Redigerer Illegal avis

[[Fil:Norway's WW2 Resistance Museum, Oslo (Hjemmefrontmuseet). Underground newspapers production in basement (illegal avisproduksjon i kjeller). Blurred photo 2017-11-30 b.jpg|miniatyr|Mange illegale aviser under [[andre verdenskrig i Norge]] 1940–1945 ble til i kjellerlokaler. Bildet viser en del av utstillingen i [[Norsk hjemmefrontmuseum]] på [[Akershus festning]] i Oslo.{{byline|2017}}]]
En '''illegal avis''' er en [[avis]] som blir fremstilt og distribuert i hemmelighet. De oppstår på grunn av [[sensur]] eller andre innskrenkninger av [[ytringsfrihet]]en. Illegal [[presse]] har eksistert like lenge som [[boktrykkerkunst]]en.

I [[Norge]] ble slike aviser trykt under [[andre verdenskrig i Norge|den andre verdenskrig]]. 12. oktober [[1942]] kom [[Terboven]]s [[Forordning (Norge under andre verdenskrig)|forordning]] om [[dødsstraff]] for befatning med slik virksomhet.<ref>https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1709-illegale-aviser.html</ref> Mer enn 5&nbsp;000 nordmenn ble arrestert og 212 henrettet på grunn av denne virksomheten.<ref name="bagge">Bjørn Arvid Bagge: «[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/MRkGP5/pennen-er-mektigere-enn-sverdet Pennen er mektigere enn sverdet]», ''[[Bergens Tidende]]'' 19. mars 2020</ref>

== Illegale aviser under okkupasjonen av Norge==
===Generelt===
[[Fil:AltForNorge1944.JPG|miniatyr|NKPs avis ''[[Alt for Norge (illegal avis, NKP)|Alt for Norge]]'' nr. 9 1944. Enkel og primitiv, men blant de mest avanserte trykksakene motstandsbevegelsen klarte å lage.]]
Det ble laget mange illegale aviser i [[Norge]] under krigen, og variasjonen var stor. Noen besto bare av et dårlig [[stensilmaskin|stensilert]] ark, andre ble trykket i et opplag. Noen konsentrerte seg om nyhetsformidling, andre var organer for politiske partier som vervet eller utdannet motstandsfolk, mens noen bare oppfordret til kamp. En norsk [[pamflett]] skrev utelukkende for å veilede [[sabotasje|sabotører]]. Den største av de illegale avisene var ''[[London-Nytt]]''.<ref name = NK95>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 193}}</ref>

Avisene var provisoriske, dårlig trykket og med et enkelt oppsett. Til tross for dette var leserkretsen svært stor, og arkene gikk fra hånd til hånd. [[Radio]] var den desidert viktigste nyhetskanalen. Etter [[Operasjon Barbarossa|Tysklands invasjon]] av [[Sovjetunionen]] i juni 1941 begynte [[Radio Moskva]] å sende nyheter på norsk hver kveld. En engelsk radio sendte hver dag en spesiell sending med nyheter, taler og [[dikt]] på norsk. Disse sendingene var spesielt rettet mot de som skrev illegale aviser. Dikt ble til og med lest opp slik at [[tegnsetting]], linjeskift osv. kom tydelig frem.

Den sentrale illegale avisen ''[[Håndslag]]'' ble trykt i [[Sverige]] og deretter [[smugling|smuglet]] over grensen. De tidlige illegale avisene raljerte mye med nazistisk ideologi, f.eks. ble ordet «[[kommissær|kommissarisk]]» om [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] omgjort til «komisk-arisk».<ref>Ingjerd Veiten Brakstad: «…å utrydde nordmennene av jødiske opprinnelse», ''Historie og moral'' (s. 156-160), Dreyers forlag, Oslo 2020, ISBN 978-82-8265-533-0</ref>

=== Harde straffer ===
Både de som ble arrestert for å trykke slike aviser, og de som leverte dem, ble ofte dømt til døden eller sendt til [[fangeleir]]er rundt om i [[Europa]]. I tillegg ble distributørene utsatt for [[tortur]] for å røpe hvor avisene ble trykt. På den måten kunne [[Gestapo]] og [[Nasjonal Samling|NS]] (det norske nazistpartiet) arrestere enda flere motstandsfolk. Til sammen mistet 212 nordmenn livet etter å ha deltatt i dette farlige arbeidet.<ref name = NK95/> De illegale avisene ble av [[nazist]]ene sett på som en av de sterkeste motkreftene til den tyske okkupasjonen og nazistisk [[ideologi]].

