Redigerer Iggy Pop

{{Refforbedre|dato=2019-02}}
{{Infoboks musiker}}
[[Fil:Iggy Pop - pinkpop87.jpg|miniatyr|Iggy Pop, 1987]]
[[Fil:Iggy Pop 3.jpg|miniatyr|Iggy Pop, 2008]]
'''James Newell Osterberg, Jr.''' (født [[21. april]] [[1947]]), bedre kjent som artisten '''Iggy Pop''', er en amerikansk rockesanger. Selv om han har begrenset kommersiell suksess er han regnet som en av [[punk]]-rockens innovatører og kjent under kallenavnene «the Godfather of Punk» og «the Rock Iguana».<ref>http://www.associatedcontent.com/article/213576/the_return_of_iggy_pop_and_the_stooges.html</ref> Iggy Pop var vokalist i bandet «[[The Stooges]]» på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Bandet ble kjent for sine spesielle sceneopptredener med selvskading, utskjelling av publikum og [[stage diving]].

I 2017, kort tid etter hans 70-årsdag, ble Iggy Pop utnevnt til innehaver av [[Ordre des Arts et des Lettres]] av den franske generalkonsulen i [[Miami]] på vegne av den franske regjeringen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.lefigaro.fr/culture/2017/04/26/03004-20170426ARTFIG00304-iggy-pop-devient-commandeur-de-l-ordre-de-l-art-et-des-lettres-de-france.php|tittel=Iggy Pop devient commandeur de l'ordre des Arts et des Lettres|besøksdato=2024-10-08|dato=2017-04-26|språk=fr|verk=Le Figaro}}</ref>

== Liv og karriere ==
Iggy Pop ble født i Muskegon, Michigan, og vokste opp i en trailer-park i Ypsilanti, Michigan. Han er sønn av James Newell Osterberg sr. og har irsk-engelske aner på farssiden, mens morens foreldre kom fra Danmark og Norge. Han startet musikkarrieren som trommeslager i ulike band i Michigan, men det var først da han flyttet til Chicago og startet «Psychedelic Stooges»  at karrieren skjøt fart. Bandet bestod av Iggy Pop, Ron Asheton, Scott Asheton og Dave Alexander.

Bandets første album, ''The Stooges'', produsert av [[John Cale]], kom ut i [[1969]] og solgte dårlig. ''Fun House'' fra [[1970]] ble heller ingen kommersiell suksess. I [[1973]] fikk han hjelp av [[David Bowie]], samlet medlemmene av The Stooges igjen og ga ut ''Raw Power''.

Iggy Pop hadde på denne tiden utviklet et stort [[Heroin#Heroinavhengighet|heroinmisbruk]], og et samarbeid med James Williamson førte ikke til noen plateutgivelse før ''Kill City'' ble utgitt i [[1977]]. I mellomtiden hadde han lagt seg inn på et psykiatrisk sykehus for å bli kvitt narkotikaproblemet. [[David Bowie]] var en av få besøkende i denne perioden, og de fortsatte det musikalske samarbeidet. I [[1976]] tok Bowie ham med på lanseringsturneen i forbindelse med albumet ''[[Station to Station]].''

Bowie og Pop flyttet til [[Vest-Berlin]] for å få et miljøskifte, og sammen skrev de sangene «China Girl», «Tonight» og «Sister Midnight», og Bowie bistod i å produsere albumene ''The Idiot'' og ''Lust for Life''. Iggy Pop deltok på Bowies ''[[Low]]''. I [[1979]] byttet han plateselskap og ga ut ''New Values'' på Arista. Senere kom albumene ''Soldiers'' og ''Party''. Ingen av dem ble noen suksess, og han ble droppet av plateselskapet. I [[1982]] ga han ut ''Zombie Birdhouse'' på plateselskapet Animal uten suksess. Året etter ga David Bowie ut albumet ''[[Let’s Dance (David Bowie-album)|Let’s Dance]]'' med cover-versjonen av «China Girl», noe som ga Iggy store inntekter i form av royalties.

