Redigerer Idrettsstreiken

[[Fil:Idrettsboikott på Bislett (6109544993).jpg|thumb|Stevne på Bislett stadion i januar 1942 uten publikum.]]
'''Idrettsstreiken''' (også kjent som ''Idrettsfronten'' eller ''Idrettsboikotten'') ble til høsten 1940 etter at [[Norges Landsforbund for Idrett]] (NLI) og [[Arbeidernes Idrettsforbund]] (AIF) var oppløst ved [[Forordning (Norge under andre verdenskrig)|forordning]] fra det nazistiske idrettsdepartement av 22. november 1940. Forbund, kretser og lag gikk til idrettsstreik, som innebar at organisert idrettsliv og offentlige konkurranser ble stanset. Idrettsstreiken varte til slutten av [[andre verdenskrig]], og ble offisielt oppløst juni 1945.

Norsk idrett var i perioden 1924 til 1940 delt i to forbund, [[Norges Landsforbund for Idrett]] og [[Arbeidernes Idrettsforbund]]. I 1936 gjorde «idrettsforliket» at utøvere i de to forbundene igjen kunne konkurrere i de samme stevnene, og arbeidet med å slå sammen de to forbundene begynte.<ref>Kaare Lie (1945), s. 23-27.</ref>
Høsten 1939 var en sammenslutning vedtatt i prinsippet av begge forbund, men den tyske invasjon av Norge den [[9. april]] [[1940]] satte en midlertidig stopp for dette arbeidet. Stoppen ble kortvarig. På fellesmøte den 13. september 1940 ble et interimsstyre for det samlede [[Norges Idrettsforbund]] opprettet.<ref>Haldenidretten, s. 25.</ref>

Ved krigens start i «Norge var det over {{Formatnum:350000}} organiserte idrettskvinner og -menn i landet. Derav {{Formatnum:250000}} organisert i NLI og {{Formatnum:104000}} i AIF.»{{sfn|Flyktningskontorets skoleavdeling|1944|s=13}}

Den 25. september 1940 utnevnte [[Josef Terboven]] en [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|ny regjering]] med [[Axel Stang]] som statsråd for det nye Arbeidstjeneste- og idrettsdepartementet. Axel Stang overtok ledelsen av Idrettsforbundet og oppløste både interimsstyret og styret for Landsforbundet og AIF ved en forordning av 22. november 1940. Interimsstyret valgte å si et klart nei til de nazistiske myndighetenes forsøk på å blande seg bort i idrettens organisasjonsfrihet.<ref>Haldenidretten, s. 26-30.</ref>
Dermed var idrettsstreiken et faktum. Det meste av den organiserte idretten i Norge opphørte fram til krigens slutt i 1945.

Nazistene prøvde å gjennom ulike forordninger å organisere idretten gjennom [[Norges Idrettsforbund]], men streiken var effektiv. Forsøk på å innordne idrettslagene møtte motstand.<ref>[https://avtrykk.no/lillesand-idrettslag-motstand-i-okkupasjonstid Lillesand idrettslag - motstand i okkupasjonstiden], ''Avtrykk.no'', 13.12.2019</ref> «Det varte imidlertid ikke lenge før det nyopprettede departement for Arbeidstjeneste og Idrett i samarbeid med [[Charles Hoff]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], [[Arthur Nord]] og noen få andre overløpere gikk igang med sine forsøk på å nazifisere idretten i Norge.»{{sfn|Flyktningskontorets skoleavdeling|1944|s=13}}

Samtidig ble det drevet mye illegal idrett, såkalt [[Jøssing]]-idrett, som i starten av krigen måtte holdes i det skjulte. I 1942 gav nazistene opp forsøket på å organisere idretten, og tyskerne mistet interessen for Norges Idrettsforbund. Mot slutten av krigen kunne derfor Jøssing-idretten drives mer eller mindre åpenlyst.<ref>Kaare Lie (1945), s. 164.</ref>

Idrettsstreiken var den første sivile motstandsfront i Norge under andre verdenskrig, og kom senere til å bli retningsgivende for hele den norske motstandsbevegelsen.<ref>Haldenidretten, s. 33.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Nils Arvidsen, Gunnar Minge (1966): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050348020 ''Haldenidretten 1879-1965'']. Halden Idrettsråd. 
* {{Kilde bok |ref="refLie1945" |forfatter=[[Kaare Lie]] |utgivelsesår=1945 |tittel= Slik kom idrettsfronten : norsk idrett i fred og strid |utgivelsessted=Oslo |forlag=[[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av [[Nasjonalbiblioteket]] |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070706087 }}
* {{Kilde bok |ref={{sfnRef|Flyktningskontorets skoleavdeling|1944}} |utgivelsesår=1944 |tittel=Norge - nettopp nå! |kapittel=Idrettsfronten har holdt! |utgivelsessted=xx# |utgiver=Flyktningskontorets skoleavdeling |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070508059 |side=13–14 }}

{{Autoritetsdata}}
{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Sport i Norge]]
[[Kategori:Konflikter i 1940-årene]]