Redigerer Infanteri

{{referanseløs}}
[[File:Norwegian-soldiers-in-the-country-outside-Steinkjer-142348398741.jpg|Norske infanterister utenfor Steinkjer 1940.|thumb]]
'''Infanteri''' er en [[våpenart]] bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots. Opprinnelig var infanteriet en av to forskjellige våpenarter; den andre var [[kavaleri]]et. Etter hvert som det har kommet flere og flere nye våpenarter har det relativt sett blitt færre infanterister, men i dag er infanteriet fremdeles den viktigste våpenarten.

Infanteri historisk har vært delt opp i ''lett infanteri'' og ''tungt infanteri''. I dag deles infanteriet gjerne opp etter hvordan de forflytter seg: ''Luftmobilt infanteri'', ''motorisert infanteri'', ''mekanisert infanteri'', ''marineinfanteri'' og annet. Tidligere slåss infanteriet med hånd- og prosjektilvåpen, for eksempel [[spyd]] og [[bue (våpen)|bue]]. I dag er de satt opp med [[gevær|automatgeværer]] og [[maskingevær]]er i tillegg til en rekke spesialvåpen for å bekjempe trusler fra for eksempel [[stridsvogn]]er og [[fly]].

==Etymologi==
Ordet kommer fra [[mellomfransk]] ''infanterie'' (i betydningen nyfødt, dum og stum) - hvor det betød en enkel fotsoldat som ikke passer for [[Kavaleri|kavaleriet]]. I praksis ble betegnelsen brukt om en [[soldat]] 
som marsjerer og slåss til fots.<ref>{{cite web|title=Infantry|url=http://www.etymonline.com/word/infantry|website=Online Etymology Dictionary|accessdate=17. oktober 2017}}</ref> 

== Historie ==
De fleste væpnede styrker i historien har blitt bygget rundt en kjerne av infanteri. Disse soldatene har brukt sine egne føtter for transport til slagfeltet og for taktiske bevegelser. Opprinnelig var infanteriet bare en mobb som slåss på en linje under direkte kommandorop. Etter hvert ble det klart at trening og organisering hadde fordeler, og etter hvert ble infanteriet organisert i avdelinger som kunne utføre manøvre under et slag.

=== Antikken ===
[[Fil:Roman soldier 175 aC in northern province.jpg|thumb|Gjenskapning av en romersk infanterist fra de nordlige provinser fra rundt år [[175]]{{Byline|MatthiasKabel}}]]
I antikken fikk man for første gang organiserte militærstyrker. To fremtredende eksempler på organisert infanteri var [[Hellas|hellenske]] [[falanks]]er og [[romersk legion|romerske legioner]]. Infanteriet var den viktigste våpenarten i perioden, både av kulturelle og tekniske grunner. En av de viktigste grunnene var at prosjektilvåpen fra denne perioden var lite effektive. Man kunne ikke holde fienden på avstand på noen god måte, og var avhengig av å møte ham «mann mot mann».

Romerriket hadde sine berømte legioner med tungt infanteri, store avdelinger på mange tusen mann. En høy grad av organisasjon og disiplin var nødvendig for å opprettholde slike store avdelinger. Da Romerriket falt på [[5. århundre|400-tallet]] var det ingen stater som var i stand til å opprette og trene store infanteriformasjoner før i [[middelalderen]].

Romerske og greske hærer besto imidlertid ikke utelukkende av tungt infanteri. Det var også nødvendig med hjelpestyrker ([[latin]]: ''auxilia'') som kunne manøvrere i ulendt terreng, beskytte hovedstyrkenes flanker og fungere som [[tiraljør]]er. Romerne brukte ofte ikke-romere i denne funksjonen. Der hvor legionærene var utstyrt med kortsverd, skjold og korte spyd, var disse hjelpestyrkene ofte utstyrt med [[kastespyd]] eller [[slynge]]r.

=== Middelalderen og senere ===
[[Fil:Pikeniere Wallenstein-Festspiele Memmingen.jpg|thumb|[[Pikener]]erer]]
I middelalderen var [[kavaleri|hestekavaleriet]] mye i fokus. Pansrede [[ridder]]e ble rekruttert fra [[adel]]en, og infanteriet ble dannet av bønder. Dette ledet til stagnering av teknologien og metodene for infanteristrid. Man brukte fremdeles sverd, spyd og skjold, og ikke før senere i middelalderen ble det noen vesentlig utvikling på våpensiden. Billigere råvarer, spesielt [[jern]], gjorde at våpen som sverd ble videre tilgjengelig.

