Redigerer Influensa

{{Refforbedre|dato=2021-07}}
[[Fil:Influenza virus.png|thumb|influensa-virus.]]
[[Fil:Virion_influensa.jpg|mini]]
[[Fil:Plakat om vaner som forebygger influensa.pdf|thumb|Offisiell plakat om forebyggelse av influensa]]
[[Fil:FHI plakat influensavaksine.pdf|mini|Plakat om vaksinasjon fra [[Folkehelseinstituttet]] i Norge]]
'''Influensa''' er en [[sykdom]] forårsaket av et [[virus]] som tilhører familien [[orthomyxoviridae]]. Viruset er et negativt 'sensed' [[RNA]]-virus, noe som betyr at viruset må «oversette» sitt genom før nye virusproteiner kan lages. Viruset har en lipidmembran som er avledet fra cellen der viruset ble produsert.

Det finnes tre ulike typer influensavirus, A, B og C, som er plassert i hver sitt genus. I hvert genus er det kun én art, som også heter influensa A, B og C. Imidlertid finnes det mange varianter av hver art, og disse refereres til som én virusstamme.

Influensa C-virus finnes utelukkende hos mennesker, og er assosiert med en mild sykdom som ikke utgjør noe stort helseproblem. Influensa B-virus finnes også hovedsakelig hos mennesker, selv om et og annet utbrudd hos andre arter er kjent. Influensa B kan forårsake kraftig sykdom hos mennesker, og er sammen med influensa A-viruset, de virusene som kommer hver vinter.

Influensa A-virus finnes i motsetning til B og C hos en rekke arter. Influensa A-virus kan videre deles inn i subtyper alt etter hvilke varianter av overflateproteinene Hemagglutinin (H) og Neuraminidase (N) viruset har. Det er idag kjent 16 ulike typer av Hemagglutinin (H1-16) og 9 ulike typer av Neuraminidase (N1-9). Alle disse variantene finnes hos ville fugler, i første rekke vannlevende fugler som ender. Hos mennesker finnes i dag to varianter som kalles H3N2 og H1N1. Varianten H5N1 finnes hovedsakelig hos fugler, men har smittet mennesker i noen hundre tilfeller.

Influensa er i de aller fleste tilfeller ikke en dødelig sykdom. Sykdommen kan imidlertid være svært alvorlig – og i ekstreme tilfeller dødelig – hos eldre, og hos personer med dårlig [[immunforsvar]] (f.eks. hos dem som har utviklet [[aids]]). Sykdommen kan også være alvorlig for personer med alvorlige [[hjerte]]-, kar- eller [[lunge]]sykdommer.

== Influensa i Norge ==
I [[Norge]] kommer oftest influensaen i løpet av vinterhalvåret&nbsp;&ndash; [[desember]] til [[Mars (måned)|mars]]&nbsp;&ndash; men influensaviruset har allerede vært på en lang reise før det kommer så langt. Det er fordi influensautbruddene også skjer i vinterhalvåret på den sørlige halvkule&nbsp;&ndash; [[april]] til [[oktober]]&nbsp;&ndash; slik at legene har [[vaksine]]n klar når viruset kommer.

Det er usikkert hvor stor andel av befolkningen som får influensa, men i 2016 fikk {{formatnum:130000}} personer påvist sykdommen hos fastlege eller legevakten. Samme år døde {{formatnum:1700}} personer av sykdommen, en dobling fra 2015.<ref>{{Kilde www | url = https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2017/10/18/195340828/influensadodsfallene-doblet-seg-i-fjor | tittel = Influensadødsfallene doblet seg i fjor | utgiver = ''ABC Nyheter'' | dato = 2017-10-18 | besøksdato = 2017-10-18 }}</ref> [[Folkehelseinstituttet]] anslår at det i gjennomsnitt dør 900 personer av influensa i Norge i løpet av en vanlig sesong.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195773463/|tittel=Det har vært tilnærmet fravær av influensa i sesongen 2020–2021|besøksdato=2021-07-18|dato=2021-07-18|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref>

== Symptomer ==
Symptomene kommer plutselig, og de vanligste er:

* [[Feber]]
* [[Hodepine]]
* [[Muskel]]smerter
* [[Forkjølelse]]symptomer; tett [[nese]], sår [[hals]]
* [[Hoste]]
* Smerter i [[thorax|brystet]]/[[rygg]]en
* Minkende matlyst
* [[Mage]]smerter og [[oppkast]], spesielt blant [[barn]]
* Slapphet

== Smitte ==
Influensa [[smitte]]r dagen før  [[symptom]]ene bryter ut, også mellom 5 og 7 dager (noen personer smitter i en lengre periode). Barn blir lettere smittet enn voksne, og smitter i omkring to uker etter [[infeksjon]]en. Influensa smitter lett, enten ved direkte [[kontakt]], luftveiene eller håndkontakt (for eksempel hånd-til-munn eller hånd-til-øye).

== Større epidemier ==
Det har vært tre større [[epidemi]]er, såkalte [[pandemi]]er, i [[Norge]] i forrige [[århundre]]t;

* [[Spanskesyken]] i [[1918]] rammet ca. 500 millioner mennesker verden over. Nesten 30 millioner omkom.

* [[Asiasyken]] i [[1957]].

* [[Hongkongsyken]] i [[1968]].

* Høsten 2008 og vinteren 2009 kom en ny type influensa kalt [[svineinfluensa]]. Det var en pandemi som forskere tror har kommet fra griser i Mexico-området. Influensaen viste seg å være relativt mild, men et stort vaksinasjonsprogram ble satt igang rundt om i verden.

== Se også ==
* [[Influensasesong]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Folkehelseinstituttets faktaark [https://web.archive.org/web/20090615073527/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648%3A0%3A15%2C2917%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&MainLeft_5648=5544%3A51012%3A%3A1%3A5647%3A20%3A%3A%3A0%3A0 Fhi.no]
* [http://forskning.no/vitaminer-immunforsvaret-sykdommer/2008/02/lite-sol-influensaepidemi Lite sol = influensaepidemi] - artikkel fra forskning.no 7.11.06
* [http://forskning.no/bakterier-hygiene-sykdommer-virus-fugleinfluensa/2008/02/viruskamp-med-enkle-midler Viruskamp med enkle midler] - artikkel fra forskning.no 8.11.07

{{helsenotis}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Virale infeksjoner]]
[[Kategori:Luftbårne sykdommer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]