I 1986 kom det kommersielle gjennombruddet med albumet ''Blah Blah Blah''. Albumet ble produsert av David Bowie og David Richards. Singelen «Real Wild Child (Wild One)» gikk inn på topp ti i Storbritannia. ''Instinct'' het oppfølgeren til ''Blah Blah Blah'' og ble gitt ut i [[1988]]. Albumet representerte en tilbakevending til The Stooges-perioden. I [[1990]] kom albumet ''Brick by Brick'' med medlemmer av [[Guns N' Roses]] og [[The B-52s]] som gjesteartister. Singelen «Candy» med [[Kate Pierson]] gikk inn på US Top 40. I [[1995]] ble ''Lust for Life'' (1977) gjort berømt som filmmusikk til filmen ''[[Trainspotting]]''. Albumet ''Naugty Little Doggie'' ble spilt inn samme året. Senere kom albumene ''Avenue B'' (1999) og ''Beat 'Em Up'' (2001). ''We Will Fall: The Iggy Pop Tribute'' er et hyllestalbum som ble gitt ut i 1997. Hvor amerikanske artister som [[Joey Ramone]], [[Red Hot Chili Peppers]], [[Joan Jett]], Adolph's Dog ([[Blondie (band)|Blondie]]), [[The Misfits (band)|Misfits]], [[Monster Magnet]], [[Nada Surf]] og [[Jayne County]] hyllet han.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/master/307210-Various-We-Will-Fall-The-Iggy-Pop-Tribute|tittel=We Will Fall: The Iggy Pop Tribute}}</ref>

I 2003 gjenopptok han samarbeidet med Asheton-brødrene, de to eneste gjenlevende medlemmene av den opprinnelige Stooges-besetningen, for første gang siden 1974. Albumet ''Skull Ring'' innebar også et samarbeid med Sum 41, [[Green Day]], Peaches og The Trolls. Samme året kom den uautoriserte Iggy Pop-biografien ''Gimme Danger – The Story of Iggy Pop'', av Joe Ambrose. Singelen «Kick It» er et samarbeid mellom [[Merrill Nisker|Peaches]] og Iggy Pop fra albumet ''Fatherfucker'' i 2004. I 2007 kom Iggy & The Stooges med nytt album, ''The Weirdness''. Albumet ble omtalt som et klassisk Stooges-album da det ble lekket ut på internett 22. februar, 14 dager før den offisielle utgivelsen.

Pop synger også på «We're All Gonna Die» på [[Slash]] sitt første soloalbum ''Slash'', som ble gitt ut i 2010. Han dukket opp som en karakter i videospillet [[Lego]] Rock Band for å synge sangen hans «The Passenger» og lånte også stemmen sin for opplæringen i spillet. Han ble innlemmet som medlem av Stooges i [[Rock and Roll Hall of Fame]] 15. mars 2010. Etter en "[[stagediving]]" ulykke i mars 2010 hevdet Pop at han ikke lenger ville "stagediving". Imidlertid har han senere gjort det ved flere anledninger.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.musicradar.com/news/guitars/josh-freese-on-nine-inch-nails-gnr-and-his-solo-album-212527|tittel=Josh Freese on Nine Inch Nails, GN'R and his solo album|besøksdato=2024-10-08|dato=2009-07-09|fornavn=Joe Bosso|etternavn=published|språk=en|verk=MusicRadar}}</ref><ref name=":0" />

I 2012 ble Pop tatt inn i Michigan Rock and Roll Legends Hall of Fame. Han samarbeidet med [[New Order]] på sangen «Stray Dog» til albumet deres ''Music Complete'' i 2015 og i 2016 spilte Iggy Pop inn et album sammen med [[Josh Homme]] med tittelen ''Post Pop Depression''. Albumet fikk en veldig bra mottakelse av både kritikere og fans. Et doble livealbumet fra den påfølgende turné i Europa og Nord-Amerika, ''Post Iggy Pop Depression: Live At The Royal Albert Hall'', kom ut i 2016. I 2018 ga Pop ut en felles EP med [[Underworld]], med tittelen ''Teatime Dub Encounters''. Pop og Underworld hadde begge bidratt med spor til [[Danny Boyle|Danny Boyles]] film [[Trainspotting]] fra 1996.

