Redigerer
I Have a Dream
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Martin Luther King - March on Washington.jpg|thumb|[[Martin Luther King jr.]] under talen «I Have a Dream» under demonstrasjonsmarsjen mot [[Washington, D.C.]] i 1963.]] [[File:IhaveadreamMarines.jpg|thumb|Utsyn fra [[Lincolnmonumentet]] mot [[Washingtonmonumentet]] 28. august 1963]] '''I Have a Dream''' (engelsk for «'''Jeg har en drøm'''») er en [[tale]] på 17 minutter som [[Martin Luther King jr.]], amerikansk prest og borgerrettighetsforkjemper, senere mottaker av [[Nobels fredspris]], holdt 28. august 1963, hvor han krevde etnisk likhet og en slutt på all [[Rasisme|rasistisk]] [[diskriminering]] i [[USA]]. Talen, som ble holdt fra trappene foran [[Lincolnmonumentet]] under [[marsjen mot Washington]] var et vendepunkt for den [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968)|amerikanske borgerrettsbevegelsen]] på 1960-tallet. Talen ble hørt av over 200 000 mennesker og tilhengere,<ref>Hansen, D, D. (2003): ''The Dream: Martin Luther King, Jr., and the Speech that Inspired a Nation''. New York, NY: Harper Collins. s. 177.</ref> og regnes som en av de fremste og betydeligste amerikanske taler på 1900-tallet.<ref>Lucas, Stephen & Medhurst, Martin (15. desember 1999): [http://www.news.wisc.edu/releases/3504.html ''«I Have a Dream» Speech Leads Top 100 Speeches of the Century''] {{Wayback|url=http://www.news.wisc.edu/releases/3504.html |date=20060709171324 }}. University of Wisconsin–Madison.</ref> == Talen == I talen fremholdt King om sitt ønske om en fremtid hvor [[afroamerikanere]] og hvite amerikanere kunne leve sammen i en fredelig sameksistens som likeverdige i USA. Han snakket om den svarte befolkningens lidelser opp gjennom historien og pekte på at hundre år etter avskaffelsen av [[slaveri]]et lever svarte på «en ensom øy av fattigdom i et hav av rikdom». Martin Luther King begynte med en referanse til [[emansipasjonserklæringen]], som satte fri millioner av amerikanske slaver i [[1863]],<ref name=Alvarez>Echols, James (1991): ''I Have a Dream: Martin Luther King Jr. and the Future of Multicultural America'', Augsburg Fortress Publishers</ref> slo deretter fast at «et hundre år senere er de sorte fortsatt ikke frie.»<ref>Alvarez, Alexandra: «Martin Luther King's ''I Have a Dream'': The Speech Event as Metaphor» i: ''Journal of Black Studies'' '''18'''(3); tilgang via [http://jbs.sagepub.com/content/18/3/337 SagePub] {{Wayback|url=http://jbs.sagepub.com/content/18/3/337 |date=20131116031819 }}, DOI: 10.1177/002193478801800306.</ref> Ved slutten av talen gikk King bort fra den forberedte teksten til fordel for en delvis [[Improvisasjon|improvisert]] avslutning basert på temaet «Jeg har en drøm», muligens påvirket av Mahalia Jacksons utrop: «Fortell dem om drømmen, Martin!»<ref>Se Taylor Branch, Parting the Waters: ''America in the King Years 1954-1963''.</ref> I denne delen av talen, som er hyppigst sitert og som har blitt berømt, beskriver King sin drøm om frihet og likhet som stiger opp fra et land basert på slaveri og hat.<ref name=Mills>Mills, Nicolaus (2000): «What Really Happened at the March on Washington?», Dissent, sommeren 1988; opptrykket i ''Civil Rights Since 1787: A Reader on the Black Struggle'', red. Jonathan Birnbaum & Clarence Taylor, New York: New York University Press</ref> Jon Meacham har skrevet at «Med en enkelt frase sluttet Martin Luther King seg til [[Thomas Jefferson|Jefferson]] og [[Abraham Lincoln|Lincoln]] i rekken av menn som har formet det moderne Amerika.»<ref>Meacham, Jon (26. august 2013): «One Man», ''Time''. s. 26.</ref> I henhold til et medlem av [[Representantenes hus (USA)|representantenes hus]], [[John Lewis (politiker)|John Lewis]], som også talte ved den samme anledningen, «Dr. King hadde kraften, evnen, og kapasiteten til å omforme de trappetrinnene ved Lincolnmonumentet til en monumental arena som for alltid vil bli anerkjent. Ved å tale på den måten som han gjorde, utdannet han, inspirerte han, informerte han ikke bare folket der, men folket over hele Amerika og de ufødte generasjoner.» <ref>[http://www.pbs.org/newshour/bb/race_relations/july-dec03/march_08-28.html «A 'Dream' Remembered»]. ''NewsHour''. 28. august 2003.</ref> {{sitat|Let us not wallow in the valley of despair. I say to you today my friends — so even though we face the difficulties of today and tomorrow, I still have a dream. It is a dream deeply rooted in the American dream. I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal».<ref name="speech">[http://www.chicagotribune.com/news/nationworld/sns-mlk-ihaveadream,0,36081.story Full text of King's 'I Have a Dream' speech], Chicago Tribune</ref>}} == Retoriske virkemidler == Kings tale, siden gjennomgående hyllet som et [[Retorikk|retorisk]] mesterverk, påkalte [[USAs uavhengighetserklæring]], [[Emansipasjonserklæringen]] og [[USAs grunnlov]]. Tidlig i hans tale henspilte han på [[Abraham Lincoln]]s [[Gettysburg-talen]] ved å si «Five score years ago...» Han sa i referanse til avskaffelsen av slaveriet, som artikulert i Emansipasjonserklæringen, «It came as a joyous daybreak to end the long night of their captivity». [[Anafor]]i, mottagelsen av en frase i begynnelsen av en setning, er et retorisk grep som var gjennomgående i hele talen. Et eksempel på anafori er funnet tidlig da King anmodet tilhørerne om å gripe øyeblikket: «Now is the time...» er repetert fire ganger i det sjette avsnittet. Det mest siterte eksempelet på anafori er «I have a dream...», som er gjentatt åtte ganger da King malte opp et bilde av et enhetlig og forent Amerika for sitt publikum. Andre tilfeller da King benyttet anafori var «One hundred years later», «We can never be satisfied», «With this faith», «Let freedom ring», og «free at last». Tankene i talen reflekterte Kings sosiale erfaringer av afroamerikansk marginalisering. Talen trakk paralleller, som appellerte til USAs [[myte]]r om seg selv som en nasjon grunnlagt på frihet og rettferdighet for alle mennesker. Deretter forsterket og overgikk talen de sekulære [[mytologi]]ene ved å plassere dem innenfor en åndelig sammenheng ved å argumentere for at etnisk rettferdighet også er i henhold til Guds vilje. Således ga talens retorikk forløsning til USA for landets rasistiske synder.<ref>Bobbitt, David A. (2004): ''The Rhetoric of Redemption: Kenneth Burke's Redemption Drama and Martin Luther King, Jr.'s «I Have a Dream» Speech'', Lanham, MD: Rowman & Littlefield</ref> Utdrag fra talen omfatter linjen «Jeg har en drøm at mine fire små barn en dag vil leve i en nasjon hvor de ikke vil bli bedømt for sin hudfarge, men av innholdet i deres karakter. Jeg har en drøm i dag!» <ref>Green, Mike (2012): ''Making Sense of Change Management'', Esther Cameron. Originalsitat: «I have a dream, that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character. I have a dream today!»</ref> ==Talens tittel== Talen er kjent som «I Have a Dream», men den har eksistert i flere versjoner før den ble holdt, skrevet på ulike tidspunkter tidligere.<ref>Hansen, D, D. (2003): ''The Dream: Martin Luther King, Jr., and the Speech that Inspired a Nation''. New York, NY: Harper Collins. s. 70.</ref> Talen er en sammenfletting av flere utkast, og ble opprinnelig kalt «Normalcy, Never Again». Deler av denne talen, og en annen tale, «Normalcy Speech», endte i det endelige utkastet. Tittelen «I Have a Dream» oppsto antagelig ettersom den afroamerikanske [[Gospelmusikk|gospelsangerinnen]] [[Mahalia Jackson]] mot slutten av talen ropte til King: «Fortell dem om drømmen, Martin!» <ref>Hansen, D, D. (2003): ''The Dream: Martin Luther King, Jr., and the Speech that Inspired a Nation.'' New York, NY: Harper Collins. s. 58.</ref> King avsluttet da sin forberedte tale og startet med sin improviserte forkynnelse hvor han skilte sine punkter med ordene «Jeg har en drøm». == Referanser == <references/> ==Eksterne lenker== * [https://www.americanrhetoric.com/speeches/mlkihaveadream.htm «I Have a Dream»], tekst, audio fra AmericanRhetoric.com * [https://web.archive.org/web/20070613010952/http://usinfo.state.gov/usa/infousa/facts/democrac/38.htm Teksten til talen] * [http://www.negrospirituals.com/news-song/free_at_last_from.htm Lyrikken til den tradisjonelle spiritual «Free At Last»] {{Wayback|url=http://www.negrospirituals.com/news-song/free_at_last_from.htm |date=20070307142153 }} * [http://www.youtube.com/watch?v=PbUtL_0vAJk Martin Luther King, Jr.: «I Have a Dream»], full versjon av talen på YouTube.com * [http://www.youtube.com/watch?v=iEMXaTktUfA Martin Luther King, Jr.: «I Have a Dream»], kortere versjon av talen på YouTube.com {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Taler]] [[Kategori:Afroamerikansk historie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon