Redigerer Ilsvika reservekraftverk

{{Infoboks kraftverk
| zoom = 12}}
'''Ilsvika reservekraftverk''', også kjent som '''Dampsentralen i Ilsviken''', er et tidligere [[varmekraftverk]] i [[Ilsvika]] i [[Trondheim]] som var i bruk som reservekraftverk av Trondhjems Elektricitetsverk (senere [[Trondheim Energi]]) i perioden 1915 til 2000. I denne perioden har kraftverket blitt drevet med henholdsvis diesel, kull, tungolje og til sist av gass. Bygningen ble i 2001 hedret med en plakett fra [[Trondhjems Historiske Forening]] (THF).

== Bakgrunn ==
På grunn av stadig mangel på strøm i Trondheim, med stadig økende private tilknytninger til det da nybygde strømnettet, utbygging av trikkelinjer samt leveringsproblemer ved lav vannføring i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]], ble det av [[Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei]] besluttet å bygge et reservekraftverk for å få en mer stabil strømlevering til byen. Datidens kraftverk var [[Øvre Leirfoss kraftverk]] (ferdig utbygd i 1901), [[Nedre Leirfoss kraftverk]] (ferdig utbygd 1910) og en sekundærstasjon ved Hospitalsløkkan i forbindelse med trikkestallen der.<ref>Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon, ''Trondheim energi''. s. 557</ref>

[[Fil:Ørens mekaniske Verksted i Ilsvika - Flyfoto.jpg|thumb|left|[[Ilsvika]] med [[Ørens Mekaniske Værksted]], NKL-lageret til venstre og reservekraftverket i midten av bildet. {{byline|Widerøe's Flyveselskap}}]]
Bygningen ble oppført på en ledig tomt i Ilsvika, rett vest for [[Ilens smelteverk]] og like ved siden av [[Ilsvikbanen]], med tilgang ned mot Trondheimsfjorden. Byggingen tok til i oktober 1913 etter tegninger av [[Axel Guldahl]] og bygget stod ferdig høsten 1915. Det hadde en lengde på 50 meter, rundt 37 meter i bredde og en største høyde på 14 meter.<ref name=Christiansen/> Reservekraftverket ble bygget i betong, med jernbetong på tak og veggpilarer, noe som gjør at bygget fremstår som enkelt i forhold til andre installasjoner av e-verket og tilsvarende industribygg fra samme periode i Trondheim. Eksteriørmessig fikk bygget buede vinduer på det nedre plan, med rektangulære lysåpninger i øvre del. Bygget ble også utstyrt med to rundbuede porter av tre inn mot maskinhallen og kjelehuset. Sistnevnte port ble senere erstattet av en rektangulær metallport.<ref name=Christiansen2>Christiansen, Per: Hus med hedersmerke, ''Dampsentralen i Ilsviken''. s. 109</ref>

Bygningen rommet en maskinsal, som opprinnelig var dimensjonert for to dieselaggregater på rundt 1500 hestekrefter samt tre dampturbiner på rundt 3000 hestekrefter.<ref name=Christiansen>Christiansen, Per: Hus med hedersmerke, ''Dampsentralen i Ilsviken''. s. 108</ref> Videre rommet bygget et kjelehus med tre dampkjeleaggregater, en apparatavdeling og et kullskur med en kapasitet på 800 tonn kull i et tilbygg mot nord. Også en dieseltank med en kapasitet på 30 tonn ble lagt i sjakt mot den vestre delen av bygget. Fra bygningens vestside med dampkjeleaggregatene ble det også lagt en kjølevannledning som gikk ut i fjorden. Det gikk for øvrig også en mindre dobbeltsporet jernbanelinje fra kaianlegget ved Ilen smelteverk og frem til kullskuret.<ref name=Christiansen/>

I 1937 ble både diesel- og dampaggregatene byttet ut med et nytt dampaggregat på 11 MW som gikk på tungolje. Kapasiteten ved kraftverket ble forbedret i 1980, da man etter en investering på 46,7 millioner kroner, monterte en [[gassturbin]] slik at reservekraftverkets kapasitet da ble økt med 24 MW.<ref name=Christiansen2/> Til tross for denne investeringen ble reservekraftverket i Ilsvika lite benyttet, da forsyningssikkerheten i senere tid hadde bedret seg, samtidig som det ble rimeligere for Trondheim Energi å kjøpe inn kraft utenfra fremfor å produsere den selv. I 2000 ble det vedtatt å koble reservekraftverket av strømnettet, mens mesteparten av kraftproduserende utstyr i senere tid ble fjernet og solgt. Bygningsmassen ble etter dette stående tom og uvirksom i 15 år.

== Senere bruk av bygget ==
[[Fil:Ilsvika reservekraftverk refurbished.jpg|thumb|Ilsvika reservekraftverk etter rehabilitering. {{byline|Kjersti Lie (2016)}}]]
I begynnelsen av 2011 ble det av kunst- og arkitekturstudenter ved [[NTNU]] foreslått å benytte reservekraftverket som kunsthall, benyttet etter samme lest som [[Tate Modern]] i [[London]].<ref>[[Under Dusken]] nr. 2 2011, s. 42. [http://www.underdusken.no/resources/archive/2011/2-2011.pdf Pdf-format] {{Wayback|url=http://www.underdusken.no/resources/archive/2011/2-2011.pdf |date=20110515154606 }} (Av Hanne Grydeland. Besøkt 9. mars 2011)</ref>

I 2015 ble bygningsmassen renovert og tatt i bruk av [[3T-Treningssenter|treningssenterkjeden 3T]].<ref>{{Kilde avis |url = https://trd.by/idrett/article11467533.ece|tittel = 3T åpner «kraft-stasjon» til 75 mill.| besøksdato = 2020-04-17|avis = trd.by ([[Adresseavisen]])|forfatter = Bersvendsen, Atle; Krokstrand, Mats|dato = 2015-08-27}}</ref> I oktober 2019 ble bygget tildelt ''[[Norsk kulturminnefond|Kulturminnefondets]] nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid''.<ref>[https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/dampsentralen-i-ilsviken-mottar-kulturminnefondets-nasjonale-plakett-for-godt-bevaringsarbeid?publisherId=16295888&releaseId=17872095 NTB.no – Dampsentralen i Ilsviken mottar Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid] (Av Kulturminnefondet. Publisert 11. oktober 2019, besøkt 17. april 2020)</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=
| isbn=978-82-573-1762-1
}}
*{{ Kilde bok
| forfatter=Christiansen, Per R.
| utgivelsesår=2009
| tittel=Hus med hedersmerke – historiske bygninger i Trondheim
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Tapir Akademisk forlag
| side=
| isbn=978-82-519-2475-7
}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Varmekraftverk i Norge]]
[[Kategori:Kraftverk i Trondheim]]
[[Kategori:Ila (Trondheim)]]
[[Kategori:Axel Guldahl]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 1915]]
[[Kategori:1915 i Norge]]
[[Kategori:Kraftverk nedlagt i 2000]]