Senere i middelalderen ble buer brukt mer effektivt til å motvirke kavaleriangrep, som for eksempel i [[slaget ved Agincourt]]. Over i [[renessansen]] førte også bruk av [[pikener|piker]] (lange spyd) og [[hellebard]]er som nærstridsvåpen til at direkte kavaleriangrep ikke lenger var effektivt. Infanteriet ble da igjen den ledende våpenarten.

Etter hvert som [[skytevåpen|skytevåpnene]] ble utbredt ble det enklere å trene opp infanterister. Å bli god med bue krevde mange års trening, mens [[musketer]]er kunne trenes opp i løpet av uker. Til slutt ble infanteriformasjoner nesten usårlige for kavaleriangrep.

Etter hvert som skytevåpen ble enerådende på slagmarken utviklet man avdelinger og metoder som utnyttet skytevåpnenes egenskaper og demmet opp for deres svakheter. Avdelingene stilte opp på linje, innenfor hørevidde i forhold til befalet. Da skytevåpen var trege å lade om, stilte man opp i flere geledd bakover. De forskjellige geleddene byttet da på å skyte og lade, slik at avdelingen alltid hadde noen som var skuddklare. Tiraljører opererte foran egne linjer for å skape uorden i fiendens linjer. 

Mot slutten av 1800-tallet ble skytevåpnene så hurtige å lade at det begynte å bli vanskelig å rykke fram mot en ventende fiendtlig avdeling. Under [[Krimkrigen]] og [[den amerikanske borgerkrigen]] så man dette flere ganger under slag som endte i rene blodbad.

=== Moderne tid ===
Etter hvert som moderne transportmidler kom til, spesielt [[jernbane]], ble infanteriet mer mobilt. Tidligere hadde de kommet til slagmarken til fots eller med [[skip]], men nå kunne infanteristyrker flyttes raskt over lange avstander. Fra [[1890-årene|1890-tallet]] satte noen nasjoner opp infanteri på sykkel ([[hjulrytter]]e), men den store revolusjonen i mobilitet kom på [[1920-årene|1920-tallet]], da [[bil|lastebilen]] kom for alvor.

Tendensen med at hurtigskytende våpen gjorde det vanskelig å rykke fram fikk sin endelige konklusjon da [[maskingevær]]et kom på banen. Kombinasjonen maskingeværer, piggtråd og manglende beskyttelse for angriperen gjorde at krigføringen stivnet i [[skyttergravskrig]] der det ble konsentrert nok soldater, slik som på vestfronten under [[første verdenskrig]]. To faktorer var med på å bryte stillstanden; det ene var utviklingen av stridsvognen, det andre var utviklingen av [[ild og bevegelse]], en infanteritaktikk som la vekt på at infanteriet skulle rykke fram i små grupper, bruke tilgjengelig skjul og dekning på slagmarken, og gjensidig støtte hverandre med ild for å få fienden til å holde hodet nede. Tyske stormtropper, tilbake fra [[Østfronten (første verdenskrig)|Østfronten]] etter at Russland trådte ut av krigen, ble trent i denne taktikken og satt inn på vestfronten for å bryte stillstanden.

Erfaringer i verdenskrigene tilsa at infanteriet burde beskyttes bedre mot fiendtlig ild, og det ble utviklet [[pansret personellkjøretøy|pansrede personellkjøretøyer]] og [[stormpanservogn]]er. For å ytterligere øke mobiliteten ble også fallskjermstyrker tatt i omfattende bruk under [[andre verdenskrig]], og under [[Vietnamkrigen|Vietnam-krigen]] ble [[helikopter]]e brukt for å transportere infanteri raskt.

== Infanteriets oppdrag ==
[[Fil:Members of an American patrol.jpg|thumb|Amerikansk infanteri på patrulje i [[Luxembourg]] i [[1944]]. Legg merke til at de holder innbyrdes avstand for å gjøre patruljen mindre sårbar ved bakholdsangrep.]]
Infanteriet brukes oftest til ''angrep'', ''forsvar'' eller ''patruljevirksomhet''.

