Redigerer Indonesia

{{Koord|4|12|54|S|120|14|04|E|type:country_region:ID|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Republik Indonesia'''
| norsknavn = Republikken Indonesia
| flagg = Flag of Indonesia.svg
| flaggramme = ja
| våpen = Coat of Arms of Indonesia Garuda Pancasila.svg
| våpenstørrelse = 71px
| motto = Bhinneka Tunggal Ika <br />(gammel javaeisk: ''forent i mangfold'')
| antallspråk = 1
| språk = [[Indonesisk]]
| hovedstad = [[Jakarta]]
| innbyggernavn = Indonesier, indonesisk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Indonesias presidenter|President]]
| leder1p = [[Joko Widodo]]
| leder2t = [[Visepresident]]
| leder2p = [[Ma'ruf Amin]]
| arealrang = 15
| areal =1904569 
| vann = 4,85
| befolkningsrang = 4
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Nederland]]
| uavhengighettid = [[17. august]] 1949
| valuta = [[Indonesisk rupiah]]
| valutakode = IDR
| tidssone = +7 til +9
| nasjonaldag = [[17. august]]
| nasjonalsang = [[Indonesia Raya]] 
| ISO 3166 = ID
| toppnivådomene = [[.id]]
| plassering = Indonesia
| altplassering = LocationIndonesia.svg
| kart = Indonesia-CIA WFB Map.png
}}
[[File:2004 Indonesia Tsunami Complete.gif|alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia]]
'''Indonesia''', offisielt '''Republikken Indonesia''',{{efn|[[indonesisk]]: ''Republik Indonesia''}} er et land bestående av 17&nbsp;508 øyer<ref>U.S Library of Congress (2004): [http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Indonesia.pdf «Country Profile: Indonesia»] (PDF). Pressemelding. Arkivert desember 2004.</ref> i [[Sørøst-Asia]] mellom [[Australia]] og det asiatiske fastlandet. Med en befolkning på om lag 237,5 millioner mennesker er Indonesia det fjerde mest folkerike land i verden, det land i verden med flest muslimer og verdens tredje største demokrati etter [[India]] og [[USA]]. Det har vært avholdt frie valg siden [[1998]]. Indonesias hovedstad er (per 2023) [[Jakarta]], men landets president kunngjorde i 2019 planer om å etablere en ny hovedstad i landet.<ref name="CNN-cap">{{cite news|url=https://www.cnn.com/travel/article/indonesia-new-capital-borneo-jakarta-scli-intl/index.html|title=Indonesia will build its new capital city in Borneo as Jakarta sinks into the Java Sea|publisher=CNN|last=Picheta|first=Rob|date=26. august 2019|accessdate=26. august 2019}}</ref> Landet grenser til [[Papua Ny-Guinea]], [[Øst-Timor]] og [[Malaysia]].

Rundt {{formatnum:6000}} av landets mange øyer er bebodd. De seks største og mest befolkede øyene er: [[Sumatra]], [[Java (øy)|Java]], [[Sulawesi]], [[Bali]], [[Kalimantan]] og [[Vest-Papua]]. I tillegg kommer verdens 3 største øy Borneo. Borneo deles mellom Brunei, Malaysia og Indonesia.

== Naturgeografi ==

Indonesia grenser til [[Malaysia]] ({{formatnum:1782}}&nbsp;km), [[Papua Ny-Guinea]] (820&nbsp;km) og [[Øst-Timor]] (228&nbsp;km). Landet har 54&nbsp;716&nbsp;km kystlinje.

Indonesia ligger på begge sider av [[ekvator]] og det meste av landet har tropisk kystklima. Temperaturen er lik hele året og det regner mye. I lavlandet er det svært varmt, mens det i fjellene er kjøligere. Der er gjennomsnittstemperaturen under 20&nbsp;°C. På [[De små Sundaøyer]], Øst-Java og sørlige del av [[Sulawesi]] er det tørketid om vinteren og regntid om sommeren, men i resten av landet er nedbøren ganske jevnt fordelt. Likevel regner det mest sommerstid på sørsiden av øyene og om vinteren på nordsiden. De fleste steder er nedbøren rundt {{formatnum:2000}}&nbsp;mm i året, men noen steder er den mye høyere.

