Redigerer Iliadens historiske korrekthet

[[Fil:Troas.png|thumb|300px|kart over [[Troad]] (Troas)]]
[[Fil:Homeric Greece-en.svg|thumb|300px|Kart over [[bronsealderen]]s [[Antikkens Hellas|Hellas]] slik den er beskrevet i Homers ''Iliaden''.]] 
'''Iliadens historiske korrekthet''' angår graden av det [[Historie|historiske]] grunnlaget for [[Homer]]s [[epos]] ''[[Iliaden]]''.

== De historiske vurderingene ==
Diskusjon for det historiske grunnlaget har vært diskutert i lang tid og allerede utdannede grekere på 400-tallet fortsatte å akseptere de menneskelige handlinger som ble beskrevet i ''Iliaden'' som sannheter, selv [[filosofi]]ske [[Skepsis|skeptikere]] hadde en tro på den guddommelige innblanding i menneskelige gjøremål. På [[Strabo]]s tid ble det gjort [[topologi]]ske avhandlinger som diskuterte identifiseringen av det steder som ble omtalt av Homer. Interessen ble ikke stoppet da den [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Romerriket|romerske]] kulturen ble [[Kristendom|kristnet]]. [[Eusebius av Cæsarea]] tilbød en universal historie redusert til en tidslinje hvor [[Troja]] fikk samme vektlegging som [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] som Eusebius begynte sin ''Chronologia'' med, rangerte [[Argos]] og [[Mykene]] blant de kongedømmer som rangert i vertikale kolonner og hvor han satte opp [[Bibelen|bibelsk]] historie til venstre (''verso'') og kongedømmenes verdslige historie til høyre (''recto'').<ref>Eusebius' kronologiske tabeller er analysert i dybden av Richard W. Burgess, Witold Witakowski, red.: ''Studies in Eusebian and Post-Eusebian Chronography'' vol. 1. (Stuttgart) 1999; se ''Introduction'' og ''Overview''</ref> [[Hieronymus]]' ''Chronicon'' etterfulgte Eusebius, og alle [[middelalderen]]s [[Krønike|kronikør]]er begynte sin oversikter med den universelle historien til Hieronymus.

Med slike autoriteter bak fortsatte Troja og hendelsene fra [[trojakrigen]] å bli betraktet som historisk hendelser av europeere også etter [[Romerriket]]s fall. [[Geoffrey av Monmouth]]s [[pseudo]]-[[genealogi]] sporet en trojansk avstamming for kongelige briter i ''[[Historia Regum Britanniae]]'' (''Historien til kongene av Britannia'').<ref>Analysert i Francis Ingledew: «The Book of Troy and the Genealogical Construction of History: The Case of Geoffrey of Monmouth's Historia regum Britanniae» i ''Speculum'' 69,.3 (Juli 1994:665-704).</ref> Også [[merovingerne]] fremmet en avstamming fra Troja i en litterær [[myte]] som først ble opprettet i ''[[Fredegars krønike]]'' (2.4, 3.2.9) og hvor det het at [[frankerne]] var av trojansk opprinnelse og hadde deres navn etter en kong Francio som hadde et reist et nytt Troja ved bredden av [[Rhinen]].<ref>Peter G. Bietenholz: ''Historia and Fabula: Myths and Legends in Historical Thought'' 1994:190.</ref> Selv før den rasjonelle [[opplysningstiden]] ble disse «fakta» som lå innbakt i middelalderens syn på historien betvilt av [[Blaise Pascal]]: «Homer skrev en romanse, for ingen mener at Troja og [[Agamemnon]] eksisterer mer enn eplene til [[Hesperidene]]».<ref>Blaise Pascal: ''Pensées'' (utgitt 1660), part ix, §628.</ref> Etter opplysningstiden ble fortellingene om Troja nedvurdert til [[fabel|fabler]] av den [[England|engelske]] klassiske historikeren [[George Grote]].<ref>I Grote: ''A History of Greece'', vol. I (1846), «Legendary Greece» er forordet til «Historical Greece to the reign of Peisistratus», og begynner den «historiske» seksjon med den tradisjonelle datoen for den første Olympiade, 776 f.Kr.: «Å blande sammen disse adskilte hendelsene er, i henhold til min bedømming, helt ufilosofisk. Jeg beskrev de tidligere tider ved dem selv, slik det er oppfattet av tro og følelser av de første grekere, og kjent kun gjennom deres legender, – uten å måle hvor mye eller hvor lite historiske hendelser disse legender kan inneholde» (Forord). «Legenden om Troja», som han beskriver som «denne interessante fabel», fyller kapittel XV.</ref>

De oppdagelsene som ble gjort av [[Heinrich Schliemann]] ved [[Hisarlik]] åpnet derimot spørsmålet i moderne tid, og nyere oppdagelser har gitt mer brensel til diskusjonen på tvers av fagdisiplinene.<ref>Manfred Korfmann, en moderne forsker og utgraver av stedet, skriver i «Was there a Trojan War?» i ''Archaeology'' 57.3 (Mai/Juni 2004:36-38); han konkluderer at «Troja synes å ha blitt ødelagt en gang rundt 1180 f.Kr. (...) sannsynligvis av en krig gikk byen tapt.»</ref> De hendelsene som ble beskrevet i Homers ''Iliaden'', selv om de var basert på historiske hendelser, skjedde før verket ble skrevet ned med rundt 450 år, og vil aldri bli fullstendig identifisert med historiske eller [[arkeologi]]ske fakta, selv om det var en bronsealderby på det stedet som kalles Troja, og selv om denne byen ble ødelagt av brann eller krig på omtrent samme tid som er postulert for trojakrigen.

Ingen tekst eller kulturgjenstand har blitt funnet på stedet som helt klart identifiserer bronseladerstedet ved navn. Dette er sannsynligvis grunnet planeringen av et tidligere bygdeborg i løpet av ødeleggelsen av det hellenistiske ''Ilium'' (''Troja'' IX), ødeleggelsen av deler som sannsynligvis inneholdt byens arkiver. Et enkelt [[segl]] av en [[luvisk]] skriver har blitt funnet i ett av husene og beviser tilstedeværelsen av skriftlig korrespondanse i byen, men det er ikke funnet tekster. Vår begynnende forståelse av det geografiske omfanget av [[Hettittene|hettitterriket]] gjør det svært sannsynlig at stedet tilsvarer med byen [[Wilusa]]. Men selv om det er akseptert, er det ikke i seg selv et positivt bevis for identiteten med det homeriske ''(W)ilios''.

Det tospråklig [[toponymi]] av ''Troja/Ilion'' er godt etablert i den homeriske tradisjon. Navnet ''Wilios'' eller ''Troja'' opptrer ikke i noen gresk tekst nedtegnet fra [[mykene|mykenske]] steder. De mykenske grekere på 1200-tallet f.Kr. hadde bosatt seg på det greske fastlandet og på [[Kreta]], og var bare så vidt begynt å vandre inn i [[Anatolia]], etablerte et bruhode på [[Milet]] (gresk Μίλητος, ''Miletos'', tidligere ''Millawanda''). Historiske ''Wilusa'' lå på området til [[Arzawa]] så var i en løs allianse med [[hettittene]], og skriftlige referanser til byen er derfor antatt å være hettittenes brevveksling heller enn i mykenske palassarkiver.

== ''Iliadens'' status ==
Diskusjonene over ''Iliadens'' historiske korrekthet har vært meget opphisset til tider.<ref>Michael Wood har diskutert denne historien: ''In Search of the Trojan War'' (1985, rev. utg., med «Postscript 1996», 1998)</ref> Jo mer vi får kunnskap om bonsealderens historie, jo klarere blir det at det ikke er et spørsmål om ja-eller-nei, men et av en lærd bedømmelse av hvor mye historisk kunnskap som er tilstede hos Homer. Fortellingen i ''Iliaden'' er ikke en redegjørelse av krigen, men en fortelling om [[psykologi]], om vrede, hevn og død til de enkelte heltene som forutsetter felles kunnskap om trojakrigen som bakgrunnsteppe. Ingen forskere forutsetter at de enkelte hendelsene i fortellingen (hvor mange er sentrert rundt guddommelig inngripelse) er historiske fakta. På den andre siden, ingen forskere hevder at sceneriet er fullstendig blottet fra minnene fra mykenske tider. Det er heller et subjektivt spørsmål om det faktiske innholdet er mer eller mindre enn det man kan anta.

