Redigerer IUPAC-nomenklatur

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''IUPAC-nomenklatur''' kalles den serie systematiske navngivningsregler for [[kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] som utarbeides av [[IUPAC]] for å forenkle arbeidet for kjemikere og naturvitere. Det avledede navnet skal, i tillegg til å være et navn på et kjemikalie som kan anvendes i både tale og skrift, også formidle strukturell og kjemisk informasjon om emnet og deriblant angi inkluderte atomslag og funksjonelle grupper.

IUPAC utarbeider internasjonale navngivningsregler på engelsk og utfra disse regler er det opp til de nasjonale kjemi- og vitenskapsakademier å utarbeide regler som er tilpasset for respektive lands språk. IUPAC-nomenklaturen er utformet slik at det er fullt mulig at et stoff kan få flere ulike navn, men det omvendte forhold, at flere ulike stoffer får samme navn kan ikke inntreffe.

==Historie== 
I kjemiens barndom var behovet for en enhetlig nomenklatur ikke stort. Kjemikalier som ble isolert eller framstilt fikk ofte navnet fra det som den ble isolert fra, for eksempel [[sitronsyre]]. I enkelte tilfeller kunne stoffet få navn etter kjemikeren, for eksempel [[Glaubersalt]] og [[Mohrs salt]].

I og med kjemiens utvikling ble fler og fler substanser framstilt, og for å tilføre orden i det navnekaos som oppstod innså kjemikerne snart at en form for enhetlig nomenklatur måtte innføres. Allerede i 1860 tok kjemikeren [[Friedrich August Kekulé von Stradonitz|Kekulé]] initiativ til kjemikerkonferanser der bl. a. nomenklatur ble diskutert.

I 1892 ble en komité dannet med sete i [[Genève]] som hadde som sin oppgave å utarbeide en kjemisk nomenklatur, og den presenterte et første forslag i Paris i 1911. I 1919 ble [[IUPAC]] etablert som siden det er den internasjonale organisasjon som utferdiger anbefalinger angående kjemisk nomenklatur.

==Nomenklatur organisk kjemi==
Innen den organiske kjemien er behovet for en enhetlig nomenklatur størst. Millioner av organiske forbindelser er kjent og antallet stoffer stiger for hver dag.

IUPAC-systemet for navngivning av rene hydrokarboner baserer seg på følgende prinsipper:<br />
:'''''Prefiks – Stamme – Suffiks'''''

*'''Prefiksene''', når de blir brukt, angir som regel hvilke substitutter stoffet har og hvor disse er plassert.
*'''Stammen''' baseres på hvor mange karbonatomer molekylets lengste kjede inneholder.
*'''Suffikset''' angir hvilken stoffgruppe stoffet tilhører.

===Alifatiske forbindelser===
For å bestemme navnets stamme benyttes antall karbonatomer som molekylets lengste sammenhengende kjede inneholder som utgangspunkt.


{|
|-----
| ''met-'' (1) || ''et-'' (2) || ''prop-'' (3)
| ''but-'' (4) || ''pent-'' (5)
|-----
| ''heks-'' (6) || ''hept-'' (7) || ''okt-'' (8)
| ''non-'' (9) || ''dek-'' (10)
|-----
| ''undek-'' (11) || ''dodek-'' (12) || ''tridek-'' (13)
| ''tetradek-'' (14) || ...
|}

Prefiksene ''met-'', ''et-'', ''prop-'' og ''but-'' har av historiske årsaker blitt brukt til å representere organiske substanser med ett, to, tre respektive fire karbonatomer. Øvrige prefikser er avledet fra ordenstallene fra [[gresk]].

====Sykliske forbindelser====
Sykliske forbindelser får forleddet ''syklo-'' i tillegg til stammen.

====Alkaner====
[[Alkaner]] får suffikset ''-an'' i tillegg til stammen. For eksempel får et alkan bestående av 4 karbonatomer i en rett kjede stammen ''but-'' og ettersom det er et alkan får det suffikset ''-an''. Stoffet får da altså navnet [[butan]]. På samme vis får et syklisk alkan bestående av 6 karbonatomer navnet [[sykloheksan]].

====Alkener====
[[Alkener]] får suffikset ''-en'' i tillegg til stammen. For eksempel buten, syklopenten.
Alkener som inneholder flere dobbeltbindinger får suffikset ''-adien'' om de inneholder to dobbeltbindinger og suffikset ''-atrien'' ved tre dobbeltbindinger.

====Alkyner====
[[Alkyner]] får suffikset ''-yn'' i tillegg til stammen.

Alkyner med flere trippelbindinger får suffikset ''-adiyn'' om de inneholder to trippelbindinger og ''-atriyn'' om de inneholder tre trippelbindinger.

===Aromatiske foreninger, arylforeninger===
En hel del aromatiske trivialnavn har blitt tatt med i IUPACs anbefalinger og dette av rent historiske grunner. Aromatiske forbindelser tilhørte de forbindelser som kjemikerne først isolerte og har derfor samlet en hel del ikkesystematiske navn.

===Radikaler===
Radikaler får endelsen ''-yl''.
Alkylradikaler navngis i samsvar med modellen ''stamme'' + ''-yl'', for eksempel ''butyl-'' og ''syklopentyl-''.
Alkenyl- og alkynylradikaler navngis etter modellen ''stamme'' + ''suffiks'' + ''yl'', for eksempel ''butenyl-'' og ''butynyl-''.

===Substitutter===
Hydrokarboner med substitutter navngis gjennom å sette prefikset ''n-radikalnavn-'', der n er et siffer, i tillegg til stammen, for eksempel om et stoff har en metylgruppe på det andre karbonatomet får man prefikset ''2-metyl-'' som eksempelvis i 2-metyl-butan.