Siden Indonesia ligger i et område hvor tre deler av [[jordskorpen]] møtes, er det mange fjell og vulkaner. Om lag 220 av vulkanene er aktive. De høyeste fjellene finner vi på [[Ny-Guinea]], deriblant [[Puncak Jaya]] ({{formatnum:4884}} meter over havet).

Indonesias høyeste punkt er [[Puncak Jaya]] på 4&nbsp;884 meter.

== Demografi ==

86&nbsp;% av befolkningen i Indonesia er [[muslim]]er. Det finnes en større [[kristendom|kristen]] minoritet i landet på ca. 10&nbsp;%. På Bali er befolkningen i hovedsak [[hinduisme|hinduer]], disse utgjør ca. 1&nbsp;% av landets totale befolkning. I Indonesia bor det også [[buddhisme|buddhister]]. De utgjør 1,8 % av befolkningen.

Befolkningsveksten i Indonesia er på 1,6&nbsp;% i året. 13,7&nbsp;% av innbyggerne er analfabeter.

Indonesias etniske grupper kan i grovt sett deles inn i to. I vest er befolkningen hovedsakelig [[malayer]], i øst er befolkningen i hovedsak [[papuere]]. Disse to hovedgruppene kan imidlertid deles inn i tallrike undergrupper, i tillegg til mange ikke-relaterte etniske grupper.

Det eksisterer en rekke ulike språk i Indonesia. De fleste innbyggerne i landet snakker sitt lokale språk, i tillegg til dette er språket ''[[bahasa Indonesia]]'' brukt som undervisningsspråk i skolen. De fleste indonesiere snakker derfor bahasa Indonesia som første fremmedspråk. Bahasa Indonesia er republikkens offisielle språk.

== Historie ==
=== Forhistorie ===
De første levningene av formennesket ''[[Homo erectus]]'' ble funnet på [[Java (øy)|Java]]. ''H. erectus'' utviklet seg fra ''[[Homo habilis]]'' i [[Afrika]] for omkring 1,8 millioner år siden og spredte seg utover i tropisk sone utenfor Afrika, og kom etter hvert til [[Sørøst-Asia]]. Fossilfunn ved [[Sangiran]] og [[Mojokerto]] på det sentrale Java viser at ''H. erectus'' fantes her allerede for 1,6 og 1,8 millioner år siden. Fra en million år senere ble det funnet fossiler i huler på [[Sarawak]], [[Filippinene]] og det østlige [[Java (øy)|Java]] som tyder på at mennesker av australoid utseende, som dagens australske [[aboriginer]] og melanesierne stammer fra, levde i [[Sørøst-Asia]] for ca. 30&nbsp;000 år siden.

Dagens javanesiske mennesketype er av mye yngre, og [[mongolsk]], avstamning. Deres forfedre, som var en del av del den store austronesiske familien, synes å ha ankommet for bare 4&nbsp;000 til 5&nbsp;000 år siden fra fastlandet i nord. Sammen med denne steinalderkulturen kom åkerbruk og forbedret teknikk. Man har funnet fint polerte steinøkser, kurver og keramikk fra denne tiden på Java. Men det var den [[vietnamesiske]] [[Dongson-kulturen]], som kom til Indonesia cirka 800 år f.Kr., som bragte med seg [[bronse]] og [[jern]].