=== Historien ===
Trolig kom den aller første illegale avisen ut i [[Bergen]] i 1940. [[Lars Gjendemsjø]] beskrev den som et enkelt ark som gjenga [[Otto Ruge|general Ruges]] tale til [[soldat]]ene etter [[kapitulasjon]]en i Nord-Norge. Den ble trykt i mange eksemplarer i Bergen i juni/juli 1940. En av de første i Bergen som begynte med illegale aviser, var [[Egill W. Aarø]] (f. 15. september 1915). Han utga ''Nordmannen'' med 4 nummer høsten 1940, trykt hos Brun & Lampe. Aarø ble arrestert nokså tidlig. Fra januar 1941 utkom ''Norgesposten'' jevnlig til ut på sommeren. Her deltok Lars Gjendemsjø, Konrad Nerheim, Heming Skre, Alexander Eidenbom og Erling Rønnestad. Nerheim holdt kontor og maskiner, mens Eidenbom tok seg av utgiftene. I Bergen gikk man også i gang med en tyskspråklig avis, ''Die deutsche Freiheitspartei in Norwegen'', fra våren 1941. Første nummer skrev Skre og Gjendemsjø på en kafé i [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate 22]]. De utga seg for å være [[Hitler]]-motstandere i den tyske hær, og appellerte til det tyske folks ære, som [[nazisme]]n blamerte. [[Lektor]] Børre Skarstein oversatte [[manuskript]]ene til tysk, og avisen kom ut i flere tusen eksemplarer. [[Stein-organisasjonen]] hjalp til med distribusjonen, og avisen fant veien helt til [[Nord-Norge]] og inn i tyske [[forlegning]]er.<ref name="riple">Alf Riple jr: «Illegale aviser i Bergen», ''Slik vi husker det'', Bergen og omland Krigsinvalideforening, Centraltrykkeriet, Bergen 1970</ref>

For det meste inneholdt de tidlige avisene dikt og appeller som gjorde seg dårlig i det tyske [[diktatur]]et. De første distributørene trykket opp flygeblader som ble levert i postkassene til tilfeldige mennesker. Det meste illegale arbeidet begynte som amatørmessig og uorganisert arbeid. Det samme gjaldt for de illegale avisene.
	
Interessen og lesningen av illegale aviser blomstret rundt sensommeren 1941 da radioene ble inndratt. ''Radioavisen'' begynte da å komme ut, basert blant annet på nyheter fra [[London]], og utgitt i samarbeid med Stein-organisasjonen. Først ble den trykket i Heming Skres leilighet på [[Møhlenpris]], selv om tyskerne hadde rekvirert hele dette bygget bortsett fra Skres leilighet. Senere ble avisen trykt i Bergen klisjéanstalts lokaler i [[Nygårdsgaten (Bergen)|Nygårdsgaten]]. ''Radioavisen'' kom med 1-2 nummer i 8 uker og ble spredt over hele [[Vestlandet]]. Med siste nummer fulgte bildet av [[Håkon VII|kong Haakon]] og [[Olav V|kronprins Olav]] under «[[kongebjørka|kongebjørken]]» ved [[Molde]]. 2. oktober 1941 ble Stein-organisasjonen rullet opp, rundt 200 arrestert, og avisarbeidet sterkt berørt, selv om en rekke blader med ulike navn ble utgitt frem til januar 1942. At avisene fortsatte å komme ut etter arrestasjoner, var av stor betydning, fordi tyskerne da vanskelig kunne koble de arresterte til utgivelsen av avisene. Det var til og med straffbart bare å ta imot en illegal avis.<ref name="riple"/> Heming Skre ble henrettet i Tyskland.<ref>{{Kilde www |url=https://digitaltmuseum.no/011022716890/gravmonument-over-henning-skree |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-06-15 |arkiv-dato=2020-06-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200615132843/https://digitaltmuseum.no/011022716890/gravmonument-over-henning-skree |url-status=død }}</ref> Paul Kvamme arbeidet på [[edruskapsnemnd]]ens kontor i Bergen og trykket illegale aviser som ''Tross alt!'' der, men ble også tatt og henrettet.<ref>[https://digitalt.uib.no/handle/1956.2/2867 Paul Kvamme og ''Tross alt!]</ref>

