Redigerer Ida B. Wells

{{Infoboks biografi
| navn = Ida B. Wells
| navn2 = Ida Bell Wells-Barnett
| fødselsnavn = 
| fsted = [[Holly Springs (Mississippi)|Holly Springs]], [[Mississippi]] i [[USA]]
| dsted = [[Chicago]], [[Illinois]] i [[USA]]
| dødsårsak = [[Uremi]] 
| ektefelle = Ferdinand L. Barnett
| samboer = 
| far = James Wells
| mor =  Elizabeth Warrenton Wells
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = Lærer, avisredaktør
| parti = 
| nasjonalitet = Amerikansk
| språk = 
| utdannet ved =  Freedman's School, Rust College, Fisk University
}}
[[Fil:Ida B Wells with her children, 1909.jpg|thumb|Ida B. Wells og hennes barn i 1909.]]

'''Ida Bell Wells-Barnett''' (født [[16. juli]] [[1862]] i [[Holly Springs (Mississippi)|Holly Springs]] i delstaten [[Mississippi]] i [[USA]], død [[25. mars]] [[1931]] i [[Chicago]] i [[Illinois]]) bedre kjent som '''Ida B. Wells''', var en [[USA|amerikansk]] avisredaktør, [[sosiolog]], [[Kvinnelig stemmerett|stemmerettsforkjemper]], [[Feminisme|feminist]] og en av de første lederne i den amerikanske [[borgerrettighetsbevegelsen]]. Hun var en av grunnleggerne av [[National Association for the Advancement of Colored People]] i [[1909]].

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Ida B. Wells ble født noen måneder før [[Abraham Lincoln]] udstedte [[Emansipasjonserklæringen]]. Hennes foreldre var begge [[Slaveri|slaver]]. Faren jobbet som snekker og moren som husholderske. Begge døde av [[gulfeber]] da Ida var 16 år gammel. Hun livnærte seg fra tidlig alder som lærer mens hun tok seg av de yngre søsknene sine.<ref name="nytimes.com">[http://www.nytimes.com/2008/05/18/books/review/Lingeman-t.html The New York Times: Sunday Book Review: Oh Pioneer!] 18. mai 2008</ref>

===Journalist og aktivist===
Som 21-åring opplevde Wells å bli kastet ut av en togvogn på grunn av hudfargen sin. Wells saksøkte jernbaneselskapet og vant i første instans. Dommen ble senere opphevet, men en artikkel som Wells skrev om hendelsen markerte starten på hennes karriere som journalist.<ref name="Ida B. Wells Biography">[http://www.biography.com/people/ida-b-wells-9527635|Biography.com: Ida B. Wells Biography]</ref>

Mens hun arbeidet som journalist i [[Memphis]] underviste hun også ved en av byens segregerte skoler. Hun ble en høylytt kritiker av det segregerte skolesystemet og fikk sparken på grunn av denne holdningen i [[1891]].

===Kamp mot lynsjinger===
I [[1892]] ble Wells' venn Thomas Moss arrestert sammen med to andre etter en langvarig konflikt rundt butikken deres, som konkurrerte med forretninger med hvite eiere. Moss, Calvin McDowell og Will Stewart hadde skutt mot vandaler som angrep butikken deres. De ble arrestert, men aldri ført for retten, da en [[Lynsjing|lynsjemobb]] hentet dem fra fengselet og myrdet dem.<ref name="Ida B. Wells Biography"/> Wells skrev om mordene i avisen ''Free Speech and Headlight'', og oppfordret byens afroamerikanere til å forlate Memphis. Mer enn 6.000 personer fulgte oppfordringen mens andre organiserte [[boikott]] av virksomheter som var eid av hvite.

En utbredt oppfatning på denne tiden var at lynsjinger ble brukt som straffereaksjon mot kriminelle svarte og i særdeleshet voldtekstforbrytere. Ida B. Wells var blant de første som drev et informert politisk arbeid mot lynsjingene av svarte.<ref>[http://www.historyisaweapon.com/defcon1/wellslynchlaw.html History is a Weapon; Lynch law by Ida B. Wells, 1893]</ref> Hun dokumenterte at lynsjingene ikke handlet om å beskytte hvite kvinner fra overgrep, men som regel var økonomisk motivert.

På slutten av [[1800-tallet]] turnerte Wells [[Europa]] og informerte om lynsjingene av svarte i USA.

===Ekteskap og senere liv===
I [[1895]] giftet Wells seg med advokaten Ferdinand Barnett. De slo seg ned i [[Chicago]] og fikk fire barn. Wells drev den afro-amerikanske avisen ''The Conservator'', som Barnett eide.<ref name="nytimes.com"/>

Ikke lenge før sin død i [[1931]] stilte hun til valg som [[senator]], men ble ikke valgt.<ref name="nytimes.com"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.gutenberg.org/ebooks/14975 Project Gutenberg: Southern Horrors : Lynch Law in All Its Phases by Ida B. Wells-Barnett]
* {{språkikon|en}} [https://en.wikisource.org/wiki/Ida_B._Wells_to_the_Anti-Lynching_Bureau Wikisource: Ida B. Wells to the Anti-Lynching Bureau]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Borgerrettighetsforkjempere fra USA]]
[[Kategori:Afroamerikanere]]
[[Kategori:Slaver]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere fra USA]]
[[Kategori:Personer fra Marshall County i Mississippi]]