=== Fra 600-tallet til kolonitiden ===
I denne perioden var det meste av dagens Indonesia preget av ulike [[Buddhisme|buddhistiske]] og [[Hinduisme|hinduistiske]] riker. Det første av disse var det buddhistiske [[Shrivijaya]]-riket, som hadde sin storhetstid fra 700- til 1000-tallet. Dette var en betydelig maritim makt som fra sin base på Sumatra regjerte over Sumatra, Java og [[Malayahalvøya]] i dagens Malayisa samt [[Filippinene]]. De forsøkte også erobre kysten av [[Tanganyika|Tanganykia]] og [[Mosambik]]. Utvandrere fra dette riket koloniserte [[Madagaskar]] rundt år 830, og er opphavet til dagens befolkning der. Shrivijaya-riket var alliert med det buddhistiske [[Sailendra]]-riket på Java, som mellom 750 og 850 bygde [[Borobudur]], verdens største buddhisttempel, og med annet javanesisk rike, det jordbruksbaserte og hinduistiske [[Kongedømmet Mataram|Medang-Mataram]]-riket, som blant annet bygde [[Prambanan|Prambanan-tempelet]]. Senere (1293 til cirka 1527) ble det hinduistiske [[Majapahit]]-riket etablert på Java. Dette var et mektig rike som regjerte over både dagens Indonesia, Malaysia og sør-Thailand, og regnes som en gullalder i Indonesias historie. Samtidig fikk [[islam]] stadig større innflytelse ved at lokale herskere konverterte fra hinduismen til islam, og da Majapahit-dynastiet falt, flyktet den hindustiske overklassen fra [[Java (øy)|Java]] til [[Bali]], og overførte dermed den hinduistise kulturen dit.

=== Kolonitiden ===
Fra 1512 kom det portugisiske, nederlandske og britiske handelsmenn til Indonesia. I 1602 ble [[Det nederlandske ostindiske kompani]] etablert og var den dominerende europeiske makt i Indonesia til de gikk konkurs i 1799. Nederland opprettet da [[Nederlandsk India]] som en koloni. I starten kontrollerte nederlenderne kun mindre deler av dagens Indonesia og var i stadige kriger med lokale herskere. Spesielt krigen mot [[Aceh]]-sultanatet var langvarig (1873–1904) og medførte store tap for begge sider; først da fikk Nederland noenlunde kontroll over området som i dag er Indonesia.

=== Etter 2. verdenskrig ===
Indonesia ble selvstendig fra Nederland i kjølvannet av [[andre verdenskrig]]. Under krigen var landet [[okkupasjon|okkupert]] av [[Japan]], og da japanerne forlot området greide ikke Nederland å gjenvinne kontrollen over sin tidligere koloni. I [[1949]] gav nederlenderne opp, og anerkjente Indonesias uavhengighet den [[27. desember]].

I [[1960-årene]] gikk landet i nasjonalistisk retning under president [[Sukarno]]. Sukarno og hans parti representerte «den tredje vei» gjennom [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]]. I et CIA-støttet statskupp i [[1967]] grep general [[Suharto]] makten, og i urolighetene som fulgte, ble hundretusener av vanlige mennesker påstått å være kommunister, og venstreradikale ble drept.

Internasjonale institusjoner beregner med forsiktige estimat, som blant annet bygde er at fra 500&nbsp;000 til en million mennesker ble massakrert. Suharto dreide så politikken i en diktatorisk og USA-vennlig retning.

[[7. desember]] 1975 invaderte Indonesia [[Øst-Timor]], som nettopp hadde oppnådd uavhengighet fra [[Portugal]]. Av totalt innbyggertall på 600&nbsp;000-700&nbsp;000, ble om lag 200&nbsp;000 drept under okkupasjonen. Øst-Timor ble selvstendig [[20. mai]] 2002.

Suharto beholdt makten frem til [[1998]], da han måtte gå av på grunn av et massivt press grunnet utbredt [[korrupsjon]] og økonomiske problemer. Bacharuddin Jusuf Habibie (født 25. juni 1936) ble Indonesias tredje president i perioden 1998-1999. Han ble avløst av Abdurrahman Wahid den 20. oktober 1999. Wahid var president frem til 23. juli 2001. Da overtok Sukarnos datter [[Megawati Sukarnoputri]] presidentvervet. I [[2004]] vant [[Susilo Bambang Yudhoyono]] presidentvalget da han slo Soekarnoputri. Med dette ble Yudhoyono Indonesias første president noensinne som var valgt direkte av folket.

