Redigerer Ikaros

[[Fil:Landon-IcarusandDaedalus.jpg|thumb|Ikaros og [[Daidalos]]]]
'''Ikaros''' ([[gresk]]: Ἴκαρος, ''Íkaros''; [[etruskisk]]: ''Vikare'';<ref>Bonfante, Larissa & Swaddling, Judith (2006): ''Etruscan Myths'', University of Texas Press, s. 43</ref> [[latin]]: ''Icarus'') er i [[gresk mytologi]] sønn av håndverkeren og kunstneren [[Daidalos]]. Hovedfortellingen som er fortalt om Ikaros er hans forsøk sammen med sin far å rømme fra fangenskapet på [[Kreta]] ved hjelp av vinger som hans far konstruerte ved hjelp av fjær og voks. Han ignorerte farens advarsel om ikke å fly for nær [[solen]], og solens hete smeltet voksen og han falt i havet hvor han druknet. [[Myte]]n deler tematiske likheter med den om [[Faeton]] —  begge er sett på som tragiske eksempler på [[hybris]] eller forfeilede ambisjoner —  og er hyppig avbildet i [[kunst]]en. I dag har det greske flyakademi fått navn etter Ikaros da han er sett på som [[Hellas]]' mytiske pioner i grekernes forsøk på å erobre himmelen. [[Axel Jensen]]s reelle debutroman var ''Ikaros – ung mann i Sahara'', [[1957]], hvor mytens Ikaros symboliserte den moderne unge manns ofte fåfengte forsøk på å frigjøre seg fra foreldregenerasjonen og konvensjoner.

== Myten ==
[[Fil:Draper_Herbert_James_Mourning_for_Icarus.jpg|thumb|''Sørgingen over Ikaros'', maleri av Herbert James Draper, 1898]]
Ikaros' far, [[Daidalos]], var en talentfull, dyktig og bemerkelsesverdig håndverker og kunstner fra [[Athen]]. Han bygde [[labyrint]]en for kong [[Minos]] på Kreta i nærheten av hans palass ved [[Knossos]] for å holde fengslet uhyret [[Minotauros]], halv menneske, halvt okse, som var født av hans hustru og en okse på Kreta. Minos fengslet deretter Daidalos i den samme labyrinten ettersom han ga Minos' datter [[Ariadne]] et taunøste for å kunne hjelpe den athenske helten [[Thesevs]], Minos' fiende, til å overvinne labyrinten og beseire Minotauros.

Daidalos konstruerte to par med vinger fra voks og fjær for seg selv og sin sønn. Daidalos forsøkte sine vinger først, men før de lettet fra øya, advarte han sin sønn om ikke å fly for høyt og for nær solen, og isteden følge hans egen flyrute. Overveldet av svimmelheten som flygningen ga ham, søkte Ikaros himmelen med nysgjerrighet og ungdommelig overmot, men i dette kom han for høyt og for nær solen som smeltet voksen som fjærene var festet til. Ikaros flakset med vingene, men oppdaget da at han knapt hadde fjær igjen, og hans egne armer var ikke stand til å gi ham oppdrift. Han falt nedover og stupte i havet hvor han druknet. Dette området bærer i dag hans navn, [[Det ikariske hav]] i nærheten av øya [[Ikaria]], som ligger sørvest for [[Samos]].<ref>Graves, Robert (1955): «92 – Daedalus and Talus» i: ''The Greek Myths''. ISBN 0-14-007602-6.</ref><ref>Bullfinch, Thomas: [http://www.kundaliniawakeningsystems1.com/downloads/thomas-bulfinchs-mythology-age-of-fable-vols1&2.pdf «The Age of Fable Stories of Gods and Heroes»] {{Wayback|url=http://www.kundaliniawakeningsystems1.com/downloads/thomas-bulfinchs-mythology-age-of-fable-vols1%262.pdf |date=20130124162013 }} (PDF) KundaliniAwakeningSystem.com & The Internet Classics Archive ved Stevenson, Daniel C.: [http://classics.mit.edu/Ovid/metam.8.eighth.html Ovid: ''Metamorphoses'', bok VIII], + overs. Humphries, Rolfe: [http://www.dl.ket.org/humanities/literature/litpacket/metamorphoses.htm KET Distance Learning] {{Wayback|url=http://www.dl.ket.org/humanities/literature/litpacket/metamorphoses.htm |date=20120614120213 }}, 24. januar  2012</ref>

