Redigerer Idealisme

{{opprydning|Det trengs både språkvask, kvalitetskontroll og utvidelse; se [[Diskusjon:Idealisme|diskusjonssiden]]}}
[[Fil:Deutscher Idealismus.jpg|thumb|De fire viktigste tyske idealister – [[Immanuel Kant|Kant]], [[Johann Gottlieb Fichte|Fichte]], [[Friedrich von Schelling|Schelling]], og [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]].]]
'''Idealisme''' er den [[filosofi]]ske oppfatning at [[virkelighet]]en er grunnleggende [[mental]], mentalt konstruert, eller på annet vis immateriell.<ref name="Paponeau26">Paponeau, David, red. (2009): ''Filosofi for vår tid''. Oversatt Jens Holmboe og Rune R. Moen, Oslo: Cappelen Damm, s. 26</ref> I motsetning til [[materialisme]]n og [[dualisme]]n betrakter idealismen [[verden]] som noe som består av [[ånd]] og/eller utgår fra ens [[bevissthet]].

Idealismen har flere beslektede betydninger:
* Som en [[ontologi]]sk lære betegner idealismen den filosofiske retningen som anser det [[sjelelig]]e, [[åndelig]]e eller [[psykisk]]e som det eneste reelt eksisterende.<ref>Robinson, Daniel Sommer: [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/281802/idealism «Idealism»]</ref> Den fysiske verden forklares som et produkt eller en manifestering av den åndelige. Ontologisk idealisme er således en form for [[sinnsfilosofi]]sk [[monisme]]. En av dens mest radikale utforminger er [[solipsisme]]n.
* [[Epistemologi]]sk (erkjennelsesteoretisk) manifesterer idealismen seg som en [[skeptisisme]] om muligheten for kunnskap uavhengig av sinnet.
* Idealisme eller [[idealisering]] kan også brukes om retninger innen [[billedkunst]] og [[litteratur]] som idealiserer virkeligheten, altså framstiller det typiske eller fullkomne og gir et forskjønnet bilde av verden, i motsetning til for eksempel [[Realisme (kunst)|realisme]] og [[naturalisme]].
* I en [[sosiologi]]sk mening framhever idealismen hvordan menneskelige ideer – tro og verdier – former samfunnet.<ref>Macionis, John J. (2012): ''Sociology'', 14. utg. Boston: Pearson. ISBN 978-0-205-11671-3. s. 88</ref> 
* I vanlig språkbruk og [[politisk]] [[retorikk]] er idealisme en uegoistisk innstilling eller handling som er styrt av ideelle formål, det vil si en uselvisk, gjerne svermerisk, hengivenhet for en sak eller en streben etter å virkeliggjøre visse [[ideal]]er. [[Synonym]]er kan være «offervilje» og «uegennytte».

== Historien til filosofisk idealisme ==
Filosofisk idealisme finnes i flere former. Den ble utviklet i [[den greske antikken]] med [[Platon]] som viktigste representant. Platons oppfatning var at [[idé]]ene (det åndelige) er [[virkeligheten|den virkelige verden]], og at den [[materiell]]e verdenen som vi kan [[sans]]e, bare er en lavere virkelighet som består av ufullkomne skygger av den åndelige virkeligheten. 

Den idealistiske tanken innenfor filosofien kan deles i to retninger, ''subjektiv idealisme'' og ''objektiv idealisme''. Den subjektive idealismen har som grunn for det eksisterende et individ, et subjekts [[fornemmelse]]r, forestillinger og bevissthet. Denne variantens fremste talsmann var den engelske biskopen og filosofen [[George Berkeley]]. Berkeley mente at det å eksistere er bli oppfattet.<ref>[http://plato.stanford.edu/entries/berkeley/ «George Berkeley»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> Han uttalte i ''Principles of Human Knowledge'' (1710)<ref>Berkeley, George: ''The [http://www.earlymoderntexts.com/assets/pdfs/berkeley1710.pdf ''Principles of Human Knowledge''] (PDF), Early Modern Texts</ref> at «Når det gjelder hva som er sagt om den absolutte eksistens til utenkelige ting uten noe forhold til om de blir oppfattet, virker det fullstendig ubegripelig. [...] heller ikke er det mulig at de skulle ha noen eksistens utenfor hjernene eller tenkende ting som oppfatter dem.»<ref>Sitert fra Paponeau, David, red. (2009): ''Filosofi for vår tid''. Oversatt Jens Holmboe og Rune R. Moen, Oslo: Cappelen Damm, s. 28</ref>

Til forskjell fra den subjektive idealismen tar den objektive idealismen (f.eks. Platons variant) ikke den personlige, subjektive [[bevissthet]] som grunn for det eksisterende, men en form for objektiv bevissthet, en «verdensfornuft», «den universelle [[vilje]]» og lignende. Dette eksisterer i henhold til de objektive idealistene selvstendig, uavhengig av menneskene. En objektiv idealist anser eksempelvis at når han snakker om reelt eksisterende [[eple]]r og [[pære]]r og fører den sammen i fellesbegrepet «[[frukt]]», er denne [[abstraksjon]]en av den reelle [[virkeligheten]] med begrepet «frukt» selve grunnen for disse eplenes og pærenes eksistens.
<!-- Det følgende avsnittet er ytterst tvilsomt (den får Kant til å framstå som en subjektiv idealist) og/eller vanskelig å følge. I tilfellet noen ønsker å redde noe av teksten, skjuler jeg den fremfor å slette den ([[Bruker:Hanno|Hanno]], 5. juni 2017):

Immanuel Kants oppfatning av den [[empiri]]ske verden som en form for foreteelse som er konstruert i våre hjerner. Istedenfor å spørre om hvordan vår kunnskap kan tilpasses til en gitt verden av objekter, hevdet Kant at vi i stedet skulle spørre hvordan objektene kan tilpasses vår kunnskap. Kants svar var at alt vi kan vite er «utseender» eller «fenomener», og at disse bestemmes av vår hjernes struktur.<ref name="Paponeau26"/><ref>[http://plato.stanford.edu/entries/kant/ «Immanuel Kant»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] teoretiserte at verden må forstås i form av hvordan manifestasjonen av ''Geist'' («verdensånden») utvikler seg gjennom historien.<ref name="Paponeau26"/><ref>[http://plato.stanford.edu/entries/hegel/ «Georg Wilhelm Friedrich Hegel»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> -->

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Materialisme]] – som står i motsetning til metafysisk og til dels til politisk idealisme
* [[Solipsisme]]
* [[Tysk idealisme]]

{{Filosofi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Metafysikk]]
[[Kategori:Filosofi]]