''Patruljevirksomhet'' foregår hele tiden. Målet er å samle etterretning om fiendens styrker, både for å planlegge egne operasjoner og for å unngå å bli overrasket av fiendens trekk. Mellom frontene er det et par hundre meter til et par kilometers avstand, og det er her mesteparten av patruljeringen foregår. Den største faren på patrulje er å havne i et fiendtlig bakhold. I tidligere tider med soldatene oppmarsjert på lange linjer opererte patruljer som [[tiraljør]]er og [[skarpskytter]]e.

''Angrep'' foregår i moderne tid ideelt sett ved at eget artilleri og flyvåpen knuser fiendens stillinger, hvorpå eget infanteri spaserer inn og samler sammen de overlevende og gjør krigsfanger av dem. Hvis etterretningen på egen side, og spesielt patruljevirksomheten, har vært vellykket har man oversikt over de fleste av fiendens posisjoner. Disse kan beskytes med eget artilleri og luftstøtte. Man prøver å ta ut de viktigste posisjonene, så angrepet kan omgå andre posisjoner. Dette er med på å minske egne tap. Godt trente og ledede soldater vil kunne fullføre et angrep selv mot motstand. Tankeløst mot hjelper ikke &ndash; det bare øker tapene på egen side. Dette har blitt vist av japanske ''banzai''-angrep under andre verdenskrig og av erfaringer under krigene mellom [[Israel]] og araberlandene.

''Forsvar'' foregår ideelt sett når infanteristene har forberedt seg ved å befeste egne stillinger som er godt skjult, med eget artilleri klart til å gi støtte og godt samband til bakre hovedkvarter som har reserver i bakhånd. Fiendens artilleri vil da ikke klare å knuse egne styrker. En tropp er fordelt på et titalls stillinger i et sirkulært område 100&ndash;200 meter i diameter. Når artilleriilden opphører, flyttes lags- og støttevåpen ut i stillingene sine og soldatene forbereder seg på angrepet. Hvis fiendens angrep er i ferd med å lykkes, vil ofte egne styrker falle tilbake til neste linje med stillinger.

Andre oppdrag infanteriet får er ''eskorteoppdrag'', ''bygging'' av stillinger, ''forflytning'' og ''reorganisering''.

En spesiell type oppdrag som har blitt vanligere etter andre verdenskrig er ''fredsbevarende'' oppdrag. Det er ofte infanteri som er hovedstyrken her, og tjenesten er en blanding av patruljer, ofte ute blant lokalbefolkningen, etablering av observasjonsposter og vakthold og veiposter. En konvensjonelt trenet infanteristyrke vil trenge tilleggstrening for denne typen oppdrag, da det ofte bærer preg av mer tradisjonelt [[politi]]arbeid.

== Infanteriutrustning ==
Alle slags våpen som kan brukes av én eller noen få personer har vært brukt i infanteriet. I tidlige tider var spyd, [[stridsøks]]er og noen ganger [[sverd]] vanlig. De tidligste spydene var bare spisse trepinner, ofte herdet i ilden, eller med spisser av stein eller bein. Senere fikk man våpen av bronse, og så av jern og til slutt stål. De første jernvåpnene var underlegne gode bronsevåpen, men var billigere på grunn av at jern var mer tilgjengelig.

=== Våpen i antikken og middelalderen ===
[[Fil:Bayeux haubert.JPG|thumb|[[Ringbrynje]] var noe av det tyngste pansringen som var praktisk for infanterister før skytevåpnenes inntog.]]
I antikken var kortsverd gjeldende, for eksempel den romerske ''[[gladius]]'' på 60-70 cm. Romerne introduserte også de litt lenger ''[[spatha]]'', og fra da av ble «[[langsverd]]» et begrep for sverd som var forholdsmessig lange for tidsperioden. I Østen ble sverd med enkel egg populære, mens sverd i Vesten som regel hadde dobbelt egg. Da tyngre kroppspansring ble vanlig i middelalderen ble også sverdene lengre og tyngre for å ha effekt mot pansrede motstandere, men mot slutten av perioden var de umoderne uansett, og ble utviklet til lettere våpen mer egnet for [[fekting]].