Omfanget av en beviselig historisk korrekthet for Homers Troja møter hindre som er analoge til de historiske bevis for [[Arthur av britene|kong Arthur]]. Med [[Platon]]s [[Atlantis]] som det mindre sammenlignbare sak er omfanget til hvilken mye som har blitt manipulert eller skapt, til å illustrere filosofiske generaliseringer. I alle tilfeller, en antikk mengde av kulturell enighet om «fakta» er legemliggjort i en utkrystallisert «klassisk» fortellende versjon, er nå sett på av mange som å være sann, av andre for å være en [[mytologi]] eller [[fiksjon]]. Det kan være mulig å etablere sammenhenger mellom enten fortellingen og faktiske steder og hendelser, men disse er alltid utsatt for risikoen å være basert på subjektive vurderinger.

== ''Iliaden'' som vesentlig legendarisk ==
En del arkeologer og historikere, mest kjent, inntil hans død i [[1986]], [[Moses Finley]]<ref>Finley angrep Michael Woods ''In Search of the Trojan War'' heftig da boken først ble utgitt i 1984, fire år før moderne arkeologi ble utført på funnstedet Hisarlik.</ref>, hevdet at ingen av hendelsene i Homers verker er historiske. Andre aksepterte at det kan være et grunnlag for historiske hendelser i Homers fortellinger, men opprettholder at fraværet av uavhengige bevis gjør det ikke mulig å skille fakta fra myte.

I nyere tid har forskere foreslått at Homers fortellinger representerer en syntese av mange gamle greske fortellinger fra ulike beleiringer og krigsekspedisjoner fra bronsealderen, sammenblandet i gresk minne i løpet av «de mørke tidsaldre» som etterfulgte sammenbruddet til den mykenske sivilisasjon. I dette synet har det aldri eksistert noen by ved navn Troja noe sted: navnet er avledet fra et folk kalt trojanere som sannsynligvis levde i sentrale Hellas. Identifikasjonen av en høyde ved Hisarlık som Troja er en senere utvikling som fulgte den greske bosetningen av [[Lilleasia]] på 700-tallet f.Kr.

Det er også verd å sammenligne detaljene i ''Iliaden'' med de i den eldre [[Mesopotamia|mesopotamiske]] litteraturen, hovedsakelig eposet [[Gilgamesj]]. Navn, bestemte scener, og selv betydelig deler av fortellingen, er påfallende lik.<ref>Martin West: ''The East Face of Helicon'' (Oxford 1999), ss. 336-338; T.B.L. Webster: ''From Mycenae to Homer'' (London 1958) ss. 82, 119ff.</ref> De fleste forskere mener at skriftkulturen kom til de greske kystene fra øst via handelsmenn, og disse eldre diktene ble benyttet for å demonstrere bruken av [[alfabetet]] og således påvirket i stor grad den tidlige greske litteraturen.

== ''Iliaden'' er hovedsakelig historisk ==
Et annet syn er at Homer var arvtager til en ubrutt tradisjon av [[Muntlig litteratur|muntlig episk poesi]] som strakte seg tilbake rundt 500 år inn i mykensk tid. I dette synet er diktets kjerne en refleksjon av en historisk krigstokt som skjedde rett før nedgangen til den mykensk sivilisasjon. Mye legendarisk materiale vil ha blitt lagt til i løpet av denne tiden, men i dette synet er det meningsfullt å spørre etter arkeologisk og tekstbevis som tilsvarer hendelsene som er referert til i ''Iliaden''. En slik historisk bakgrunn gir en pålitelig forklaring på den geografiske kunnskapen om Troja (som kan, imidlertid, ha vært skaffet i Homers tid ved å besøke de tradisjonelle lokaliteten til byen som faktisk var Nye Ilium, bygd på fundamentet av høyden ved Hisarlik) og ellers umotiverte elementer i diktet, særlig den detaljerte oppramsingen av skipstyper.