Iggy Pops album, ''Free'', ble gitt ut i september 2019. Albumet fikk generelt positive anmeldelser fra kritikere. Mark Deming fra [[AllMusic]] skrev at albumet fortsatte Pops mindre aggressive, mer ettertenksomme side fra ''Préliminaires'' og ''Après'', og prioriterte atmosfæriske keyboards. I januar 2020 mottok Iggy Pop et [[Grammy Lifetime Achievement Award]]. I april 2020 ga han ut en alternativ mix av «China Girl», som en del av et deluxe-boks med syv plater. I desember var Pop med på en omarbeidet versjon av [[Elvis Costello|Elvis Costellos]] sang «No Flag» fra Costellos 2020-album ''Hey Clockface''. Sangen var en nyinnspilling hvor Pop sto for vokalen og oversatt til fransk. I april 2021 ga den franske sangeren Clio ut en duett med Iggy Pop med tittelen "L'appartement".<ref name=":2" />

På Hammond-virtuosen Lonnie Smith sitt album ''Breathe,'' fra 2021, synger Pop på to spor, «Why Can't We Live Together», en coverversjon av Timmy Thomas, og på «Sunshine Superman», en coverversjon av [[Donovan]]. Han samarbeidet med den belgiske [[Komponist|komponisten]] og [[Fiolinist|fiolinisten]] [[Catherine Graindorge]] på tre spor på hennes nye EP ''The Dictator''. Den ble utgitt i september 2022.

I 2023 kom hans nittende album ''Every Loser'' som inneholder 11, forholdsvis korte, spor og en total spilletid på 36:53''.'' Albumet inneholder bidrag fra [[Jane’s Addiction|Jane's Addiction]] medlemmene [[Dave Navarro]], [[Eric Avery]] og [[Chris Chaney]], sammen med opptredener fra [[Guns N’ Roses|Guns N' Roses]] bassisten [[Duff McKagan]], [[Pearl Jam]] gitaristen [[Stone Gossard]] og trommeslagerne [[Taylor Hawkins]] og [[Travis Barker]]. Det fikk generelt positive anmeldelser fra kritikere. I 2024 spilte han inn «The Passenger» på nytt i en duett med [[Siouxsie Sioux]], den skulle benyttes i en reklamefilm og er en orkesterversjonen med et lavere tempo.

=== Film ===
Som skuespiller har Iggy Pop medvirket i en rekke filmer, inkludert [[Sid and Nancy]] (uten å ha noen replikk), [[The Color of Money]], [[Hardware (film)|Hardware]] (kun stemme), [[The Crow: City of Angels]], [[Rugratsfilmen]], [[Snow Day]], [[Coffee and Cigarettes]] mot [[Tom Waits]], [[Tank Girl]] og [[Atolladero]], en spansk science fiction-western. Pop har også dukket opp i mange TV-serier.

Iggy Pop har blitt profilert i flere rock-dukomentarer og har hatt sanger på mange lydspor, inkludert [[Crocodile Dundee II]], Trainspotting, [[Lock, Stock and Two Smoking Barrels|Lock]], [[Haggard]], [[Arizona Dream]], [[Repo Man]], [[Black Rain]], [[Freddy’s Dead: The Final Nightmare|Freddy's Dead: The Final Nightmare]], [[Shocker]] og [[Kurt Cobain: About a Son]]. Han jobbet med [[Johnny Depp]] i flere filmer som  [[Cry-Baby]] og [[Dead Man]]. Pop laget lydsporet til [[The Brave]], som ble regissert av og spilte av Depp, og musikk til Depps film [[Arizona Dream]] fra 1993. I februar 2009 spilte han karakteren Victor i filmen [[Suck (film)|Suck]]. Pop spilte seg selv som [[Discjockey|DJ]] for den fiktive rockestasjonen Liberty Rock Radio 97. 8 i videospillet [[Grand Theft Auto IV]]. Han har også stemmer i flere videospill og animasjonsfilmer. Han har biroller i en lang rekke amerikanske, og også franske, filmer.

Pop er vertskap for et ukentlig [[Radio|radioprogram]] og [[Podkasting|podcast]] med tittelen "Iggy Confidential" på [[BBC|BBC Radio]] 6 Music. I den dekker han et spekter av musikk fra punk til jazz, og presenterer også nye artister som Shame, Fat White Family, False Heads og Sleaford Mods. Han spiller også musikk av [[Mik Artistik]], og sangen «Sweet Leaf of the North» var Iggy Pops favorittlåtene på 2010-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/programmes/b03yblbx|tittel=BBC Radio 6 Music - Iggy Pop|besøksdato=2024-10-08|språk=en-GB|verk=BBC}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mikartistik.com/news/iggy-pop-on-mik-artistik|tittel=NPR: Iggy Pop On Mik Artistik's Ego Trip|besøksdato=2024-10-08|dato=2019-11-13|språk=en-US|verk=Mik Artistik's Ego Trip}}</ref>