Etter hvert ble [[bue (våpen)|buer]] vanlige, og spesielt den [[England|engelske]] [[langbue]]n var et viktig infanterivåpen under [[hundreårskrigen]] mot franskmennene fra 1337. Skytevåpen tok over for buer og [[armbrøst]]er, og [[bajonett (våpen)|bajonetten]] tok over for spyd og sverd. Moderne infanterister er utstyrt med geværer, maskingevær, [[panservernmissil]]er og [[bombekaster]]e.

=== Skytevåpen ===
Fra slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] fram til midten av andre verdenskrig hadde et typisk infanterigevær med kaliber mellom 7 og 8 mm og 5-6 skudd i et internt magasin. Som regel hadde det en manuell [[sylinderlås]]. Eksempler er tyske [[Gewehr 98]] og norske [[Krag-Jørgensen]]. Fra slutten av andre verdenskrig og fram til [[1960-årene|1960-tallet]] var kaliberet det samme, men ofte var mekanismen semiautomatisk eller helautomatisk, og våpenet hadde rundt 20 skudd i et avtakbart boksmagasin. Eksempler er amerikanske [[M14]] og sovjetiske [[SKS]].

Et moderne infanterivåpen i dag er et automatgevær med [[kaliber]] mellom 5 og 6 mm og et magasin med 20 eller 30 [[Patron (ammunisjon)|patroner]]. Det er i stand til å avfyre hele magasinet på under tre sekunder. Det som skiller et automatgevær fra et maskingevær er at automatgeværene har lette løp, og blir raskt for varme til å brukes. Etter rundt 100 skudd i rask rekkefølge må de kjøles ned. Eksempler på automatgeværer er amerikanske [[M16]] og britiske [[L85]].

=== Lagsvåpen ===
[[Fil:Private of the Canadian Perth Regiment advancing through forest north of Arnhem with Bren gun 1945.jpg|thumb|[[Canada|Canadisk]] infanterist med [[Brengun|Bren]] maskingevær under andre verdenskrig{{Byline|Jack H. Smith / Canada. Dept. of National Defence}}]]
I tillegg til sine personlige våpen disponerer infanteriet forskjellige ''lagsvåpen''. I antikken kunne dette være forskjellige typer [[katapult]]er eller [[ballista]]er. Etter hvert ble slike våpen overført til [[artilleri]]et, som utviklet seg som en egen våpengren. Infanteristene har likevel egne våpen som har lengre slagkraft eller rekkevidde enn vanlige våpen, slik som [[maskingevær]]. Et slikt trenger et par mann for å betjenes. En mann sikter og skyter, mens en annen mann hjelper til med ladingen og observerer. Et panservernmissil eller [[luftvernmissil]] betjenes ofte av to eller tre mann. Bombekastere trenger enda flere menn, ettersom våpenet er veldig tungt &ndash; opptil 100 kg. De som betjener disse våpnene har spesialtrening i det, men ofte er alle på laget kjent med den generelle virkemåten.

Andre typer våpen inkluderer [[landmine]]r, både [[stridsvognmine]]r og [[antipersonellmine]]r. Disse brukes for å styre fienden inn dit infanteriet vil ha dem. Ulempene med miner er vekten. Som en tommelfingerregel trengs det et tonn miner for å dekke 100 meter front, og det tar omtrent 10 arbeidstimer per tonn å legge dem.

=== Rustning og vernedrakter ===
Fra antikken brukte man [[rustning]]er av [[lær]] og [[metall]]. Etter hvert som skytevåpen ble vanlige, falt dette ut av bruk da det uansett ikke beskyttet mot kuler. [[Artilleri]]ets [[sprengstoff|eksplosive]] [[granat (ammunisjon)|granater]] medførte at [[hjelm]] igjen ble tatt i bruk. Utviklingen av nye materialer på [[20. århundre|1900-tallet]] medførte at kroppspanser igjen ble praktisk, først som [[splintvest]]er og senere [[skuddsikker vest|skuddsikre vester]]. Fra begynnelsen av århundret måtte infanteriet også bære med seg beskyttelse mot [[kjemisk krigføring]]. I sin enkleste form er dette en vernemaske, men i ytterste konsekvens må en hel gummiert drakt, komplett med støvler og hansker, tas med.

=== Transport ===
I tidligere tider gikk infanteriet til og fra slagmarken. Jernbane ble senere brukt for å forflytte både soldater og utstyr. I mellomkrigstiden ble de best utstyrte infanteriavdelingene satt opp med lastebiler, men selv langt ut i andre verdenskrig hadde man ikke kapasitet til å forflytte alt infanteriet slik. Mot slutten av krigen ble en helt ny klasse kjøretøyer utviklet for infanteriet, kalt [[pansret personellkjøretøy|pansrede personellkjøretøyer]] (PPK). Dette var lett pansrede kjøretøyer med hjul- eller beltedrift. De kunne stå i mot de fleste artillerisplinter og håndvåpen, og ble hovedsakelig brukt for å frakte soldatene fram til det punktet hvor man regnet med kontakt med fienden. Et eksempel på hjulgående PPK er sovjetiske [[BTR-60]]. Et eksempel på beltegående PPK er amerikanske [[M113]], også brukt i Norge.

I etterkrigstiden slo motoriseringen gjennom for fullt, og tidlig på [[1960-årene|1960-tallet]] kom en ny kjøretøytype for infanteriet, kalt [[stormpanservogn]]. Det første eksempelet var sovjetiske [[BMP-1]]. En stormpanservogn har kraftigere bevæpning enn en PPK, og skal støtte infanteriet i kamp. I Norge er infanteri på stormpanservogn underlagt våpenarten[[Kavaleri]]et.

I tillegg til våpen og rustning har infanteriet med seg mer personlig utstyr. Litt vann, en sammenleggbar feltspade, [[førstehjelp]]sutstyr, motmiddel mot [[nervegass]], sovepose eller teppe, ekstra klesskift (først og fremst sokker), solbriller og feltbestikk.

=== Elektronisk infanteriutstyr ===
[[Fil:Night vision.jpg|thumb|Amerikanske soldater stormer en bygning i [[Irak]]. Bildet er tatt med lysforsterkningsutstyr, noe det grønne skjæret og det kornete bildet vitner om.{{Byline|Lee Davis / US Army}}]]
Siden [[1980-årene|1980-tallet]] har [[lysforsterker|lysforsterkende nattbriller]] vært fast utstyr i hærer med god økonomi. Disse gjør infanteriet i stand til å operere mye mer effektivt om natten, så mye at en hær med nattkapasitet vil hovedsakelig velge å kjøre operasjoner på natten mot en hær uten. Dette ble vist under [[Gulfkrigen]] i [[1991]].

I takt med at elektronikken har blitt mindre, har også portable [[radio]]er gjort avdelinger i stand til å operere lenger og lenger fra hverandre. En annen vanlig bit infanteriutrusning er kart og kompass, på [[1990-årene|1990-tallet]] supplert med bærbare [[NAVSTAR Global Positioning System|GPS]]-mottakere. I takt med et økende antall elektroniske hjelpemidler har også ekstra batterier blitt en del av en infanterists oppakning på samme måte som ekstra ammunisjon.

== Infanteriavdelinger ==
=== Antikken ===
Som et eksempel kan nevnes de romerske legioner. Under det andre århundre besto keiserrikets hær av 300&nbsp;000 mann, hvoran halvparten var organisert i cirka 28 legioner. Gjennomsnittlig styrke på en legion var 5&nbsp;000 mann, fordelt på 10 ''kohorter'' på 500. Kohorter var delt opp i ''centurier'' på omtrent 80 mann, kommandert av en [[centurion]]. Denne organisasjonen stammet i all hovedsak fra [[331 f.Kr.]], da krigene ble hyppigere og militærvesenet ble mer formalisert.

=== Den amerikanske borgerkrigen ===
[[File:African-American Union Army infantrymen. Restored, retouched and colourised.jpg|thumb|Infanterister fra den amerikanske borgerkrigen.]]
Under [[den amerikanske borgerkrigen]] hadde en infanterist størst tilhørighet til [[regiment]]et sitt. Fire til seks infanteriregimenter var satt sammen til en [[brigade]], under ledelse av en [[brigader]]. Dette var primærorganisasjonen brukt i felten. To til fire infanteribrigader ble en [[divisjon (forband)|infanteridivisjon]]. Høyere avdelinger var satt sammen av flere våpenarter.

Regimentet var ledet av en [[oberst]], [[oberstløytnant]] og [[major]], og inneholdt over 1&nbsp;000 mann. Tap, både i slag og ved [[sykdom]], gjorde at noen av infanteriregimentene ved [[slaget ved Gettysburg]] bare telte rundt 200 mann. Et regiment var delt i ti [[kompani]]er med 100 mann hver, og i hvert kompani var det to [[tropp]]er. Hvert kompani var kommandert av en kaptein, med to løytnanter under seg som ledet hver sin tropp. Troppene var igjen delt i [[Lag (militær enhet)|lag]] som ble ledet av en sersjant med en korporal som nestkommanderende.

På denne tiden slåss regimenter fremdeles på linje. Dette fordi skytevåpnene var trege å lade om, og kommunikasjon mellom avdelinger var vanskelig. Soldatene i regimentet måtte da bytte på å lade våpen og skyte, slik at noen var skuddklare mens andre var i ladeprosessen. Regimentet måtte også holde sin linje i lengre tid, da ordrer fra oven brukte lang tid på å bli spredt.

Noe av grunnen til at den amerikanske borgerkrigen ble så blodig var at geværene hadde blitt mye mer presise siden [[Napoleonskrigene]], og at taktikken ikke hadde fornyet seg i tråd med dette. Erfaringer fra denne krigen førte til at man begynte med løsere formasjoner, noe man blant annet så i [[den fransk-prøyssiske krig]]. På slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] kom også bakladergeværene, noe som gjorde at soldatene kunne ta dekning samtidig som de ladet.

=== Moderne tid ===
[[Fil:Tysk infanteriregiment 1914.png|thumb|left|Organisasjonskart for et tysk infanterregiment i august [[1914]], altså ved utbruddet av første verdenskrig. Maskingeværene er fremdeles organisert i egne MG-kompanier, og således ble dette en gammeldags organisasjon i løpet av krigen.]]
[[Fil:Squadphoto.jpg|thumb|Et lag med amerikanske marineinfanterister poserer for kameraet. Det [[United States Marine Corps|amerikanske marinekorpset]] opererer med lag på 12 mann.{{Byline|Luis R. Agostini / US Marine Corps}}]]

Den minste avdelingen er et lag, gjerne på 8 til 15 mann. Det er ofte delt opp i to ''gjenger'' eller ''patruljer'', hver organisert rundt et tyngre lagsvåpen, for eksempel et maskingevær eller en bombekaster. Denne typen organisering kommer fra erfaring i første verdenskrig, hvor man fant ut at mesteparten av ildkraften til infanteriet kom fra lagsvåpnene. Lagsvåpnene krever flere soldater for å betjene dem; for eksempel krever et maskingevær én soldat for å bære og betjene selve våpenet, og én soldat for å bære ammunisjonen og hjelpe til med å lade. Disse kalles henholdsvis «MG-ener» og «MG-toer». Laget kommanderes vanligvis av en sersjant, og er den største avdelingen som utelukkende består av infanterister.

Tre til fire lag danner en ''[[tropp]]'' med 30&ndash;50 mann, hvorav 90% er infanterister. Resten er forskjellige typer spesialister fra andre våpenarter (for eksempel [[sanitet]] eller [[samband]]). Vanligvis er troppen kommandert av den laveste [[offiser]]sgraden (i Norge [[fenrik]]) eller den høyeste [[underoffiser]]sgraden. 

Et ''[[kompani]]'' har tre eller fire tropper og består av 100 til 250 mann. Det er alltid en offiser som har kommandoen over et kompani. Hvis det er en fjerde tropp så har den vanligvis noen form for tyngre våpen, som [[panservernmissil]]er.

En ''[[bataljon]]'' inneholder tre til fem kompanier og består av 400 til 1&nbsp;500 mann. Sjefen er major eller oberstløytnant. Dette er den minste avdelingen som består av underavdelinger fra flere våpenarter, noen ganger med stridsvogner eller [[artilleri]]. Avdelingen består av mellom 40 og 80 prosent infanterister.

Et ''[[regiment]]'' består av tre eller fire bataljoner, altså 1&nbsp;500 til 4&nbsp;500 mann. I mange vestlige land brukes ikke regimenter lenger som operativ avdeling. Et regiment har sine egne støtteavdelinger, og består av 25 til 60 prosent infanteri.

