Redigerer Ida Wedel Jarlsberg

{{Infoboks biografi}}
'''Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg''' (født [[12. september]] [[1855]] på [[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg gods]] ved Tønsberg, død [[29. januar]] [[1929]] i Oslo) var en norsk [[maler]] og forkjemper for fattige, [[kvinners rettigheter]] og [[avholdssaken]].

Hun var datter av [[godseier]] og greve [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)|Peder Anker greve Wedel Jarlsberg]] (1809–93) og [[Hedevig Betzy Annette Sigismunda Anker]] ([[1819]]–79). Hun vokste opp på Jarlsberg gods. Faren var Norges siste greve og hadde rett til å bruke tittelen så lenge han levde, ettersom han var født før [[adel]]en ble avskaffet i Norge i [[1821]]. Ved hans død ble grevskapet omgjort til et [[stamhus]]. Ida som var født etter avskaffelsen, skulle strengt tatt ikke kalt seg «[[komtesse]]», men det gjorde hun. Hennes bror, stamhusbesitter Johan Caspar Herman, var [[kammerherre]] på [[Oslo slott]] hos [[Oscar II|Oscar 2]], og [[baron]] [[Herman Wedel Jarlsberg]] på [[Bogstad gård]]<ref>https://bogstad.no/bogstads-historie</ref> var hennes farbror. Før fylte tyve år hadde hun gått på malerskolen til [[Knud Bergslien]] (1827–1908) i Kristiania noen år. I 1875 var hun hos sin onkel [[Hans Gude]] i [[Karlsruhe]], før hun 1875-77 gikk i lære hos [[Eilif Peterssen]] i [[München]] og delte hybel med [[Asta Nørregaard]] (1853–1933). Her var mange andre norske kvinnelige malere. I [[1877]] dro hun videre til [[Karl Gussow]] i [[Berlin]] hvor også [[Christian Krohg]] var elev på den tiden.<ref>[https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/NG.K_H.1963.0062-005 Krohgs hilsen til Gussow]</ref> 

I januar [[1880]] ankom [[Hamsun]] for første gang [[Kristiania]],<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1880/januar/1/knut-hamsun-kommer-til-kristiania-pengelens-og-sulten Hamsun i 1880]</ref> og snart la han kveldsturen forbi [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass 2]] for - i likhet med hovedpersonen i ''[[Sult (roman)|Sult]]'' - å kikke forsiktig opp mot vinduene. I andreetasjen bodde Ida Wedel Jarlsbergs fetter, og trolig var det Ida som inspirerte Hamsun til romanfiguren Ylajali. Men alt i mai 1880 var han reist videre til [[Toten]] for å prøve seg som veiarbeider.<ref>Unn Conradi Andersen: «Ingen spor etter Hamsun», ''[[Dagbladet]]'' 9. juni 2001</ref>

I [[1878]] ble Ida av foreldrene<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091600003 Kvinnelig og kunstnerliv] av [[Anne Wichstrøm]] på Gyldendal, 1997.</ref> presset til å være [[hoffdame]] for [[Sofie av Norge og Sverige|dronning Sofie]] (1836–1913) som bodde på [[Stockholms slott]] og var svært from og [[pietistisk]].<ref name="prois">Det er [[Arne Prøis]] som i boka [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010804096 ''Langs gledens stjernesti''] fra 1993 kaller svenskedronninga for pietistisk.</ref> Ida ble permittert fra hoffet i [[1885]] fordi hun hadde nektet å gå til middag med statsminister Joahn Sverdrup som hun oppfattet som en oppvigler.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ida Wedel Jarlsberg|url=https://nbl.snl.no/Ida_Wedel_Jarlsberg|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2023-04-26|språk=no|fornavn=Else-Britt|etternavn=Nilsen}}</ref>  Hun flyttet tilbake til Kristiania for å male bilder og kjempe for de fattige fra bygdene som led vondt i byene. Hun sendte også fine små oppmerksomheter til innsatte i fengselet.<ref name="prois" /> Sammen med naturforskeren [[Birgitte Esmark]] (1841–97) fra Brevik åpnet hun et hjem der kvinner kunne være på [[søndag]]ene og lære seg engelsk. De to startet Unge Kvinners Kristelige Samfund (UKKS) i [[1894]] med Ida som leder, det ble senere til [[Kristelig Forening for Unge Kvinner]] (KFUK). Hun ble i [[1887]] første kvinne i styret for [[Det Norske Totalavholdsselskap]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032124037 Pionerer blant norske kvinner] av Gjerdtrud Fladset i 1932.</ref> og i 1889 leder for det nystartede Norske Kvinders Totalavholdsselskap – [[Det Hvite Bånd]].<ref>[[Else-Britt Nilsen]]s [http://nbl.snl.no/Ida_Wedel_Jarlsberg utdypende artikkel om Ida] i ''Store norske leksikon''.</ref>

Etter 1900 gjenopptok hun malingen og gikk i lære hos [[Harriet Backer]]. Hun bodde i [[Roma]] [[1916]]-[[1923|23]], der hun også hadde oppholdt seg flere ganger i årene før [[den første verdenskrig]], for hun hadde [[astma]], og [[klima]]et der gjorde henne godt.<ref name="prois" /> Hennes fetter [[kammerherre]] [[Wilhelm Wedel-Jarlsberg]] (1852–1909) var også bosatt i Roma fra 1882 med kona Edle Frederikke Rosenørn-Lehn (1860–1921).

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Wedel-Jarlsberg]] for mer om slekta

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jarlsberg, Ida Wedel}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Norske bistandsarbeidere]]
[[Kategori:Personer fra Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Wedel-Jarlsberg-slekten|Ida]]
[[Kategori:Norske hoffdamer]]