Redigerer Ildsted

[[Fil:Fireplace_Burning.jpg|thumb|Åpent ildsted]]
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-47 (cropped).jpg|thumb|«Liv paa Sæteren», reproduksjon etter et maleri av [[Adolph Tidemand]] til ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' utgitt 1854, viser [[budeie]] ved grua i ei lita [[seter]]stue. Det åpne ildstedet er oppmurt i hjørnet av rommet, trolig med [[skorstein|pipeløp]], i motsetning til tidligere tiders [[årestue]]r og [[røykovnstu]]r der røyken fra ilden slapp ut gjennom en [[ljore]]-åpning i taket.{{Byline|Nasjonalbiblioteket|type=Kilde}}]]
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-345.jpg|thumb|left|«Det Indre af en Lappehytte i [[Finnmark]]en» fra ''[[Norge fremstillet i Tegninger"]]'' fra 1848 viser søndagskledte [[same]]r i ei [[årestue]] med [[åre (ildsted)|åpent ildsted]] og [[ljore]] i taket. {{Byline|type=Kilde|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Eldhus-inside.jpg|thumb|[[Grue (ildsted)|Grue]], [[bakerovn]] og [[komfyr]] i gammelt [[eldhus]] (bryggerhus). Redskaper for bakerovnen er brødstang, feiekost og glorake. Lengst til venstre skimtes vaskeservant og ystebenk.]]

Et '''ildsted''' er en innretning der kontrollert [[ild]] kan gjøres opp til ulike formål: [[oppvarming]], [[matlaging]], [[belysning]] og annet, f.eks. [[husflid]]- og [[håndverk]]sproduksjon. 
Ildstedets historie er i vår del av verden, hvor [[oppvarming]] er nødvendig, kjernen i [[bolighus]]ets historie. 

Ildsteder inndeles etter om de er åpne eller lukkede, og om de har [[skorstein]] eller ikke, dessuten om de er innrettet til spesielle formål som matlaging eller annet. 

Et ildsted kan i varmeteknologisk sammenheng karakteriseres etter i hvilken grad brenselet utnyttes effektivt. 

==Åpne ildsteder==
Åpne ildsteder er konstruert slik at ilden varmer direkte ved stråling. [[Åre (ildsted)|Åre]]n er det universelle åpne ildstedet i et hus uten skorstein, til oppvarming, matlaging og som lyskilde. [[Peis]] (i kjøkken ofte kalt ''grue'') er også et åpent ildsted, men dette er tilkoplet skorstein eller røykpipe. 

I Norge var åren inntil slutten av [[middelalder]]en så godt som enerådende som ildsted.

Langs kysten på Vestlandet og i Nord-Norge holdt de lenge på åren, men gikk tidlig over til jernovner.

==Lukkede ildsteder==
[[Røykovn]], [[jernovn]] og [[kakkelovn]] er eksempler på [[ovn]]er, lukkede ildsteder. 

Fra åre og røykovn slippes røyken ut i rommet, og hus med slike ildsteder kalles [[røykstue]]r, eventuelt [[årestue]] og [[røykovnstue]]. Peis, jernovn og kakkelovn er koplet til en skorstein, slik at røyken får avtrekk gjennom den. Skorsteinen gjorde det mulig å bygge hus i flere etasjer. 

Røykovnen fikk utbredelse på Vestlandet, spesielt i fjordbygdene, peisen fikk innpass på Østlandet og i Trøndelag.  Jernovnene fikk på 18- og 1900-tallet innpass over alt. Dette utbredelsesmønsteret for ildstedstyper kan forklares dels ved tilgang på brensel og brenselstyper, dels ved transportforhold. 
|}
== Kilder == 
* [[Hilmar Stigum]]: Vår gamle bondekultur. 
* [[Halvor Vreim]]: Ildstedets geografi i Norge. I [[Fortidsminneforeningen]]s årbok 1934. 

== Se også ==
* [[Peis]]
* [[Grue (ildsted)|Grue]]
* [[Åre (ildsted)|Åre]]
* [[Røykovn]]
* [[Ovn]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ildsteder| ]]
[[Kategori:Ild]]
[[Kategori:Bygningsdetaljer]]


<!--Interwikis-->