Større avdelinger, som brigader og divisjoner, inneholder proporsjonalt mindre deler infanteri, og kalles som regel ikke infanteriavdelinger. De fleste divisjoner i moderne tid inneholder mindre enn 10% infanteri. Resten er forskjellige andre typer kamp- og støtteavdelinger.

== Kategorier infanteri ==
[[Fil:Norway visit- 2nd Infantry Battalion training (7439068048).jpg|Infanterister fra [[2. bataljon (Brigade Nord)|2. bataljon]] under taktikktrening.|thumb]]

''Lett infanteri'' er lett utrustet og fungerer ofte som [[tiraljør]]er. I antikken hadde de spyd og gikk i forkant av hovedstyrken for å forstyrre fiendtlige styrker, eller ble satt inn der det var behov for dem. Fra [[17. århundre|1600-tallet]] ble [[dragon]]er mye brukt i denne rollen; de er infanteri som rir til slagstedet, men går av [[hest]]en for å slåss. Fra [[18. århundre|17-]] og [[19. århundre|1800-tallet]] ble det satt opp lette kompanier, som ofte var bedre skyttere og opererte i en mer uavhengig rolle. Storbritannia og Frankrike satte opp hele regimenter som lett infanteri.

Fra sent på [[19. århundre|1800-tallet]] ble strid i formasjon gradvis faset ut, og forskjellene mellom lett og tungt infanteri ble utvisket. I dag er lett infanteri definert som infanteri som ikke er satt opp med pansrede kjøretøyer, som kan flyttes med helikopter eller fly og som mangler tungt utstyr som artilleri. Lette infanteriavdelinger brukes ofte for å settes raskt inn i problemområder. I Norge er  [[Jegerkompaniet]], store deler av [[Hans Majestet Kongens Garde|HM Kongens Garde]] og [[Heimevernet]] lett infanteri.

''Tungt infanteri'' hadde i antikken rustninger og sverd i tillegg til spyd. De slåss i tett formasjon, og var hovedtyngden i en hær. Etter skytevåpnenes inntog slåss de fremdeles i formasjon, men på slutten av 1800-tallet gjorde inntoget av maskingeværer og [[piggtråd]]sperringer at formasjonene måtte oppløses. I dag kalles tungt infanteri gjerne ''mekanisert infanteri'' hvis de har stormpanservogner eller ''motorisert infanteri'' hvis de er satt opp på lastebiler eller PPKer.

''[[Spesialstyrke]]r'' har ofte bedre opplæring og opererer med en stor grad av uavhengighet. De tar oppdrag ukonvensjonelle oppdrag som [[oppklaring|fjernoppklaring]], [[sabotasje]] og [[kontraterrorisme]].

== Berømte infanteriavdelinger ==
* [[Coldstream Guards]] er det eldste kontinuerlig tjenestegjørende regimentet i [[British Army|den britiske hæren]]. Det ble grunnlagt av [[Oliver Cromwell]] i [[1650]].
* [[101. luftbårne divisjon]] ble satt opp av USA under andre verdenskrig som fallskjermavdeling. De hadde nøkkelroller i [[operasjon Overlord|invasjonen i Normandie]]. Under Vietnamkrigen ble de konvertert til en luftmobil divisjon.
* [[Alta bataljon]] var en av de få norske avdelingene som høstet internasjonal anerkjennelse under [[angrepet på Norge i 1940|felttoget i Norge]] i 1940. De var med i kampene rundt Narvik.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Hæren (Norge)|Hæren]]
* [[Heimevernet]]
* [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge]]
* [[Kystjegerkommandoen]]

== Litteratur ==
* [[James F. Dunnigan]], ''How to make war'', 3. utgave, ISBN 0-688-12157-8
* [http://www.nps.gov/gett/getttour/armorg.htm Gettysburg National Military Park: Army Organization in the Civil War] (lest den 6. oktober 2005 12:00)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051225114902/http://www.mil.no/felles/fms/utdanning/start/leder/gens/haerensbefalssole/article.jhtml?articleID=106681 Forsvarsnett:Infanteri] - om utdannelse i Forsvaret

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Infanteri| ]]