I 2015 hadde Pop en hovedrolle som Vicious i den [[Björn Tagemose]] regisserte [[Stumfilm|stumfilmen]] Gutterdämmerung sammen med [[Grace Jones]], [[Henry Rollins]] og [[Lemmy Kilmister|Lemmy]].  Han var også med i [[Rammstein]]-dokumentaren Rammstein in Amerika samme år. I 2016 var Pop et hovedtema i dokumentaren [[Danny Says]], sammen med [[Danny Fields]], [[Alice Cooper]], [[Judy Collins]], Wayne Kramer, [[Jac Holzman]] og flere. Samme år spilte han hovedrollen i [[Toby Tobia|Toby Tobias]]' thriller [[Blood Orange]], der han spiller en aldrende rockestjerne. Pop dukker også opp som en [[zombie]] i [[Jim Jarmusch]] filmen fra 2019 [[The Dead Don't Die]].<ref>{{Kilde www|url=https://pitchfork.com/news/60406-iggy-pop-grace-jones-henry-rollins-to-star-in-silent-movie-gutterdammerung/|tittel=Iggy Pop, Grace Jones, Henry Rollins to Star in Silent Movie Gutterdämmerung|besøksdato=2024-10-08|dato=2015-07-15|fornavn=Evan|etternavn=Minsker|språk=en-US|verk=Pitchfork}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-news/magnolia-pictures-nabs-danny-fields-854984/|tittel=Magnolia Pictures Nabs Danny Fields Documentary|besøksdato=2024-10-08|dato=2016-01-12|fornavn=Mia|etternavn=Galuppo|språk=en-US|verk=The Hollywood Reporter}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-reviews/iggy-pop-blood-orange-film-899510/|tittel=‘Blood Orange’: Film Review|besøksdato=2024-10-08|dato=2016-06-03|fornavn=Stephen|etternavn=Dalton|språk=en-US|verk=The Hollywood Reporter}}</ref>

Tidlig i 2019 var han executive produserte for en firedelt [[Dokumentarfilm|dokumentarserie]] med tittelen PUNK for [[Epix]]. I 2021 var Pop og [[Nico Rosberg]] - [[Formel 1]]-mester i 2016 - med i en videoannonse for de tyske statsjernbanenes ([[Deutsche Bahn]]) høyhastighetstog. Backing-musikken var Pops sang «The Passenger». Pop deltok også i [[Detroit City FC|Detroit City FCs]] offentlige investeringsfond.<ref>{{Kilde avis|tittel=‘Kids Did Everything. It Was Beautiful’: Inside Iggy Pop’s New Punk Documentary|url=https://www.thedailybeast.com/kids-did-everything-it-was-beautiful-inside-iggy-pops-new-punk-documentary|avis=The Daily Beast|dato=2019-03-22|besøksdato=2024-10-08|språk=en|fornavn=Shannon|etternavn=Robinson}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://wefunder.com/dcfc|tittel=Detroit City Football Club}}</ref><ref name=":1" />


Dette er bare en liten del av alle filmer og TV-serier han har medvirket i.

== Konserter i Norge ==
Et utvalg konserter:

* Oslo, [[Rockefeller Music Hall|Rockefeller]] - 7. mai 2008
* Oslo, [[Øyafestivalen]] - 10. august 2012
* Bergen, [[USF Verftet]] - 13. juni 2016
* Oslo, [[Sentrum Scene]] - 14. juni 2021
* Oslo, [[Oslo Konserthus]] - 8. juni 2022
* Bergen, [[Bergenfest]] - 15. juni 2023

== Diskografi ==
=== Album ===
==== Sammen med The Stooges ====
* 1969 – ''[[The Stooges (album)|The Stooges]]''
* 1970 – ''[[Fun House]]''
* 1973 – ''[[Raw Power]]''
* 1977 – ''[[Metallic K.O.]]'' (live)
* 1995 – ''[[Open Up and Bleed]]'' (live)
* 2007 – ''[[The Weirdness]]''

==== Sammen med James Williamson ====
* 1977 – ''[[Kill City]]''