[[Lingvistikk|Lingvistisk]] er det en del vers i ''Iliaden'' som antyder bakgrunn i oldtiden ettersom de kun tilpasses versemålene om de blir projisert tilbake til mykensk gresk, delvis grunnet det klassiske tapet av bokstaven [[digamma]]. Dette sporet av arkaisk språk antyder en poetisk tradisjon som går tilbake til den greske mørke tidsalder. På den annen side, det er velkjente innskudd i teksten som vi har. Selv om Homer var [[Jonere|jonisk]] reflekterer ''Iliaden'' geografien som var kjent for mykenske grekere og viser detaljert kunnskap om fastlandet, men lite som strekker seg til De joniske øyer eller [[Anatolia]], noe som antyder at ''Iliaden'' ble reprodusert på redegjørelser av hendelser som ble ført videre av tradisjon og hvor forfatteren ikke la til hans egen geografiske kunnskap.

== ''Iliaden'' er delvis historisk ==
Som nevnt tidligere er det sannsynlig at den homeriske tradisjon inneholder elementer av historisk fakta og samtidig [[fiktiv]]e elementer vevd inn. Homer beskriver et sted, antagelig i bronsealderen, med en by. Denne byen lå nær fjellet Ida (Kaz Dağı) i nordvestlige [[Tyrkia]]. En slik by eksisterte på kollen av Hisarlık. Homer beskriver at stedet var svært vindfullt, noe Hisarlık bortimot alltid er, og flere andre geografiske trekk som også passer, slik at det synes som om Homer beskriver et faktisk sted, skjønt dette fakta er ikke nok i seg selv til at fortellingen er sann.

=== Homerisk bevis ===
Den listen eller katalogen av skip som nevnes viser en stor variasjon av byer, noen, inkludert [[Athen]], var bebodd både i bronsealderen og i Homers tid, og noe, som [[Pylos]], som ikke ble gjenoppbygd etter bronsealderen ettersom det er usannsynlig at Homer ville ha listet navnene fra betydelige bronsealderbyer om de bare var, på hans tid, kun [[ruiner]] på overflaten og ofte uten en gang et navn. En del bevis er blandet: lokaliseringen av bronsealderens palass i [[Sparta]], det tradisjonelle hjemmet til Menelaos under den moderne byen har blitt utfordret.

=== Mykensk bevis ===
Tilsvarende opptrer en del homeriske navn i [[Linear B]]-tavler, blant annet [[Akilles]] som også var et vanlig navn i klassisk tid.<ref>[http://epigraphy.packhum.org/inscriptions/search_main.html Epigrafikisk database] gier 164 treff for Ἀχιλλεύς og 368 for Ἀχιλλε. De tidligste inskripsjoner: Korint ca 600-tallet f.Kr.; Delfi 530 f.Kr.; Attika og Elis ca på 400-tallet f.Kr.</ref> Den Akilles på Linear B-tavlene er en hyrde, ikke en konge eller kriger, men det faktum at navnet er et autentisk navn fra bronsealderen er betydningsfullt. Disse navnene i de homeriske diktene antagelig husker, om ikke nødvendigvis et bestemt folk, er i det minste en eldre tid da folks navn ikke var de samme som de var da de homeriske diktene ble skrevet ned.

=== Lokale bevis ===
Det er svært sannsynlig at Homer nedtegnet en del informasjon som var faktiske, ting som viser til noe i det virkelige liv, selv om det ikke er klart at de ikke nedtegnet historie. Men hva med krigen i seg selv. Det er ingenting innebygget som er usannsynlig om et stor slag eller selv en krig om en by ved navn Troja. Det generelle området har alltid vært meget verdifullt og i stor grad et stridsspørsmål ettersom munningen av [[Dardanellene]]. [[Istanbul]], byen på den andre siden av sundet som forbinder [[Egeerhavet]] og [[Svartehavet]] har vært åsted for mange konfrontasjoner for nøyaktig samme årsak. Det er imidlertid ikke en stor del av positive bevis for at Hisarlık, den beste kandidaten for Troja, ble ødelagt av krig. De egnete [[kronologi]]ske jordlagene, «Troja VIh» og «Troja VIIa», synes begge å ha blitt ødelagt av brann, den første mest sannsynlig av et [[jordskjelv]] eller en naturkatastrofe, men det er vanskeligere å identifisere hva som ødela det sistnevnte. Det er mulig at «Troja VIIa» ble ødelagt i et slag, men det er ikke avgjort.

=== Hettittisk bevis ===
Hettittiske tekster er en viktig kilde for informasjon ettesom de ble skrevet uavhengig av den homeriske tradisjonen. Brevene [[Manapa-Tarhunda]] nevner kamp om [[Wilusa]], antagelig greske ''Ilios'', ''Ilion'', det vil si Troja, men å datere det og tilpasse det med en bestemt ødeleggelse av et bestemt arkeologisk lag ved Hisarlık er ikke lett. Uansett, brevene nevner [[Piyama-Radu]] som den vanskelige herskeren av Wilusa; han er også nevnt i brevet [[Milawata]] og det samme navnet har en viss likhet med den homeriske kong [[Priamos]]. [[Alaksandu]] hersket over Wilusa en del tid etter Piyama-Radu, og Alexandros/Alexander var et alternativt navn for Priamos' sønn [[Paris (mytologi)|Paris]]. Alaksandu inngikk en avtale med den hettittiske konge, påberopte seg guden [[Appaliunas]]. [[Apollon]] var trojanernes fremste forkjemper i ''Iliaden'', og i den hjalp han Paris å drepe den ellers usårbare Akilles.

=== Bevis fra kulturgjenstander ===
På den annen side, det er deler av Homers fortelling som synes ikke å være en bronsealderkrig over stedet Hisarlık. De [[rustning]]er som han beskriver er mer fra hans tidsalder enn fra bronsealderen, skjønt det er også en del blandet. [[Ajax (mytologi)|Ajaxs]] tårnskjold gir mening i sammenhengen av skjold beskrevet i kunstverk fra bronsealderen, hvor de er svært høye og enten rektangulære eller formet noe likt et bøyd [[timeglass]]. De fleste andre [[Skjold (beskyttelse)|skjold]] som er beskrevet er runde, noe som er en [[anakronisme]] i henhold til hva moderne forskere kan slå fast. Rustningene er også en del blandet.

Således er detaljene nedtegnet i de homeriske diktene en blanding av fakta og fiksjon, og skille de to er sannsynligvis verket til mange framtidige generasjoner av arkeologer slik som det har vært arbeidet til mange foregående.

=== Geologisk bevis ===
I november [[2001]] presenterte geologene John C. Kraft fra [[Universitetet i Delaware]] og John V. Luce fra [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]], [[Dublin]], resultatene<ref name = "confex">[http://gsa.confex.com/gsa/2001AM/finalprogram/abstract_25431.htm  Confex].</ref><ref name = "nature">[http://www.nature.com/nsu/nsu_pf/030127/030127-4.html  Nature].</ref><ref name="Discovery">[http://dsc.discovery.com/news/briefs/20030203/iliad.html  ''Iliad'']   {{Wayback|url=http://dsc.discovery.com/news/briefs/20030203/iliad.html |date=20041207222436 }}, Discovery.</ref> av undersøkelser i områdets [[geologi]] som hadde begynt i [[1977]]. Geologene sammenlignet den nåværende geologi med landskapene og trekk fra kysten med trekk beskrevet i ''Iliaden'' og andre klassiske kilder, hovedsakelig [[Strabo]]s ''Geographia''. Deres konklusjon var at det er en regelmessig konsistens mellom stedet Troja som er identifisert av Schliemann (og andre lokaliteter som den greske leiren), geologisk bevis, og beskrivelser av [[topografi]] og redegjørelser av slaget som er nevnt i ''Iliaden''.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20060411185406/http://projectsx.dartmouth.edu/history/bronze_age/lessons/les/27.html (Dartmouth College) Prehistoric Archaeology of the Aegean: 27. Troy VII and the Historicity of the Trojan War]
* [http://www.salimbeti.com/micenei/war.htm The Greek Age of Bronze «Trojan War»]

{{Portal|Litteratur|Arkeologi|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Gresk bronsealder]]
[[Kategori:Den trojanske krig|  ]]
[[Kategori:Arkeologi i Hellas]]
[[Kategori:Klassisk arkeologi]]
[[Kategori:Iliaden]]