Senere [[Hellenisme|hellenistiske]] forfattere ga [[Euhemeros|euhemeriske]] varianter hvor de to unnslapp fra Kreta ved hjelp av en båt, anskaffet av [[Pasifaë]], og da oppfant Daidalos det første [[seil]], og seilte fra Minos' forfølgende [[galei]]er. Underveis falt Ikaros over bord på veg til [[Sicilia]] og druknet. [[Herakles]] reiste siden en grav for ham.<ref>Smith, William, red. (1867): [http://books.google.no/books/about/Dictionary_of_Greek_and_Roman_Biography.html?id=c3ntJ2dI1Z0C&redir_esc=y ''A Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''].</ref><ref>Pinsent, J. (1982): ''Greek Mythology''. New York: Peter Bedrick Books. ISBN 0-600-55023-0.</ref>

== Antikkens litteratur ==
Ikaros' flytur ble ofte hentydet av greske poeter i forbifarten, men fortellingen ble kortfattet fortalt av Pseudo-Apollodorus i ''Biblioteca''.<ref>''[[Bibliotheke|Epitome'' fra ''Biblioteca]]'' i.11 og ii.6.3.</ref> I [[Latinsk litteratur|litteraturen fra antikkens Roma]], var myten av interesse for forfattere under [[Augustus|Augustus Octavius]]. [[Gaius Julius Hyginus]] fortalte den i sitt verk ''Fabulæ'' 40 hvor han begynte med den spesielle kjærlighetsaffæren til [[Pasifaë]], datter av [[Helios]], solguden, som resulterte i uhyret [[Minotauros]]. [[Ovid]] fortalte historien om Ikaros i en viss lengde i hans ''[[Metamorfoser]]'' <ref>Ovid: ''Metamorfoser'' viii.183–235</ref> og refererte til den andre steder.<ref>Williams, Gareth D. (1994): [http://books.google.com/books?id=LgvkDl59Av8C&pg=PA132&dq=ovid+icarus+phaethon+OR+phaeton&hl=en&ei=jfZJTIzkBcL38AaL1oHADg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDoQ6AEwAzgK#v=onepage&q=ovid%20icarus%20phaethon%20OR%20phaeton&f=false ''Banished voices: readings in Ovid's Exile Poetry''], Cambridge University Press, s. 132.]</ref>

