Redigerer
Idealkonkurrens
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Idealkonkurrens''' er et begrep innenfor [[strafferett]]en som brukes om det at en person i en og samme handling overtrer flere lovovertredelser, enten ved å overtre flere ulike straffebud (''ulikeartet'' eller ''heterogen idealkonkurrens''), eller ved å overtre ett straffebud flere ganger (''likeartet'' eller ''homogen idealkonkurrens'').<ref>Idealkonkurrens – jus (2009). ''Store norske leksikon'' [Internett], Oslo, Kunnskapsforlaget. Tilgjengelig fra <[http://www.snl.no/idealkonkurrens/jus http://www.snl.no/idealkonkurrens/jus]> [Nedlastet 9. februar 2010].</ref> Hvorvidt en bestemt handling medfører idealkonkurrens kan variere fra [[rettssystem]] til rettssystem. Et eksempel på noe som i de fleste rettssystemer vil bli behandlet som likeartet idealkonkurrens, er at en tenner på et hus i den hensikt å drepe de fem som bor der, og at en oppnår målet. I norsk rett vil det (forutsatt at alle straffbarhetsvilkår er oppfylt) bli bedømt som fem overtredelser av [[Almindelig borgerlig Straffelov]] § 233<ref>Straffeloven. (1902) ''Almindelig borgerlig Straffelov av 22.5.1902 nr. 10'', § 233.</ref> om [[forsett]]lig [[drap]]. Det å stifte en brann som kan forårsake tap av menneskeliv er imidlertid på visse vilkår en selvstendig forbrytelse i norsk rett. Dersom vilkårene for det er oppfylt, kan altså det å stifte en brann som over også være et eksempel på ulikeartet idealkonkurrens, fordi en i så fall kan straffes både for overtredelse av straffeloven § 233<ref>Straffeloven. (1902) ''Almindelig borgerlig Straffelov av 22.5.1902 nr. 10'', § 233.</ref> om drap og § 148<ref>Straffeloven. (1902) ''Almindelig borgerlig Straffelov av 22.5.1902 nr. 10'', § 148.</ref> om mordbrann. Også betydningen av idealkonkurrens vil variere fra rettssystem til rettssystem. I norsk rett er et av de mest praktiske spørsmålene når det gjelder idealkonkurrens om en handling rammes av flere straffebestemmelser (ulikeartet idealkonkurrens), eller kun av én (ingen idealkonkurrens). Dersom flere straffebud kan brukes, øker strafferammen etter straffeloven § 62.<ref>Straffeloven. (1902) ''Almindelig borgerlig Straffelov av 22.5.1902 nr. 10'', § 62.</ref> Det kan også få konsekvenser for [[foreldelse]]sfristen etter straffeloven § 67<ref>Straffeloven. (1902) ''Almindelig borgerlig Straffelov av 22.5.1902 nr. 10'', § 67, fjerde ledd.</ref>, og det vil medføre en del straffeprosessuelle virkninger. Et eksempel fra [[Norges Høyesterett|Høyesteretts]] praksis er spørsmålet om et innbruddstyveri kan rammes av både straffelovens § 258<ref>Straffeloven. (1902) ''Almindelig borgerlig Straffelov av 22.5.1902 nr. 10'', § 258.</ref> (grovt tyveri) og § 291<ref>Straffeloven. (1902) ''Almindelig borgerlig Straffelov av 22.5.1902 nr. 10'', § 291.</ref> (skadeverk).<ref>Rt. 1973 s. 1004.</ref> Høyesterett har uttalt at det i utgangspunktet ikke er noe til hinder for at straffebudene kan brukes ved siden av hverandre, men at spørsmålet må avgjøres på bakgrunn av en vurdering av hensiktsmessighet – «om man best karakteriserer et innbruddstyveri alene ved å henføre det under straffelovens § 258, eller om det er mer treffende ved siden av også å anvende straffebestemmelsene mot skadeverk».<ref>Rt. 1973 s. 1004.</ref> Det er ikke naturlig å bruke skadeverksbestemmelsen «hvis ikke skaden har et omfang som gjør det ønskelig å markere også den side av handlingen».<ref>Rt. 1973 s. 1004.</ref> Mer generelt har Høyesterett uttalt at det avgjørende er om «de to straffebestemmelser tar sikte på forskjellige sider ved det straffbare forhold».<ref>Rt. 1962 s. 871.</ref> De kan da brukes i idealkonkurrens. Et annet praktisk spørsmål er om en handling innebærer at et straffebud er overtrådt flere ganger (likeartet idealkonkurrens), eller om det kun er overtrådt én gang (ingen idealkonkurrens). Dersom det er overtrådt flere ganger, vil dette medføre økt strafferamme og noen prosessuelle virkninger. I den såkalte [[Benny Bankboks-saken]]<ref>Rt. 1979 s. 452.</ref> ble det lagt til grunn at en vekter som hadde brutt seg inn i rundt 150 bankbokser i løpet av en dag, kun hadde begått ett grovt tyveri, selv om bankboksene tilhørte forskjellige personer. ==Referanser== <references/> [[Kategori:Strafferett]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon