Redigerer ISDN

{{Refforbedre|dato=2019-02}}
'''Integrated Services Digital Network''' ('''ISDN''') er et linjesvitsjet digitalt telefonnettverk basert på kobberkabler. Standarden ble definert av [[ITU-T|CCITT]] i 1988,<ref>{{cite journal|journal=CCITT Red Book|date=mai 1986|volume= 4|issue= 3|pages = 320–25 | issn= 0733-8716|doi= 10.1109/JSAC.1986.1146333| title= CCITT Recommendations on the ISDN: A Review | last1 = Decina| first1= M |last2= Scace| first2= E | language=en-US}}</ref> og kom i alminnelig bruk på 1990-tallet. Den er idag forbigått av mer avanserte bredbåndsløsninger..<ref>{{kilde www |url=https://www.teltarif.de/telekom-ende-isdn-umstellung-all-ip/news/55385.html |tittel=ISDN-Ende: Telekom bekräftigt Pläne für Umschaltung auf All-IP bis 2018 |utgiver=teltarif.de |besøksdato=2019-01-01 |dato=2014-04-28 |forfatter=Henning Gajek|språk=de-DE}}</ref>

I linjesvitsjet kommunikasjon blir forbindelsen opprettet til ett telefonnummer og forblir åpen og avsluttes etter at samtalen er over. Dette skiller ISDN fra et moderne pakkesvitsjet datanettverk, som stykker opp datastrømmen i pakker som sendes til adresser etter behov.

==ISDN-konseptet==
Teknologien finnes i flere varianter, men den vanlige kalles ISDN-grunntilknytning (Basic Access), eller 2B+D og består av to B-kanaler hver med 64 [[bit/s|kbit/s]] for brukerdata og én D-kanal med 16 [[bit/s|kbit/s]] for signalering, brukermeldinger og datakommunikasjon.

Et ISDN GT transmisjonssystem har en bitrate på 144 [[bit/s|kbit/s]].

B-kanalene kan brukes til telefonsamtaler eller ulike former for datakommunikasjon, telefaks eller bildetelefon, og de kan buntes sammen (bundles) for å doble kapasiteten til 128 [[bit/s|kbit/s]].

B-kanalene i ISDN er dedikert (dedicated resources) til brukeren, mens kapasiteten i et bredbåndsaksessystem deles (shared resources) med andre brukere.

Andre varianter er '''ISDN utvidet tilknytning''' eller 30B+D (''Primary Rate Access''), dvs. med 30 B-kanaler og én felles D-kanal som her har 64 [[bit/s|kbit/s]]-kapasitet for felles signalering, samt en kanal for klokke, alarmer og håndtering av feilbit. Denne varianten brukes mye av bedrifter for tilknytning av interntelefonisystemer til det offentlige telefoninettet.

På [[1980-tallet]] ble det også definert «bredbånds-ISDN» med kanaler med høyere kapasitet.

==ISDN-kanaler==
ISDN grunntilknytning og ISDN utvidet tilknytning bruker kanalene B, D<sub>16</sub> og D<sub>64</sub>:
* B-kanal: (dedikert) kapasitet på 64 [[bit/s|kbit/s]], brukes til telefoni, telefaks, bildetelefon og datakommunikasjon
* D<sub>16</sub>-kanal: 16 [[bit/s|kbit/s]] kanal brukt i ISDN grunntilknytning til signalering (ved oppsett og nedkopling), tekstmeldinger og pakkeformatert datakommunikasjon
* D<sub>64</sub>-kanal: 64 [[bit/s|kbit/s]] kanal brukt som felles signaleringskanal for 30 B-kanaler i ISDN utvidet tilknytning.

I bredbånds-ISDN finnes i tillegg kanaler med høyere bitrate for bredbåndstjenester:
* H<sub>0</sub>-kanal: 384 [[bit/s|kbit/s]] for audiooverføring (lyd og radioprogrammer, etc.)
* H<sub>11</sub>-kanal: 1544 [[bit/s|kbit/s]] for videokonferanser etter amerikansk standard
* H<sub>12</sub>-kanal: 1920 [[bit/s|kbit/s]] for videokonferanser etter europeisk standard.

==Se også==
*[[PSTN]]
* [[Smalbånd]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
*[https://web.archive.org/web/20041210031225/http://kunnskapsnett.no/innhold/FAKTABLAD%20ISDN1.htm Kunnskapsnett: ''ISDN'']
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Internett]]
[[Kategori:Fasttelefoni]]