===Stoffgrupper===
Ved navngiving av andre stoffer enn rene hydrokarboner går man ut fra et grunnhydrokarbon som navngis i overensstemmelse med reglene over. Hele hydrokarbonnavnet blir da stamme i de kommende navngivningsreglene. Stoffgrupper angis vanligvis i form av et suffiks til det respektive hydrokarbons navn. Om molekylene det gjelder inneholder flere ulike funksjonelle grupper angis de øvrige gruppene med prefiks.


{|
|-----
| Stoffgruppe || Suffiks || Prefiks || Eksempel || Kommentar
|-----
| [[Karboksylsyre]]r || -syre || karboksi-
| [[Metansyre]] || †
|-----
| [[Ester]] || -oat
| - || - || -
|-----
| [[Aldehyd]]er || -al || okso- || - || -
|-----
| [[Keton]]er || -on || okso- || - || -
|-----
| [[Alkoholer]]<br />[[Fenol]]er || -ol<br />-diol<br />-triol
| hydroksi- || [[Etanol]] || -
|-----
| [[Tiol]]er || -tiol || merkapto- || - || -
|-----
| [[Amin]]er || (radikal)-amin || amino-
| - || -
|}
:† Mange trivialnavn på karboksylsyrer har blitt akseptert av IUPAC av historiske årsaker, deriblant [[aminosyre]]ne.

==Uorganisk nomenklatur==
Regler og anbefalinger utarbeides av IUPAC.

===Støkiometrisk forhold===
For å angi [[støkiometri]]sk forhold i uorganiske forbindelser har IUPAC forordnet to metoder:
*Med prefiks
*Med oksidasjonstall

====Angivelse av prefiks====
Støkiometrisk forhold angis gjennom å sette prefiks foran de inkluderte atomtyper.

{|
|-----
| Mono- (1) || di- (2) || tri- (3) || tetra- (4)
|-----
| penta- (5) || heksa- (6) || hepta- (7)
| okta- (8)
|-----
| enna- (9) || deka- (10) || hendeka- (11)
| dodeka- (12)
|}
Eksempel: dinitrogenoksid (N<sub>2</sub>O), nitrogendioksid (NO<sub>2</sub>), svoveltrioksid (SO<sub>3</sub>). 
Vanligvis kan prefikset mono- utelates, men kan tas med når det fins risiko for forveksling, for eksempel er det svært vanlig at man skriver ''[[karbonmonoksid]]'' i stedet for ''karbonoksid'' for virkelig å understreke at det handler om det giftige oksidet og ikke den relativt harmløse gassen [[karbondioksid]].

====Angivelse av oksidasjonstall====
Den andre metoden for å angi støkiometrisk forhold er å angi [[oksidasjonstall]]et for atomtypen i forbindelsen med romerske sifre i parentes i navnet, for eksempel kobber(I)klorid CuCl, kobber(II)klorid CuCl<sub>2</sub> (uttales «kobber-ett-klorid» respektive «kobber-to-klorid»). Dette er særskilt viktig for atomtyper som har mange oksidasjonstall. Nitrogen(I)oksid N<sub>2</sub>O, Nitrogen(IV)oksid NO<sub>2</sub>, svovel(VI)oksid SO<sub>3</sub>. 

===Uorganiske syrer===
IUPAC har forordnet at trivialnavnene brukes for de vanligste [[syre]]ne og at de systematiske navnene brukes for øvrige syrer.

===Ioner===
====Kationer====
[[Kation]]er, positivt ladde ioner, får navnet etter atomtypens norske navn etterfulgt av ''-ion'', for eksempel natriumion. Når det er relevant, for eksempel når atomtypen kan forekomme i flere med flere ulike oksidasjonstall, angis også atomtypens oksidasjonstall, for eksempel Cu<sup>+</sup> kobber(I)ion og Cu<sup>2+</sup> kobber(II)ion.

====Anioner====
====Monoatomære anioner====
Monoatomære [[anion]]er baseres på atomtypens [[latin]]ske navn (ofte med fornorsket stavemåte) med endelsen ''-idion''.


{|
|-----
| H<sup>-</sup> hydridion || (jamfør hydrogenion H<sup>+</sup>)
|-----
| N<sup>3-</sup> nitridion || O<sup>2-</sup> oksidion
|-----
| C<sup>4-</sup> karbidion || S<sup>2-</sup> sulfidion
|}

====Polyatomære anioner====
Polyatomære ioner har endelsen ''-at'', for eksempel ''sulfat'', ''klorat'', ''karbonat'', ''nitrat'', ''fosfat''. 

Visse polyatomære ioner har av historiske årsaker endelsen ''-id'':

{|
|-----
| OH<sup>-</sup> || hydroksidion || CN<sup>-</sup>
| cyanidion
|}

Polyatomære ioner hvis sentralatom har et lavere oksidasjonstall enn tilsvarende ''-ationer'' får i stedet endelsen ''-itt''. Dette system anbefales ikke av IUPAC men aksepteres likevel for stoffer som er å betrakte som vanlige, for eksempel sulfittion (SO<sub>3</sub><sup>2-</sup>) og nitrittion (NO<sub>2</sub><sup>-</sup>).

=====Anioner av karboksylsyrer=====
Navnene dannes av syrenes latinske navn med suffixet ''-at''.<br />
[[Sitronsyre]], ''citrat'' (''acidum citricum'')<br />
[[Melkesyre]], ''laktat'' (''acidum lacticum'')<br />
[[Vinsyre]], ''tartrat'' (''acidum tartaricum'')<br />
[[Eddiksyre]], ''acetat'' (''acidum aceticum'')<br />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemiske forbindelser]]
[[Kategori:Kjemisk systematikk]]
[[Kategori:Klassifiseringssystemer]]