Redigerer Indira Gandhi

{{Infoboks politiker
| verv = Indias statsminister
| periode = [[1966]]–[[1977]]
| forgjenger = [[Gulzarilal Nanda]]
| etterfølger = [[Morarji Desai]]
| periode2 = [[1980]]–[[1984]]
| forgjenger2 = [[Charan Singh]]
| etterfølger2 = [[Rajiv Gandhi]]
}} 
'''Indira Priyadarshini Gandhi''' (født '''Indira Priyadarshini Nehru'''; [[19. november]] [[1917]], død [[31. oktober]] [[1984]]) var politiker og statsminister i [[India]] i periodene [[1966]]–[[1977]] og [[1980]]–[[1984]]. Hun ble myrdet av sikh-nasjonalister, da hun hadde ødelagt sikhenes helligste tempel, [[Det gylne tempel]] i [[Amritsar]]. Hun var datter av Indias første statsminister [[Jawaharlal Nehru]], og mor til senere statsminister [[Rajiv Gandhi]]. Under [[den annen verdenskrig]] ble hun fengslet i 13 måneder på grunn av anti-britisk agitasjon. I 1947 arbeidet hun sammen med [[Mahatma Gandhi]]. I perioden 1964-66 arbeidet hun som minister for informasjon og kringkasting. 

== Politisk karrière ==
Indira Gandhi ble valgt til statsminister i 1966, da hennes fars etterfølger døde. Hun fortsatte som leder for en [[mindretallsregjering]] etter oppløsningen av Kongresspartiet i 1969. Ved parlamentsvalget i 1971 vant hun en stor seier med slagordet «Avskaff fattigdommen». Senere ble hun anklaget og dømt for misligheter under valgkampen. 

Som [[partileder]] og regjeringssjef lanserte Gandhi et omfattende sosialt reformprogram, som i liten grad ble realisert. Viktige reformer var [[nasjonalisering]] av bankene og avskaffelse av [[maharaja]]enes privilegier. Etter fire års prosess ble hun i 1975 kjent skyldig i maktmisbruk under sin personlige valgkamp i 1971, og fradømt statsministerembetet og retten til alle andre offentlige verv i seks år. Før ankesaken var behandlet av Indias [[høyesterett]], innførte Gandhi [[unntakstilstand]], og titusenvis av mennesker ble arrestert. Etter 21 måneders strengt autoritært styre utskrev hun nyvalg i mars 1977. Det endte med stort nederlag for Kongresspartiet; hun mistet selv sitt [[mandat]]. 

I 1978 brøt hun med Kongresspartiet og dannet et nytt parti, India National Congress (I)- I for Indira. Etter partiets seier i 1980 ble hun på ny statsminister. Hun ble valgt til leder for bevegelsen alliansefrie land i 1983. I sin siste regjeringstid var hun særlig opptatt av å verne Indias enhet mot regional oppsplitting. I juni 1984 gav hun hæren ordre om å storme helligdommen Det gylde tempel i Amritsar, som var besatt av militante sikher. Ved en hevnaksjon 31. oktober 1984 ble hun skutt ned og drept av to sikher fra sin egen livvakt. 

Hun ga ut bøkene ''Eternal India'' (1980), ''My Truth'' (1981) og ''Peoples and Problems'' (1982). Det spesielle med at hun ble statsminister er at hun var kvinne og hun var den tredje statsministeren i det uavhengige India. Dette har styrket kvinnenes situasjon i India og i hinduismen.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* {{Sportslenker}}


{{Indias statsministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gandhi, Indira}}
[[Kategori:Indiske statsministre]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer fra Allahabad]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]