14. februar 1942 utkom første nummer av ''Ukenytt'' i [[Bergen]], fremstilt av Egil Helle og Viktor Nøstdal, begge med bakgrunn i [[arbeiderbevegelsen]]. Bladet ble først skrevet på Nøstdals kontor i [[Fiskeribanken]], men flyttet snart til tryggere omgivelser hos Helles søster i Hans Tanks gate. En [[skrivemaskin]] med gjennomslag ble brukt til et opplag på rundt femti eksemplarer som inneholdt nyheter fra London radio, samt ett og annet dikt. Noe senere fikk utgiverne tak i en stensilmaskin. ''Ukenytt'' ble da utgitt 2-3 ganger i uken med et opplag på 200-300. Redaksjonen ble flyttet til en kjeller i Forstandersmuget, og bladet skiftet navn til ''Norges Demring''. Helle var redaktør og skrev nå også minneord over henrettede nordmenn, mens Nøstdal og hans bror stod for trykkingen. Etter [[Forordning (Norge under andre verdenskrig)|forordningen]] om dødsstraff ble navnet ''Norges Demring'' fjernet, og fra 1. september 1942 til 13. juli 1943 ble avisen trykket uten noe navn. Trykkingen flyttet rundt, i [[Marken (Bergen)|Marken]], [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]], Hans Tanks gate og til sist i desember 1942 i Harald Hårfagres gate. Der var [[kjeller]]en så kald at også trykksverten frøs og måtte tines over [[primus]]. Aviskvaliteten ble dermed svært dårlig. Våren 1943 kom [[Gunnar Garbo]] og den senere [[ordfører]] [[August D. Michelsen]] med. Han hadde egen radio, slik at nyhetene kunne hentes direkte.

I løpet av 1943 startet avisen opp igjen med navnet ''Mot Seir'' i samarbeid med avisen ''Norsk Vilje'', der Olav Strand som arbeidet ved Bergen ligningskontor, og dermed hadde tilgang til en duplikator til avistrykking. Dette holdt på å gå galt, da bare en tilfeldig forsinkelse forhindret at Egil Helle ble arrestert sammen med Olav Strand fra ''Norsk Vilje''. Strand ble dømt til døden og skutt 30. oktober 1944,<ref>https://digitalt.uib.no/handle/1956.2/2794</ref> mens Helle og Garbo flyktet til [[Sverige]]. Michelsen ble arrestert og dømt til [[konsentrasjonsleir]], men skipet [[forlis]]te på vei mot [[Tyskland]], og Michelsen tok seg i stedet til Sverige. Fra februar 1944 ble ''Mot Seir'' trykt på maskinistskolen i Bergen under navnet ''Fram''. Nå hengte avisen ut nazister ved navn, truet med [[rettsoppgjøret]] som ventet, og oppfordret til motstand mot [[Arbeidstjenesten]] AT. Sommeren 1944 ble ''Fram'' hovedorgan for Vestlandsrådet (dvs. [[hjemmefronten]] på [[Vestlandet]]). Leif Wilhelmsen ble medredaktør sammen med Nøstdal, som ble arrestert i februar 1945, men slapp unna med å sitte i [[Espeland fangeleir]] de siste krigsmånedene frem til frigjøringen i mai 1945.<ref name="bagge" />