Partiet til [[Suharto]], [[Golkar]], var fortsatt Indonesias største til og med parlamentsvalget i 2004.

Til tross for nye tanker og krav, er resirkuleringen av politiske eliter tydelig i Indonesia. Og de som satt med makten under Suharto har makt også i dag, det være seg militære eller sivile.<ref>[[NUPI]]</ref>

== Politikk og administrasjon ==

=== Politisk ledelse og folkevalgte organer ===
[[File:Joko Widodo and Mahathir Mohamad in Putrajaya, 2019.jpg|thumb|[[Liste over Indonesias presidenter|Indonesias presidenter]] [[Joko Widodo]] og [[Liste over Malaysias statsministre|Malaysias statsministre]] [[Mahathir bin Mohamad]] (9. august 2019) ]]
Indonesia er en [[republikk]] som ledes av en [[president]] og en visepresident. Disse kan sitte i inntil to femårsperioder. Neste presidentvalg (per 2023) skal finne sted i februar 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2023/05/22/indonesia-2024-presidential-election-jokowi-ganjar-prabowo-politics/|tittel=In Jakarta, Political Kingmaking Starts Now|besøksdato=2023-06-07|dato=2023-05-22|fornavn=Joseph|etternavn=Rachman|språk=en-US|verk=Foreign Policy|sitat=Indonesia’s next presidential election may not be until February 2024, but the race is already heating up. With a population of 270 million, Indonesia’s presidential elections in some ways resemble those of the United States, with massive rallies and enormous sums of money spent. Yet while U.S. politics is marked by polarization, ideological alignments in Indonesia are often less clear. And since 2014, one man has dominated Indonesian politics: President Joko Widodo, better known as Jokowi.}}</ref>

Presidenten og viserpresidenten velges av ''Majelis Permusyawaratan Rakyat'' (''folkets rådgivende forsamling''). Denne forsamlingen er igjen inndelt i to kamre, ''Dewan Perwakilan Rakyat'' (DPD) og ''Dewan Perwakilan Daerah'' (DPR).

DPR består av 462 valgte representanter, i tillegg til 38 representanter utpekt av politiet og militæret. Fra og med [[2009]] skal ordningen med representanter utpekt av politi og militær, avvikles.

=== Provinser ===

Indonesia har 34 provinser:
{|
|
* [[Aceh]]
* [[Bali]]
* [[Bangka-Belitung]]
* [[Banten]]
* [[Bengkulu]]
* [[Gorontalo]]
* [[Jakarta Raya]]
* [[Jambi]]
* [[Jawa Barat]]
* [[Jawa Tengah]]
* [[Jawa Timur]]
|
* [[Kalimantan Barat]]
* [[Kalimantan Selatan]]
* [[Kalimantan Tengah]]
* [[Kalimantan Timur]]
* [[Kalimantan Utara]]
* [[Lampung]]
* [[Maluku]]
* [[Maluku Utara]]
* [[Nusa Tenggara Barat]]
* [[Nusa Tenggara Timur]]
* [[Papua (provins)|Papua]]
* [[Papua Barat]]
|
* [[Riau]]
* [[Kepulauan Riau]]
* [[Sulawesi Barat]]
* [[Sulawesi Selatan]]
* [[Sulawesi Tengah]]
* [[Sulawesi Tenggara]]
* [[Sulawesi Utara]]
* [[Sumatera Barat]]
* [[Sumatera Selatan]]
* [[Sumatera Utara]]
* [[Yogyakarta]]
|}

== Økonomi ==

Indonesia utgjør den største økonomien i [[Sørøst-Asia]], og er del av [[G20]].<ref>[http://www.g20.org/about_what_is_g20.aspx What is the G20]   {{Wayback|url=http://www.g20.org/about_what_is_g20.aspx |date=20110504233459 }}</ref> I 2009 ble landet rangert som nummer 111 på [[Human Development Index]].

Ifølge [[Verdensbanken]] lever nesten halvparten av Indonesias befolkning på under to dollar dagen.<ref>[http://siteresources.worldbank.org/INTINDONESIA/Resources/Publication/280016-1152870963030/2753486-1165385030085/Overview_standalone_en.pdf Making the New Indonesia Work for the Poor. World Bank. 2006]</ref> I desember 2008 var Indonesias utenlandsgjeld på 78 milliarder dollar.<ref>Directorate General of Debt Management Office, Ministry of Finance of the Republic of Indonesia – Central Government Debt Quarter I 2009, fra [http://slettgjelda.no/filestore/indonesiarapport_Web.pdf fra nettstedet slettgjelda.no] {{Wayback|url=http://slettgjelda.no/filestore/indonesiarapport_Web.pdf |date=20100831045629 }}</ref> Den indonesiske organisasjonen INFID mener at mesteparten av Indonesias gjeld er [[illegitim gjeld]], spesielt etter [[Suharto]]s regime.<ref>[http://www.infid.org International NGO Forum on Indonesian Development - INFID]</ref> Time Magazine anslo i mai 1999 at Suharto-familien samlet hadde aktiva på over 70 milliarder USD.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2009/nou-2009-19/6.html?id=571788 NOU 2009:19 Skatteparadis og Utvikling]</ref>

I 2008 var Indonesias utestående bilaterale gjeld til Norge 125 millioner dollar.<ref>Departemen Keuangan Republik Indonesia 2008 – Complete Debt Registration [http://slettgjelda.no/filestore/indonesiarapport_Web.pdf fra ”Is Indonesia’s Debt to Norway Illegitimate?” på slettgjelda.no] {{Wayback|url=http://slettgjelda.no/filestore/indonesiarapport_Web.pdf |date=20100831045629 }}</ref> Denne gjelden stammer i stor grad fra utviklings- og miljøprosjekter fra 1990-årene. Syv prosjekter ble støttet med en total kostnadsramme på 198 millioner dollar. Indonesia skylder fremdeles Norge 99,4 millioner dollar for disse prosjektene.<ref>Departemen Keuangan Republik Indonesia 2008 – Complete Debt Registration [http://slettgjelda.no/filestore/indonesiarapport_Web.pdf fra ”Is Indonesia’s Debt to Norway Illegitimate?” på slettgjelda.no] {{Wayback|url=http://slettgjelda.no/filestore/indonesiarapport_Web.pdf |date=20100831045629 }}</ref> Den norske organisasjonen [[SLUG]] lanserte i 2010 en rapport om Indonesias gjeld til Norge, som konkluderte med at Indonesias gjeld til Norge er [[illegitim gjeld|illegitim]], og at den bør slettes.<ref>Is Indonesia’s Debt to Norway Illegitimate? [http://slettgjelda.no/filestore/indonesiarapport_Web.pdf fra slettgjelda.no] {{Wayback|url=http://slettgjelda.no/filestore/indonesiarapport_Web.pdf |date=20100831045629 }}</ref>

Indonesia er rik på naturressurser, og eksporterer [[naturgass]], [[tinn (grunnstoff)|tinn]], [[kobber]] og [[gull]]. På tross av store forekomster av [[råolje]] må landet likevel importere [[Petroleum|olje]].

Det indonesiske [[landbruk]]et produserer i hovedsak [[gummi]], [[ris]], [[bananer]], [[kaffe]] og [[kokosnøtter]].

Landets viktigste handelspartnere er [[Japan]], [[USA]], [[Singapore]], [[Australia]], Malaysia og Kina.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (Verdensbanken)
|  364,5 mrd USD
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
|  6,3 %
|  
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriproduksjon
|  4,3 %
|   
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser
|  6,9 %
|   
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd
|  8,09 %
|  
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008
|  -13,2 %
|   
|  ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
|  9,8 %
|  
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Handelsbalanse 12 mnd
| 41,7 mrd USD 
|  
| Aug 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse 21 mnd
|  11,0 mrd USD
|  2,4 %
| Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse
|  
|  -1,7 %
| 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| BNP per innbygger
|  1 263 USD
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|}

=== Eksport og import ===
Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, kjemikalier, mineralolje og råmaterialer. Viktige eksportvarer er [[natur]][[gass]], [[olje]], natur[[gummi]] og tekstiler. De viktigste handelspartnerne er [[USA]], [[Australia]], [[Sør-Korea]], [[Singapore]], [[Tyskland]] og [[Japan]].

== Samfunn ==

=== Rettssystem ===
Indonesias rettssystem er basert på sivilretts system, blandet med lokal sedvanerett og nederlandsk lov (Burgerlijk Wetboek).

De største byene i Indonesia er [[Jakarta]] ([[hovedstad]], ca. 15 millioner innbyggere), [[Surabaya]] (2,7 millioner), [[Bandung]] (2,4 millioner) og [[Medan]] (1,9 millioner).

Den 26. august 2019 kunngjorde president [[Jokowi]] (Joko Widodo) at Jakarta på sikt skal miste statusen som Indonesias hovedstad, og at det planlegges å opprette en ny hovedstad som ligger delvis i [[North Penajam Paser Regency]] og delvis i [[Kutai Kartanegara Regency]], som begge er del av [[Kalimantan Timur]] (Øst-Kalimantan)<ref>{{cite news|last1=Kusuma|first1=Hendra|title=Resmi! Jokowi Putuskan Ibu Kota RI Pindah ke Kaltim|url=https://finance.detik.com/properti/d-4681152/resmi-jokowi-putuskan-ibu-kota-ri-pindah-ke-kaltim|accessdate=26. august 2019|work=detikfinance|date=26. august 2019|language=id}}</ref><ref name="CNN-cap" /> på øya [[Borneo]]. For å settes i kraft må beslutningen om å endre hovedstad godkjennes av parlamentet.<ref name="CNN-cap" />

De fleste byene ligger på Java, som er ett av verdens tettest befolkede områder. Der bor 60 % av landets befolkning — vesentlig pga. gode jordbruksområder, selv om øya bare utgjør 7 % av landet. Mange millionbyer til tross bor fortsatt storparten av befolkningen på landsbygda.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* Tempelanlegget [[Borobudur]]
* [[Komodo nasjonalpark]]
* Tempelanlegget [[Prambanan]]
* [[Ujung Kulon nasjonalpark]]
* [[Sangiran utgravingssted]]
* [[Lorentz nasjonalpark]]
* [[Sumatras tropiske regnskog]]

* [[Bali]]-provinsens kulturlandskap, [[Tri Hita Karana]]-filosofien

* [[Ombilin]], kullgruvearv i [[Sawahlunto]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2003 – Dukketeateret [[Wayang]] (musikalsk figurteater)
* 2005 – [[Kris (dolk)|Kris]]-dolk (asymmetrisk våpen med åndelig betydning)
* 2009 – [[Batikk]]
* 2010 – [[Angklung]] – [[idiofon]] laget av [[bambus]], utbredt i [[Sørøst-Asia]]
* 2011 – [[Saman]], en tradisjonell dans
* 2015 – Tre sjangere av tradisjonell dans
* 2019 – [[Pentjak silat|Pencak Silat]], kampsport med mental-åndelige og kunstneriske aspekter
* 2020 – [[Pantun]] (sammen med Malaysia)
* 2021 – [[Gamelan]] tradisjonelle [[Perkusjon|perkusjonsorkesteret]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Globalis|Indonesia}}
* [http://www.antara.co.id/en/ Antara – nasjonalt nyhetsbyrå] (engelsk)

{{Asia}}
{{Oseania}}
{{OIC}}
{{WTO}}
{{APEC}}
{{G20}}
{{ASEAN}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Indonesia| ]]
[[Kategori:Øystater]]
[[Kategori:Øygrupper i Asia]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1949]]