== Den klassiske tradisjonen ==
[[Fil:Bruegel, Pieter de Oude - De val van icarus - hi res.jpg|right|thumb|[[Pieter Bruegel den eldre|Bruegel]]s ''Landskap med Ikaros' fall'' (''ca.'' 1558), berømt for å gjøre myten til en knapt merkbar hendelse i bakgrunnen]]
Ovids behandling av Ikarosmyten og dens forbindelse med [[Faeton]] påvirket den [[mytologi]]ske tradisjon i [[engelsk litteratur]] <ref>Knox, Peter (2009): [http://books.google.no/books?id=zMMeWI2xbPkC&pg=PA424&dq=%22The+figure+of+Ovid+is+never+far+from+the+scenes%22&hl=en&ei=aPdJTIvHPIL58AbKl4iUDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q=%22The%20figure%20of%20Ovid%20is%20never%20far%20from%20the%20scenes%22&f=false ''A Companion to Ovid''], Blackwell, s. 424</ref> slik den ble oppfattet og fortolket av betydelige forfattere som [[Geoffrey Chaucer]],<ref>Chance, Jane (1995): [http://books.google.com/books?id=OGJcl_YyVPsC&pg=PA65&dq=ovid+icarus+phaethon+OR+phaeton&hl=en&ei=UPZJTKXqFML-8Aa_x9i-Dg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CD0Q6AEwAw#v=onepage&q=ovid%20icarus%20phaethon%20OR%20phaeton&f=false ''The Mythographic Chaucer''], University of Michigan Press, s. 65</ref> [[Christopher Marlowe]],<ref>Grande, Troni Y. (1990): [http://books.google.com/books?id=FINn3Y3IgW0C&pg=PA14&dq=%22Icarus+and+Phaeton+as+types+of+the+Marlovian+%22over-reacher%22%22&hl=en&ei=ZfxJTI6GEsaTnQfZlKjjDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CDUQ6AEwAA#v=onepage&q=%22Icarus%20and%20Phaeton%20as%20types%20of%20the%20Marlovian%20%22over-reacher%22%22&f=false ''Marlovian Tragedy''], Associated University Presses, s. 14, 40–42 ''et passim''; Tromly, Frederic B.  (1998): ''Playing with Desire: Christopher Marlowe and the Art of Tantalization'', University of Toronto Press, s. 181.</ref> [[William Shakespeare]],<ref>Kahn, Coppélia (1981): [http://books.google.com/books?id=JzEnuYAt5rUC&pg=PA53&dq=ovid+shakespeare+icarus+phaethon+OR+phaeton&hl=en&ei=YP1JTN3EJYLfnAfH15njDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CEIQ6AEwBA#v=onepage&q&f=false ''Man's estate: Masculine Identity in Shakespeare''], University of California Press, s. 53</ref> [[John Milton]],<ref>Nu, Su Fang (2007): [http://books.google.com/books?id=XtHEgx0odbEC&pg=PA154&dq=ovid+milton+icarus+phaethon+OR+phaeton&hl=en&ei=Wv5JTLrxL8TGnAfkrpmDDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCkQ6AEwAA#v=onepage&q=ovid%20milton%20icarus%20phaethon%20OR%20phaeton&f=false ''Literature and the Politics of Family in Seventeenth-Century England''], Cambridge University Press, s. 154; Werblowsky, R.J. Zwi (1952): [http://books.google.com/books?id=MsR909HjyGkC&pg=PA32&dq=%22such+hubris+legends+as%22&hl=en&ei=pv9JTM2aEpKcsQPjqO1I&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCUQ6AEwAA#v=onepage&q=%22such%20hubris%20legends%20as%22&f=false ''Lucifer and Prometheus''], Routledge, opptrykk 2001, s. 32</ref> og [[James Joyce]].<ref>Schork, R.J. (1997): [http://books.google.com/books?id=HWS8zlRxZ48C&pg=PA160&dq=ovid+icarus+phaethon+OR+phaeton&hl=en&ei=jfZJTIzkBcL38AaL1oHADg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CD8Q6AEwBDgK#v=onepage&q=Icarus%20Phaethon&f=false ''Latin and Roman Culture in Joyce''], University Press of Florida, s. 160</ref> Innenfor renessansens ikonografi er betydningen av Ikarosmyten avhengig av kontekst: i Orionfontenen ved Messina <ref>[http://footage.shutterstock.com/clip-1313203-stock-footage-messina-sicily-italy-orion-fountain-in-public-square-of-the-cathedral-open-air-shops-and.html Bilde av fontenen]</ref> er Ikaros en av mange figurer som er assosiert med vann; men han er også vist ved konkursdomstolen i [[Amsterdam]]s rådhus hvor han symboliserer høytflyvende ambisjoner.<ref>Gombrich, E. H. (1972): ''Symbolic Images; Studies in the Art of the Renaissance'', London, s. 8.</ref> Maleriet ''Landskap med Ikaros' fall'' fra [[1500-tallet]], tradisjonelt men muligens feilaktig tilskrevet [[Pieter Brueghel den eldre]], ble inspirasjon for to av 1900-tallets mest kjente [[Ekfrase|ekfrasiske]] [[engelsk]]språklige dikt, ''Musée des Beaux Arts'' av [[W. H. Auden]] og ''Landscape with the Fall of Icarus'' av [[William Carlos Williams]]. Andre engelskspråklige dikt som viser til Ikarosmyten er ''To a Friend Whose Work Has Come to Triumph'' av [[Anne Sexton]], ''Icarus Again'' av [[Alan Devenish]] og ''Mrs Icarus'' av [[Carol Ann Duffy]]. I [[Norge]] er som nevnt særlig Axel Jensens ''Ikaros: ung mann i Sahara'' fra 1957 som er knyttet opp til Ikarosmyten. Bokas «jeg» er en slags representant for «de sinte unge menn», sett i sammenheng med samtidens [[Beat-generasjonen|beatgenerasjon]], som spilte en viktig rolle i europeisk litteratur i [[1950-årene]], og til en viss grad også i [[1960-årene]]. Hovedpersonen er ikke ute etter å forbedre verden, men er opptatt av å utvide sin [[bevissthet]].