==== Solo ====
===== Studio =====
* 1977 – ''[[The Idiot]]''
* 1977 – ''[[Lust for Life]]''
* 1979 – ''[[New Values]]''
* 1980 – ''[[Soldier]]''
* 1981 – ''[[Party]]''
* 1982 – ''[[Zombie Birdhouse]]''
* 1986 – ''[[Blah Blah Blah]]''
* 1988 – ''[[Instinct]]''
* 1990 – ''[[Brick by Brick]]''
* 1993 – ''[[American Caesar]]''
* 1996 – ''[[Naughty Little Doggie]]''
* 1999 – ''[[Avenue B]]''
* 2001 – ''[[Beat 'Em Up]]''
* 2003 – ''[[Skull Ring]]''
* 2009 – ''[[Préliminaires]]''
* 2012 – ''[[Apres]]''
* 2016 – ''[[Post Pop Depresion]]''
* 2019 – ''[[Free (Iggy Pop album)|Free]]''
* 2023 – ''[[Every Loser]]''

===== Live =====
* 1978 – ''[[TV Eye Live 1977]]''
* 1983 – ''[[Live in San Fran 1981]]''
* 1994 – ''[[Berlin 91]]''
* 1996 – ''[[Best Of...Live]]''
* 2011 – ''[[Roadkill Rising: The Bootleg Collection 1977–2009]]''
* 2011 – ''[[Live at the Old Waldorf: San Francisco – November 27, 1979]]''
* 2016 – ''[[Post Pop Depression: Live at the Royal Albert Hall – May 13, 2016]]''

===== Samlealbum =====
* 1991 – ''[[Pop Songs]]
* 1996 – ''[[Nude & Rude: The Best of Iggy Pop]]''
* 1996 – ''[[Pop Music]]''
* 2005 – ''[[A Million in Prizes: The Anthology]]''
* 2007 – ''[[Where The Faces Shine – Volume 1]]''
* 2008 – ''[[Where The Faces Shine – Volume 2]]''
* 2015 – ''[[Psychophonic Medicine]]''

== Priser og nominasjoner ==
[[GQ]] valgte Iggy Pop til Men of the Year Awards, Icon Award i 2014, og til Men of the Year Awards, Lifetime Achievement Award i 2019.

Han har blitt nominert til tre [[Grammy Award|Grammy Awards]] og vunnet en, [[Grammy Lifetime Achievement Award]] i 2020. Og nominert seks ganger av [[Creem Magazine|Creem Magazine Awards]] og vunnet to av dem, Comeback of the Year – No. 1 i 1997 og Punk of the Year – No. 1 i 1980. Han har blitt nominert to ganger av [[Q Awards]] og vunnet en, «Bells & Circles» med Underworld, Best Video i 2018.

Han vant Firecracker Alternative Book Award med «''I Need More»'' i 1997, ble innlemmet i [[Kerrang!]] Hall of Fame i 2001, og i Classic Rock Roll of Honour Awards, Living Legend i 2009. Mottok Critics' Choice Documentary Awards for film-biografien ''Gimme Danger – The Story of Iggy Pop,'' i 2016.

Mottok utmerkelsen Wood Pencil sammen med Peaches av D&AD Awards for «Kick It» i 2004. Han var også nominert til Wood Pencil i 2010 sammen med [[Orcon]] (et telekommunikasjons selskap fra  New Zealand).

[[Pollstar (magasin)|Pollstar]] (fagpublikasjon for konsert- og livemusikkbransjen) Concert Industry Awards, nominerte han tre ganger i 1987, 1988 og 1989. Han der også nominert tre ganger til [[Classic Rock Roll of Honour Awards]], en gang til MTV Video Music Awards, [[Golden Globe|Golden Globe Awards]], A2IM Libera Awards, New Music Awards, NME Wards, Hungarian Music Awards, Sweden GAFFA Awards og Denmark GAFFA Awards.

Iggy Pop var også nominert til Worst Original Song av [[Den 12. Razzie-utdelingen|Razzie Awards]] i 1992 for «Why Was I Born (Freddy's Dead)» fra ''Freddy's Dead: The Final Nightmare'', skrevet av James Osterberg og Whitehorn. Men han vant ikke.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* [http://iggypop.org iggypop.org fan side]
* [http://www.iggypop.com/ Iggy Pop offisiell hjemmeside]
{{Wikiquote}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pop, Iggy}}
[[Kategori:Personer fra Muskegon]]
[[Kategori:Personer fra Ypsilanti]]
[[Kategori:Sangere fra USA]]
[[Kategori:Punkmusikere]]
[[Kategori:Personer fra USA av dansk opphav]]
[[Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav]]
[[Kategori:Personer fra USA av irsk opphav]]
[[Kategori:Personer fra USA av norsk opphav]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Musikere tilknyttet Hansa Records]]