Redigerer
Improvisasjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} '''Improvisasjon''' (fra [[italiensk]] ''improvviso'', uventet) er å gjøre noe «på stående fot» uten å ha forberedt det eller å ha tenkt det ut på forhånd. Improvisasjon betyr at man ikke har alt forberedt, men improvisasjon krever forberedelse. For en musiker kjennskap til skalaer, akkorder, forskjellige genre, riff, rytmiske mønstre, melodier eller harmonier. En som improviserer i en genre (for eksempel blues) behøver ikke å kunne improvisere i en annen tradisjon (for eksempel flamenco). Også fri improvisasjon krever sin forberedelse, nettopp det å være fri fra alle vanlige klisjeer i andre musikkformer, som til gjengjeld skaper klisjeer innenfor «fri improvisasjon» Improvisasjon har eksistert i hvert fall like lenge som menneskeheten. Å skape nye redskaper i steinalderen krevde improvisasjon like fullt som en svevende og svimlende jazz-solo krever det i dag. Den som først beskrev improvisasjonen var den greske filosofen Aristoteles. På Aristoteles’ tid var man klar over improvisasjonens rolle i skapelsesprosessen av for eksempel et teaterstykke, men kunsten krevde faste rammer og regler, så bruken av improvisasjon var sterkt nedtonet og ble kun sett på som en nødvendighet for å skape. Det var ikke før mange år senere at man begynte å kalle improvisasjon en egen kunstart. Fra 1700-tallet til 1800-tallet forsvant improvisasjonen i stor grad fra det synlige kunstlivet. Når «den dannede kunsten» skulle fremmes var det ikke lenger rom for ren improvisasjon. Komponister skrev ned hver eneste tone og skuespillere lærte seg replikkene til punkt og prikke, noe som førte til at kunsten fikk en meget strukturert og fast form og mistet mye av det spontane inntrykket. I dag har forskjellene i samfunnet i mer eller mindre grad jevnet seg ut, og kunst er blitt mer fellesskapelig og noe som ikke nødvendigvis tilhører en bestemt klasse av samfunnet lenger. Kunstnerisk frihet og utfoldelse blir mer verdsatt, og dette har gitt en god grobunn for improvisasjon som kunstart i seg selv, eller som et element og en påvirkningskraft i kunstproduksjon. == Innen musikk == Mange [[musiker]]e improviserer når de spiller. Det vil si at de ikke har planlagt nøyaktig hvilke noter de skal spille på forhånd, men at de for eksempel improviserer i forhold til en gitt [[akkordprogresjon]]. Mange tenker først og fremst på [[jazz]] når man snakker om [[musikk]] og improvisasjon, men improvisasjoner er typisk også for [[bluegrass]]. Stort sett alle [[sjanger]]e kjenner begrepet. Selv [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] improviserte på sin tid, og man hadde ofte improvisasjonsdueller der man fikk en [[melodi]] fra salen og improviserte med utgangspunkt i denne melodien. Innen jazz heter det allikevel at «en god improvisasjon er nøye innstudert». Det man i jazz hører som en improvisasjon kan altså være nøye innøvd og ha blitt til gjennom improvisasjon, og til slutt utviklet seg til noe musikeren er fornøyd med. Jazzimprovisasjon kan ofte være variasjoner over et tema mer enn helt spontane toner. Man kan også si at all [[komposisjon (musikk)|komposisjon]] en eller annen gang har vært improvisasjon, siden en komponist har tenkt det uten å vite akkurat hva han skulle tenke. En komposisjon kan defineres som en «fastfrosset improvisasjon», akkurat som en improvisasjon kan defineres som en «flytende komposisjon», fordi den kan hvert øyeblikk ta uventede veier. == Improvisasjon i teater == {{Utdypende artikkel|Improvisasjonsteater}} Improvisasjon er viktig i flere former for teater, for eksempel [[teatersport]], (fra [[Keith Johnstone]]) og [[rollespill]]. Også [[gateartist]]er bruker mye improvisasjon, nettopp på grunn av den direkte kontakten med publikum. == Improvisasjon på TV == På [[1990-tallet]] populariserte tv-programmet ''[[Whose Line Is It Anyway?]]'' kortformen av improvisasjon. Programmet var opprinnelig [[Storbritannia|britisk]], men ble modifisert noe og sendt i [[USA]] med komikeren [[Drew Carey]] som programleder. I senere tid har programmer som ''[[Ingen grunn til begeistring]]'' (med [[Seinfeld]]-skaper [[Larry David]]) brukt improvisasjon for å skape en lengre historie med dramatisk vinkling. Det norske humorprogrammet ''[[Løvebakken (TV-serie)|Løvebakken]]'' baserer seg på politisk oppgaveløsning ved hjelp av improvisasjon. == Improvisasjon i hverdagslig betydning == I daglig språkbruk betyr improvisasjon bruken av [[kreativitet]] for å løse problemer som oppstår. Å bruke [[verktøy]] eller materiale på andre måter enn opprinnelig tenkt er et typisk eksempel. Dette kan være nødvendig fordi oppgaven må løses på en ganske uortodoks måte på grunn av manglende materialer eller verktøy. Som nevnt spiller improvisasjonen en svært stor rolle i hverdagen vår, og vi improviserer i de fleste situasjoner i løpet av en dag. I de fleste av disse situasjonene er vi i samhandling med andre mennesker, og da er det svært lite sannsynlig at vi har noe planlagt for hver av de forskjellige situasjonene. Derfor bruker man ofte improvisasjon. Det er for eksempel forventet at en rørlegger skal kunne reparere en vask, eller at en skuespiller skal kunne sine replikker, men noen ganger kan det skjære seg. Da må man må improvisere som et alternativ for å lykkes eller for å ordne opp i det eventuelt inntrufne. I en slik sammenheng kan vi snakke om improvisasjon som reflektert praksis. Snakking er improvisasjon, fordi man som oftest ikke har det klart for seg hva man skal si, men lager budskapet etterhvert som det fremføres. Eller vet hva man skal ha sagt, men tilpasser ordene til hvem som er til stede. For eksempel kan det samme historien bli fortalt som godnatteventyr for barna, men fortelles på en helt annen måte sent på kvelden med bare voksent publikum. == Se også == * [[Frijazz]] * [[Keith Johnstone]] * [[Teatersport]] * [[Rollespill]] * [[Lek]] * [[Performance]] == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikkteori]] [[Kategori:Dagligliv]] [[Kategori:Teater]] [[Kategori:Dans]] [[Kategori:Underholdning]] [[Kategori:Musikkterminologi]] [[Kategori:Jazz]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Kildeløs/Fiks det!.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon