Redigerer Idédugnad

'''Idédugnad''' eller '''idemyldring''' (engelsk: ''brainstorming'') er en metode for [[kreativ problemløsning]] tilrettelagt for en gruppe deltakere, der deltakerne impulsivt ytrer og presenterer idéer og tanker de kommer på. Det [[engelsk]]e begrepet «brainstorming» er også et vanlig brukt ord for metoden. 

[[Alex Osborn|Alex Faickney Osborn]] er mannen som utviklet brainstorming-metoden sent på [[1930-tallet]]. Ideene som fremkommer blir ofte presenterte i form av et [[tankekart]] på en tavle eller ark, der temaet eller problemstillingen står i sentrum og ideene noteres rundt denne. Den norske betegnelsen «idédugnad» ser ut til å ha kommet i bruk rundt 1984.<ref>{{kilde www
| url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2011/Spraknytt-12011/Nyord-i-Spraknytt-i-perioden-19772010/
| tittel=Nyord i Språknytt i perioden 1977–2010
| utgiver=[[Språkrådet]]
| forfatter=Anette Karine Haare Arctander
| besøksdato=20. november 2017
}}</ref>

== Bakgrunn ==
Da reklamemannen Alex Faickney Osborn introduserte metoden i boken ''Applied Imagination'', hevdet han at grupper kunne doble sin kreative produktivitet gjennom Brainstorming.<ref>Osborn, A.F. (1963) ''Applied imagination: Principles and procedures of creative problem solving'' (Third Revised Edition). New York, NY: Charles Scribner’s Sons.</ref>

Metoden er vanlig brukt både i forbindelse med [[undervisning]] i skoler og som metode for [[idémyldring]] i [[yrke]]slivet. [[Forskning|Forskere]] har ikke funnet bevis som støtter påstanden om metodens effektivitet. Vanlige utfordringer fra gruppearbeid, som distraksjoner, underytende medlemmer, forståelse av evalueringer, og [[produksjonsblokkering]], legger begrensninger også på denne formen for arbeid i gruppe, og dermed viser undersøkelser at individuelt arbeid kan være vel så effektivt.<ref>Nijstad, B. A., Stroebe, W., Lodewijkx, H. F. M. (2003). Production blocking and idea generation: Does blocking interfere with cognitive processes? ''Journal of Experimental Social Psychology'', ''39'', 531-548.</ref><ref>Diehl, M., & Stroebe, W. (1991). Productivity loss in idea-generating groups: tracking down the blocking effect. ''Journal of Personality and Social Psychology'', ''61'', 392-403.</ref><ref>Mullen, B., Johnson, C., & Salas, E. (1991). Productivity loss in brainstorming groups: a meta-analytic integration. ''Basic and Applied Social Psychology''. ''12'', 3-23.</ref>

Metoden blir også brukt i sammenhenger der det kan være nyttig at gruppens medlemmer får en bred forståelse av et tema, eller problemstilling. I andre sammenhenger vil metoden kunne være en nyttig øvelse for [[teambygging]].

== Tilnærming ==
En idédugnad har fire grunnleggende regler.<ref>Osborn, A.F. (1963) ''Applied imagination: Principles and procedures of creative problem solving'' (Third Revised Edition). New York, NY: Charles Scribner’s Sons.</ref> Reglene er ment å forebygge at hemmende prosesser får forstyrre fremdriften og de dynamiske [[synergi]]ene metoden bygger på.
#'''Fokus på kvantitet''': Målet er å få et stort tilgang av ideer. Tanken er at dess større mengde ideer dess større er muligheten for å nå nytenking og mulige effektive løsninger. 
#'''Ingen kritikk''': I planleggingsprosesser er dette ofte kalt «ja og-fasen», i motsetning til «ja, men». Det understrekes ofte at innvendinger skal ha «pause» under slike gruppearbeid. Ved å forhindre at innvendinger (som gjerne grunner i fordommer) kommer frem, kan deltakere føre seg friere til å presentere uvanlige ideer. 
#'''Uvanlige ideer er velkomne''': En slik regel er ment å åpne for tanken om at alle idéer er potensielle løsninger, eller kan åpne for løsningsmuligheter. For å kunne presentere uvanlige ideer må deltakerne oppfordres til å se saken fra nye vinkler.
#'''Kombinering og forbedring av ideer''': De gode ideene kan komme frem gjennom en kombinasjon av ideer, noe som kan uttrykkes i formen: «1+1=3». Denne tilnærmingen er forventet å fremme sterkere og mer komplette ideer enn de som har kommet frem tidlig i prosessen.

==Referanser==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Problemløsning]]