Redigerer Immunitet (medisin)

[[Fil:Albert Edelfelt - Louis Pasteur - 1885.jpg|thumb|Louis Pasteur i sitt laboratorium, maleri av [[Albert Edelfelt]], 1885]]
'''Immunitet''' (fra [[latin]] ''immunitas'')<ref name="ordbok"> [https://naob.no/ordbok/immunitet «immunitet»], ''NAOB''</ref>er et [[medisin]]sk begrep som beskriver den situasjon som råder når en [[organisme]] har tilstrekkelig med [[biologi]]ske beskyttelsesmekanismer for å unnvike [[infeksjon]]er, [[sykdom]]mer eller annen uønsket biologisk invasjon. Immunitet er flercellete organismer evne til å motstå skadelige [[mikroorganisme]]r og involverer både spesifikke og ikke-spesifikke komponenter. De ikke-spesifikke komponentene fungerer som barrierer eller eliminatorer for et bredt spekter av [[patogen]]er for å stoppe [[mikroorganisme]]r innen de forårsaker sykdom. Andre deler av [[immunsystemet]] tilpasser seg for hver ny sykdom som organismen rammes av og kan generere patogenspesifikk immunitet.

Immunitet er et komplekst biologisk system som kan gjenkjenne og tolerere det som tilhører selvet, og gjenkjenne og avvise det som er fremmed (ikke-selv).<ref>''Encyclopedia of biomedical engineering''. Amsterdam. September 2018. ISBN 9780128051443.</ref> [[Bill Bryson]] i boken ''Kroppen'' beskrev immunsystemet enklere som et «stort og rotete og ikke lett å få tak på... En inntrenger som kommer seg forbi disse ytre forsvarsverkene – og det er relativt få – vil raskt støte på svermer av «egentlige» immunceller, som strømmer ut fra lymfekjertler, [[Beinmarg|benmarg]], milten, brisselen og andre kriker og kroker.»<ref>Bryson, Bill (2020): ''Kroppen'', Oslo: Gyldendal, 2. opplag, s. 192</ref>

Spesifikk (også kalt adaptiv) immunitet deles ofte i sin tur opp i to deler avhengig av hvordan immuniteten oppstår. Naturlig immunitet oppstår gjennom utilsiktet kontakt med et [[patogen]], mens kunstig immunitet opptrer ved for eksempel [[vaksinasjon]]. Både naturlig og kunstig immunitet kan i sin tur deles opp i ytterligere undergrupper, avhengig av hvor lang tid beskyttelsen varer. Passiv immunitet er kortlivet og varer et par måneder, mens aktiv immunitet kan vare livet ut.

== Etymologi ==
Det moderne ordet «immunitet» stammer fra det latinske ''immunitas'' (genitiv ''immunitatis''), jf. også [[fransk]] ''immunité'', [[tysk]] ''Immunität'')<ref name="ordbok"/> som betyr «fritak fra tjeneste eller forpliktelse»,<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=immunity «immunity (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> hvilket også benyttes i [[jus]], eksempelvis «parlamentarisk immunitet» ved at et medlem av en nasjonalforsamling er helt eller delvis beskyttet mot strafferettslig forfølgning.<ref name="ordbok"/>

