merknader'''
|-
|1987||''Laterna magica''||''Laterna magica''||1987||Selvbiografi<br />Oversatt av Siri Ness
|-
|1990||''Bilder''||''Bilder''||1991||Om egne filmer<br />Oversatt av Axel Amlie
|-
|2004||''Tre dagböcker''||''Tre dagbøker''||2007||Med Ingrid og Maria von Rosen
|}

== Priser (utvalg) ==
* [[1989]] – [[Sonningprisen]]
* [[1957]] – [[Svenska Dagbladets Thaliapris]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=199743 Artikkel om hans ukjente datter] i [[Verdens Gang|VG]]
{{Mottakere av Sonningprisen}}
{{Guldbaggen}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bergman, Ingmar}}
[[Kategori:Svenske regissører]]
[[Kategori:Alumni fra Stockholms universitet]]
[[Kategori:Guldbaggen for beste regi]]
[[Kategori:Guldbaggen for beste manuskript]]
[[Kategori:Personer fra Uppsala]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]