Tyskerne kontrollerte de fleste av kommunikasjonsmediene ved å innføre [[sensur]]. De avisene som kritiserte det tyske regimet, fikk raskt en ny redaktør. Særlig hadde avisene som støttet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) eller annen [[Kommunisme|kommunistisk]] politikk, det vanskelig. I november 1941 ble den første personen skutt for å ha lyttet til [[BBC]] på et ulovlig radioapparat og deretter spredt nyhetene.<ref name = NK95/>

[[Herlov Rygh]] fikk ansvaret for norsk illegal presse, og jobbet for å koordinere de mange små gruppene rundt om i landet. I begynnelsen av 1944 ble [[Petter Moen (motstandsmann)|Petter Moen]] ansatt av [[Hjemmefronten|Hjemmefrontledelsen]] som den ene av to sjefer for de illegale avisene. Men i februar, kort tid etter, ble Moen arrestert av [[Gestapo]]. 
	
I februar 1944 var det en stor opprulling som fikk store konsekvenser for den illegale pressen. Det nazistiske regimet hadde lenge skaffet seg informasjon ved hjelp av forhør, angivere og infiltratører. Mange mennesker ble arrestert og aviser avslørt. I ukene og månedene som fulgte, ble det vanskelig for de som var igjen å fortsette å gi ut avisene. Mange aviser gikk dukken, men gjennom iherdig innsats kom den illegale pressen på bena igjen. Illegale aviser ble utgitt like til krigens slutt den 8. mai 1945, da den legale pressen tok over. Regjeringen i Norge vedtok da at pressen måtte frigjøres og forbedres for å kunne tjene det norske folk.

{{Sitat|Det er av almen interesse at der kan bli skapt den best mulige nyhetsformidling til det norske folk, men det kan ikke sees som en rettferdig og demokratisk ordning at de aviser som er utkommet under okkupasjonen med nazimyndighetenes og tyskernes samtykke, får et faktisk fortsatt [[monopol]] på avisutgivelse, etter at de lovlige norske myndigheter igjen er trådt til, blant annet fordi disse aviser er de eneste som er i besittelse av papir og materiell. Det kan derfor bli nødvendig med særskilte tiltak for å sikre at nyhetsformidlingen kommer i gang på en bredere fellesskapsbasis, ved norsk initiativ og ledelse.|''Veiledning for bistand til avisdrift m.v.for I-offiserer ved distriktskommandoer''. London 23.11.1944}}

De som hadde arbeidet med illegale aviser, spilte også en viktig rolle for gjenoppbyggingen av en fri presse etter krigen.

== Se også ==
* [[Liste over illegale aviser i Norge 1940–1945]]
* [[Den Illegale Presses Forening]]
* [[Undergrunnspresse]]
* ''[[Håndslag]]''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Miller, Russell: ''Motstandsbevegelsen'', Oslo, 1981. ISBN 82-05-13070-1
* Knappen, Audun: ''Motstandskamp og krigsseilas''. 1998
* [[Torgrim Titlestad]]: ''Peder Furubotn i kamp, i krig 1942-1945'', Gyldendal Norsk Forlag 1977 ISBN 82-05-09295-8
* [[Hans Luihn]]: ''De illegale avisene'', Universitetsforlaget (1960)
* [[Trygve Hirsch]]: ''Norsk presse under hakekorset III - den «illegale» presse'', Tell Forlag, Oslo (1945)
*[[Kjell Staal Eggen]]: ''Kampen'', Norgesforlaget AS [[2009]]. ISBN 9788292765265

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20161231132500/http://ub.uib.no/avdeling/spes/illegaleaviser// Universitetsbiblioteket i Bergen]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007083001011 ''De Trykte illegale avisene'', Falken forlag]
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1945 | tittel = Norsk presse under hakekorset | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tell | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600053 | side = }}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Illegale aviser| ]]