== Teorihistorie ==
[[File:Cholera art.jpg|thumb|En representasjon av [[kolera]]epidemien på 1800-tallet.]]
I tusenvis av år har menneskeheten vært fascinert av årsakene til sykdom og begrepet immunitet. Det forhistoriske synet var at sykdom var forårsaket av overnaturlige krefter, og at sykdom var en form for [[teurgi]]sk [[straff]] for «dårlige gjerninger» eller «onde tanker» besøkt i sjelen av gudene eller av ens fiender.<ref name="Lindquester">Lindquester, G.J. (Våren 2006): [https://web.archive.org/web/20060721232232/http://www.rhodes.edu/biology/glindquester/disimm/history.html «Introduction to the History of disease»], ''Disease and Immunity''. Rhodes College. Arkivert fra [http://www.rhodes.edu/biology/glindquester/disimm/history.html original en] den 21. juli 2006</ref> I [[Klassisk tid|klassisk gresk tid]] ble [[Hippokrates]], som regnes som medisinens far,<ref>Chrysopoulos, Philip (18. april 2022): [https://greekreporter.com/2022/04/18/hippocrates-the-greek-father-of-modern-medicine/ «Hippocrates: The Greek Father of Modern Medicine»], ''Greek Reporter''</ref> tilskrevet en endring eller ubalanse i en av de fire kroppslige saftene eller [[Humoralpatologi|humorene]] ([[blod]], slim, gul galle eller svart galle).<ref name="Silverstein">Silverstein, A.M. (1989): [https://www.amazon.com/gp/reader/012643770X ''History of Immunology''], Academic Press</ref><ref>Hendrie, Amy : [https://retrospectjournal.com/2021/05/02/the-four-humours-understandings-of-the-body-in-medieval-medicine/ «The Four Humours: Understandings of the Body in Medieval Medicine»], ''Retrospect Journal''</ref> De første skriftlige beskrivelsene av begrepet immunitet kan ha blitt gjort av [[athen]]eren [[Thukydides]], som i 430 f.Kr. beskrev at da pesten rammet Athen: «de syke og døende ble tatt hånd om av den medlidende omsorgen til de som var blitt friske, da de kjente til sykdomsforløpet og var selv fri for bekymringer. For ingen ble noen gang angrepet en gang til, eller ikke med dødelig resultat.»<ref name="Immunology">Gherardi, E.: [https://web.archive.org/web/20070102170207/http://nfs.unipv.it/nfs/minf/dispense/immunology/immun.html «The Concept of Immunity. History and Applications»], ''Immunology Course Medical School''. Universitetet i Pavia. Arkivert fra [http://nfs.unipv.it/nfs/minf/dispense/immunology/immun.html originalen] den 2. januar 2007</ref>

Aktiv immunterapi kan ha begynt med [[Mitridates VI av Pontos|Mitridates VI]] av [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] (120-63 f.Kr.)<ref name="Maleissye">de Maleissye, Jean Tardieu (1991): ''Histoire du poison''. Paris: Francois Bourin. ISBN 2-87686-082-1.</ref><ref>Valle, Guido; Carmignani, Marco et al (2017: [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5510349/ «Mithridates VI Eupator king of Pontus and the venomous snakes»], ''National Library of Medicine'', ''Cent European J Urol''. '''70'''(2): 218.</ref> som, for å indusere aktiv immunitet for slangegift (venom),<ref>[https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/s/slangegift.html «Slangegift»], Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, 29. juni 2021</ref> anbefalte å bruke en metode som ligner på moderne toksoid [[vaksine|serumterapi]], ved å drikke blodet til dyr som matet med giftslanger.<ref name="Maleissye"/><ref>Ahsan, Haseeb (21. september 2022): [https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/rai2.12049 «Origins and history of autoimmunity — A brief review»], ''Wiley Online Library'', doi:[https://doi.org/10.1002/rai2.12049 10.1002/rai2.12049]</ref> Han antas å ha antatt at disse dyrene skaffet seg en avgiftende egenskap, slik at blodet deres ville inneholde transformerte komponenter av slangegiften som kunne indusere motstand mot det i stedet for å utøve en giftig effekt. Mitridates resonnerte at ved å drikke blodet til disse dyrene kunne han oppnå lignende motstand. I frykt for giftmord tok han daglige nesten-dødelige doser av [[gift]] for å bygge toleranse. Han sies også å ha forsøkt å lage en «universell motgift» for å beskytte seg mot alle giftstoffer.<ref name="Silverstein"/><ref>Mayor, Adrienne (2019): «Mithridates of Pontus and His Universal Antidote», ''Toxicology in Antiquity'': 161–174. doi:[[doi:10.1016/B978-0-12-815339-0.00011-1|10.1016/B978-0-12-815339-0.00011-1]]. ISBN 9780128153390. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:239289426 239289426]</ref> I nesten 2000 år ble gift antatt å være den nærmeste årsaken til sykdom, og en komplisert blanding av ingredienser, kalt ''Mithridate'', ble brukt til å kurere forgiftning under [[renessansen]].<ref name="Silverstein"/><ref>Chambers, Ephraim (1728): «Mithridate», [https://search.library.wisc.edu/digital/AHistSciTech ''History of Science: Cyclopædia'']. London. s. 561.</ref> En oppdatert versjon av denne kuren, ''Theriacum Adromachi'', ble brukt langt inn på 1800-tallet. Begrepet «immuner» finnes også i det episke diktet «Pharsalia» skrevet rundt 60 f.Kr. av poeten [[Marcus Annæus Lucanus]] for å beskrive en nordafrikansk stammes motstand mot slangegift.<ref name="Silverstein"/>