== Tolkning ==
[[Fil:'The Fall of Icarus', 17th century, Musée Antoine Vivenel.JPG|thumb|Relieff fra 1600-tallet med labyrinten på Kreta i høyre hjørne, Musée Antoine Vivenel'']]
Litterære fortolkninger har blitt gjort av mytens struktur og dens konsekvens av personlig [[hybris]] og overambisjoner.<ref>Levin, Harry (1952): [http://books.google.co.uk/books/about/The_overreacher.html?id=DRNaAAAAMAAJ&redir_esc=y ''The overreacher, a study of Christopher Marlowe''], Harvard University Press</ref><ref>Nyenhuis, Jacob E. (2003): ''Myth and the creative process: Michael Ayrton and the myth of Daedalus, the maze maker'', Wayne State University Press, ISBN 0-8143-3002-9</ref> En undersøkelse relatert til Ikaros til myten om Daidalos ble utgitt av den franske hellenistforskeren [[Françoise Frontisi-Ducroux]].<ref>Frontisi-Ducroux, Françoise (1975): ''Dédale: Mythologie de l'artisan en Grèce Ancienne''. Paris: François Maspero. s. 227.</ref>

Innenfor [[psykologi]]en har det vært gjort syntetiske studier av Ikaroskomplekset med henhold til det påståtte forholdet mellom fascinasjonen for [[ild]], [[enurese]] (ufrivillig vannlating), store ambisjoner, og annet.<ref>Wiklund, Nils (1978): ''The icarus complex''. Lund: Doxa. ISBN 91-578-0064-2.</ref> Sykdommer i det psykologiske sinn har blitt oppfattet som en form av det svingende, emosjonelle ekstatisk høy og depressive lav til bipolar uorden. Den amerikanske psykologen [[Henry Murray]], som har foreslått begrepet ''Ikaroskomplekset'', fant tilsynelatende symptomer særlig i en type mani der personen er begeistret for høyder, fascinert av både ild og vann, [[Narsissisme|narsissistisk]] og har fantasifull eller søkt billedkognisjon.<ref>Sperber, Michael (2010): [http://books.google.co.uk/books?id=W8v8hfkM5skC&pg=PT80&lpg=PT80&dq=Henry+Murray+The+Icarus+complex&source=bl&ots=awDH-UQJYq&sig=VnlDp4Cckv6pF7xRKS372_nPcmw&hl=en&sa=X&ei=C8UeT9TrGMX-8QObk_GwDg&sqi=2&ved=0CEoQ6AEwBQ#v=onepage&q=Henry%20Murray%20The%20Icarus%20complex&f=false ''Dostoyevsky's Stalker and Other Essays on Psychopathology and the Arts''], University Press of America, ISBN 0-7618-4993-9. Se kildereferanse: (1969). American Imago, 26:269-280, [http://www.pep-web.org/document.php?id=aim.026.0269a ''Albert Camus: Camus' the Fall: The Icarus Complex'']</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Graves, Robert [1955] (1960): ''The Greek Myths'', seksjon 92 ''passim''
* Smith, William, red. (1867): ''A Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''
* Pinsent, J. (1982): ''Greek Mythology''. New York: Peter Bedrick Books.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.messybeast.com/dragonqueen/icarus-accident.htm Accident Report About Icarus Incident], en ulykkesrapport om Ikaroshendelsen, skrevet i stil med en britisk flyulykkerapport fra Civil Aviation Authority (CAA) 
* [http://en.wikisource.org/wiki/Collier's_New_Encyclopedia_(1921)/Icarus «Icarus»] i: ''Collier's New Encyclopedia''. 1921, via WikiSource
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]