[[Fil:Al-RaziInGerardusCremonensis1250.JPG|thumb|En europeisk framstilling av al-Razi i et manuskript fra 1200-tallet av Gerard av Cremona]]
Den første kliniske beskrivelsen av immunitet som oppsto fra en spesifikk sykdomsframkallende organisme er sannsynligvis ''Kitab fi al-jadari wa-al-hasbah'', oversatt 1848 til A Treatise on Smallpox and Measles («En avhandling om kopper og meslinger»),<ref>Rāzī, Abū Bakr Muḥammad ibn Zakarīyā (1848): [https://books.google.com/books?id=rkQ-AAAAcAAJ ''A Treatise on the Small-pox and Measles'']. Sydenham Society.</ref> skrevet av den [[muslim]]ske lege Rhazies eller [[Abu Bakr al-Razi]] på [[900-tallet]].<ref>Amr, Samir S.; Tbakhi, Abdulghani (2007): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6074295/ Abu Bakr Muhammad Ibn Zakariya Al Razi (Rhazes): Philosopher, Physician and Alchemist], National Library of Medisin, '''27'''(4): 305–307. doi:[https://doi.org/10.5144%2F0256-4947.2007.305 10.5144/0256-4947.2007.305], PMID: [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17684438 17684438]</ref> I avhandlingen beskriver Al Razi den kliniske presentasjonen av [[Kopper (sykdom)|kopper]] og [[meslinger]] og fortsetter med å indikere at eksponering for disse spesifikke midlene gir varig immunitet (selv om han ikke bruker dette begrepet).<ref name="Silverstein"/> Han skilte mellom klart mellom disse to epidemiske sykdommenes ytringsformer og pekte på at de opptrådte som barnesykdommer i hans hjemland. Befolkningen hadde tilpasset seg sykdommen og at de fleste voksne var immune.<ref name="Brøgger_102">Brøgger (2002), s. 102</ref>

[[Fil:Jonathan Richardson d. J. 001.jpg|thumb|upright|left|Portrett av lady Mary Wortley Montagu (1689-1762) av Jonathan Richardson d.y., 1725.]]
Fram til 1800-tallet var også [[miasme]]-teorien allment akseptert. Teorien så på sykdommer som [[kolera]] eller [[svartedauden]] som forårsaket av en miasme (fra gresk ''miasma'', «forurensning»)<ref>[https://naob.no/ordbok/miasme «miasme»], ''NAOB''</ref> en skadelig form for «dårlig luft».<ref name="Lindquester"/> Hvis noen ble utsatt for miasme i en myr, i kveldsluft eller pusteluft på en sykestue eller sykehusavdeling, kunne de få en sykdom.<ref>Lie, Anne Kvam (26. juni 2008): [https://tidsskriftet.no/2008/06/anmeldelser/betydningen-av-erfaring «Betydningen av erfaring»], ''Tidskriftet Den norske legeforening''</ref> Siden 1800-tallet har imidlertid smittsomme sykdommer blitt sett på som forårsaket av [[bakterier]]/[[Mikroorganisme|mikrober]]. Til tross for at teorien var feilslutning, var virkningen, som gassmasker, utlufting, godt ventilerte bygninger, og grønn parker, ikke uten helsebringende goder i seg selv. [[Oslo universitetssykehus, Ullevål|Ullevål sykehus]] i [[Oslo]] fra [[1897]] ble anlagt i overensstemmelse med miasmeteorien med godt ventilerte bygninger adskilt av brede gressplener.<ref name="Brøgger_25">Brøgger (2002), s. 25</ref> I ordet [[malaria]] har miasme fått et lite minnesmerke ved at det er avledet fra italiensk, ''mala aria'', «dårlig luft».<ref name="Brøgger_25"/><ref>[https://naob.no/ordbok/malaria «malaria»], ''NAOB''</ref>

I Europa dukket induksjonen av aktiv immunitet opp i et forsøk på å inneholde kopper. Vaksinasjon har eksistert i ulike former i minst tusen år, men som nevnt uten [[terminologi]]en.<ref name="Immunology"/> Den tidligste bruken av immunisering er ukjent, men rundt 1000 e.Kr. begynte kineserne å praktisere en form for immunisering ved å tørke og inhalere pulver avledet fra skorpene av kopperlesjoner.<ref name="Immunology"/> Rundt 1400-tallet i [[India]], [[Det osmanske riket]] og [[Øst-Afrika]] var praksisen med [[Inokulasjon|inokulering]] (stikke huden med pulverisert materiale avledet fra koppeskorper) ganske vanlig. Hvorfor et lite angrep av viruset førte til full immunisering viste man ikke. Metoden nådde [[London]] i [[1721]] ved hjelp av lady [[Mary Wortley Montagu]], hustruen til den britiske ambassadøren i [[Istanbul]], som var blitt gjort oppmerksom på vaksinen gjennom greske leger.<ref name="Brøgger_102"/> Det tok tid før vaksineringen ble gjennomført i stor skala, men etter at den britiske dronningens sønn døde av kopper ble det satt i gang i stor skala. En britisk lege brakte vaksinen til [[Det russiske keiserdømmet]] i 1798, og [[Fredrik II av Preussen]] satt i gang storstil vaksinering og hele hæren ble immunisert.<ref name="Brøgger_102"/>

[[Fil:Providing vaccinations to protect against disease after Typhoon Haiyan (11352296333).jpg|thumb|Vaksinering av et barn mot meslinger for å redde liv ved immunisering. Leyte, [[Filippinene]] i 2013]]
I 1798 introduserte [[Edward Jenner]] den langt sikrere metoden for bevisst infeksjon med [[kukopper]]virus, (koppevaksine), som forårsaket en mild infeksjon som også induserte immunitet mot kopper. Ved 1800 ble prosedyren referert til som vaksinasjon. For å unngå forvirring ble koppepoding i økende grad referert til som [[variolasjon]],<ref>[https://naob.no/ordbok/variolasjon «variolasjon»], ''NAOB''</ref> (fra ''variola'', det medisinske ordet for kopper)<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=variolation «vaccination (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> og det ble vanlig praksis å bruke dette begrepet uten hensyn til [[kronologi]]. Suksessen og den generelle aksepten av Jenners prosedyre førte senere til å drive den generelle karakteren av vaksinasjon utviklet av Pasteur og andre mot slutten av 1800-tallet. I 1891 utvidet Pasteur definisjonen av vaksine til ære for Jenner, og det ble da viktig å kvalifisere begrepet ved å referere til [[poliovaksine]], meslingevaksine etc.

Den første vitenskapsmannen som utviklet en fullstendig teori om immunitet var [[Ilja Metsjnikov]]som avslørte [[fagocytose]] i 1882.<ref> [https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/1908/mechnikov/biographical/ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1908»], ''NobelPrize.org''</ref> Med [[Louis Pasteur]]s bakterieteori om sykdom begynte den nye vitenskapen om [[immunologi]] å forklare hvordan [[bakterier]] forårsaket sykdom, og hvordan, etter infeksjon, menneskekroppen fikk evnen til å motstå ytterligere infeksjoner.<ref name="Immunology"/>

I 1888 isolerte [[Emile Roux]] og [[Alexandre Yersin]] [[difteritoksin]], og etter oppdagelsen av [[Emil Adolf von Behring]] og [[Kitasato Shibasaburō]] i 1890 av antitoksinbasert immunitet mot [[difteri]] og [[stivkrampe]], ble antitoksinet den første store suksessen til moderne terapeutisk immunologi.<ref name="Silverstein"/><ref>Kaufmann, Stefan H.E. (2017): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5347343/ «Remembering Emil von Behring: from Tetanus Treatment to Antibody Cooperation with Phagocytes»], ''mBio'' '''8'''(1): e00117-17, doi:[https://doi.org/10.1128%2FmBio.00117-17 10.1128/mBio.00117-17], PMID: [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28246359 28246359]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bryson, Bill (2020): ''Kroppen'', Oslo: Gyldendal, 2. opplag, kapitel Immunsystemet, s. 192-203, ISBN 978-82-05-53538-1
* Brøgger sr., Jan (2002): ''Epidemier. En natur- og kulturhistorie'', 1. utg., Oslo: N.W. Damm & Søn, ISBN 82-496-0076-2
* Janeway, Charles et al. (2001): ''Immunobiology. The Immune System in Health and Disease''. 6. utg., New York: Garland Science ISBN 0-8153-4101-6

==Se også==
* [[Immunforsvar]]
* [[Immunologi]]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisin]]
[[Kategori:Immunsystemet]]