Redigerer IP-telefoni

{{refforbedre|dato=2015-11}}
[[Fil:1140E.jpg|thumb|[[Avaya]] IP telefon.]]
[[Fil:Cisco 7960 IP Phone.JPG|thumb|Vanlig håndsett for IP-telefoni.]]
'''IP-telefoni''' er en måte for å føre [[Telefoni|telefonsamtaler]] over et [[Internet Protocol|IP]]-[[datanett|nettverk]] der talen overføres som datapakker. Denne tale-datatrafikken konkurrerer med annen datatrafikk i nettet og kan derfor føre til forstyrrelser som skraping og ustabilitet i samtalen. Ved å prioritere SIP-trafikk i datanettet vil telefonitrafikk bli prioritert over datatrafikk og man slipper disse problemene. Denne måten å prioritere trafikk på kalles [[tjenestekvalitet|QoS]].

Tale over [[Internet Protocol|IP]] (engelsk: ''voice over IP'', eller som [[akronym]] '''VoIP''') er en metode for å bygge opp [[telefon]]samtaler over [[Internett]] istedenfor det tradisjonelle [[telefon]]nettet. Andre betegnelser er [[digital subscriber line|DSL]]-telefoni og Internett-telefoni.

Kommunikasjonen blir regulert av [[protokoll (datamaskiner)|protokoll]]er, de vanligste for Internett-telefoni er [[H.323]], [[SIP]] og [[Skype]].  H.323 er en komplisert protokoll som er laget av [[ITU-T]]. Etter hvert er SIP kommet til som et enklere alternativ.  I SIP vill en samtale bli satt opp med kommandoer som ligner på [[HTTP]], deretter vil selve samtalen bli send direkte mellom partene uten hjelp fra en sentral server. Dette betyr at lydinformasjonen blir oppdelt i små pakker som blir ledet gjennom Internett langs flere forskjellige strekninger. Når man bruker VoIP over Internett vil kvaliteten variere under samtalen.

I det vanlige telefonnettet ledes informasjonen langs en fast linjestrekning der man konseptuelt har en krets (ledningspar) reservert for sin samtale. Dette kalles linjesvitsjet nettverk. I et tradisjonelt linjesvitsjet nettverk blir alle linjer samtalen trenger reservert i det samtalen settes opp. Hvis linjene ikke er ledige, får man opptattsignal eller ingen summetone.

== Fordeler og ulemper ==
[[Fil:Telefonie internet.png|thumb|Illustrasjon over funksjonsmåte for IP-telefoni, samtalen brytes opp i «pakker» som fraktes gjennom internett-skyen]]
Ikke alle internasjonale leverandører tilbyr norske telefonnummer men det er flere løsninger:

*Utenlandske nummer gjør en bedrift eller familie mer tilgjengelig for forbindelser i det landet man har fått et telefonnummer i.
*Med utenlandsk nummer vil man ikke få mulighet til å ringe norske nødnummer som 110, 112, 113 osv.
*Med utenlandsk nummer kan man nå forbindelser i utlandet til lavere kostnad enn med et norsk abonnement. 
*Man kan ha både norske og utenlandske nummer med samme telefon dersom man har flere abonnementer. Det er mulig å sette opp sin egen telefoniadapter for slike løsninger.
*Det er mulig å ha alt på en smarttelefon uten å ha adaper og hjemmetelefon, eller å ha begge deler samtidig.
*Det klan være krevende å få hjelp til å sette opp de avanserte løsningene hvor man knytter seg til flere operatører.


Kvaliteten på Internett påvirker lyden:
*Forsinkelse. Hvor lang tid tar det å sende en pakke igjennom Internett?
*Tapte pakker.  Rutere på Internett vil automatisk slette pakker dersom en forbindelse blir overbelastet.
*Endring i forsinkelse.

For å motvirke endring i forsinkelse så har begge sider av forbindelsen et buffer. Man får best lyd, med et langt buffer, men det gir irriterende og hørbar forsinkelse.

IP-telefoni innebærer både fordeler og ulemper for forskjellige bruksområder. Generelt er det langt rimeligere å ringe for forbrukere. For leverandører er det langt rimeligere å tilby slike tjenester fremfor vanlig telefoni over fastnettet. Dette fordi operatøren ikke trenger noe infrastruktur utenom sine sentraliserte systemer. Samtaler settes opp fra et datasenter til operatøren og så ut på det offentlige telenettet, mens en samtale på fastnettet går hele veien fra husstanden til operatøren og så videre på telenettet.

Derfor kan en operatør aldri garantere for kvaliteten såfremt man ikke leverer internettaksessen også. Problemer hos leverandør av Internett vil skape problemer for IP-telefoni. Problemer som ofte oppstår er spraking eller at man mister deler av samtaler hvor ingen av partene kan høre hverandre.<ref>{{Kilde www | utgiver=Aftenposten | forfatter=Anders Hagen | utgivelsesdato=26. juli 2006 | tittel=IP-telefoni knakk sammen | url=http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/nyheter/data/article1400217.ece | besøksdato=26. juli 2006}}</ref>

IP-telefoni gir muligheter som interaktivitet, overføring av bilder, video og andre data man ønsker å utveksle. Dette er mest vanlig innenfor bedriftsmarkedet da IP-telefoni til private som oftest leveres med en analog adapter.

== Lovgivning ==
I [[2005]] innførte [[Norge]], som en av Europas første nasjoner, et [[direktiv (Den europeiske union)|EU-direktiv]] som sier at norske telefonnummer kun skal kunne brukes av abonnenter med fast bostedsadresse i Norge. Dermed ble det bl.a. stopp i [[Skype]]s Skype-In program der brukere kunne få et norsk telefonnummer. For andre utvandrede nordmenn kan dette også skape problemer. Dette er imidlertid noe som kan omgås med fremtidige tjenestetilbud, slik at IP-telefoni kan få lik prising over hele verden etter hvert.

En vanlig problemstilling er at operatører må kunne levere informasjon til nødnummer om hvor brukeren befinner seg. Dette er en del av nødnummertjenestene som brann, sykehus og politi mottar for å hjelpe publikum. I [[USA]] har dette ført til at tradisjonelle teleselskaper prøver å blokkere nye tjenester og operatører fra å tilby konkurrerende tjenester ovenfor fastlinjeabonnementer gjennom å saksøke de nye operatørene for ulike mangler.

I tillegg er det mange diskusjoner om all IP-telefonitrafikk skal kunne skattlegges, logges og avlyttes på lik linje som fastlinje- og mobiltelefon{{shy}}trafikk. I [[Den europeiske union|EU]] er det allerede lover og retningslinjer som sier at anrop, trafikk og tapte anrop skal kunne logges. Sporing av tapte anrop gjorde bl.a. at overvåkingspolitiet i [[Spania]] kunne avdekke hvem som stod bak bombingen av togene [[11. mars]] [[2004]].

== Operatører ==
[[Telenor]] har hatt IP-telefoni-tjenester siden 1998, som en av verdens første operatører. [[Softphone|Interfon]]-PC tjenesten hadde egen [[nummerplan]], men i [[2002]] ble tjenesten stoppet for offentlig bruk.

Bruken av IP-telefoni i Norge skjøt fart i [[2004]].  Siden da har et stort antall telefonabonnenter gått over fra analogt nett til bredbåndstelefoni, og de fleste leverandører av [[bredbånd]] tilbyr i dag også telefonitjenester for både private og bedrifter. For å telefonere via Internett bruker mange husholdninger fremdeles en adapter, som gjør at man fortsatt kan bruke sine analoge telefonapparater, men ikke får tilgang på digitale telefontjenester. For bedrifter er det mest vanlig å gå over til telefoner basert på [[SIP]].

=== Liste over operatører ===
Disse leverer IP-telefoniløsninger med avanserte tjenester, gjerne over dedikerte PBX-er. Funksjoner kan være køfunksjon, ringegrupper (ACD) eller interaktivitet mot datamaskiner.
* iplink
* [[Telio]]
* [[Altibox]]
* [[Telenor]]
* [[Hafslund Telekom]]
* Unifon (tidl. Phonect) 
* [[Phonero]] 
* Zadarma  

De fleste bredbåndleverandører leverer IP-telefoni til privatmarkedet.

{{refforbedreavsnitt}}
Det finnes en rekke utenlandske leverandører som leverer rimelig telefoni til norske telefonnummer, men hvor man får et utenlandsk telefonnummer f.eks. i [[USA]]. Dette benyttes hvis man ønsker at utenlandske kunder skal kunne ringe billig til abonnenter i Norge, slik at man kan ringe billig eller gratis til kunder i den region som man har abonnement. Slike løsninger begrenser bruken av nødnummer, uten at dette har fått så stor betydning at [[Nasjonal sikkerhetsmyndighet|NSM]] ønsker å legge begrensninger for dette, da de samme brukerne som regel har norske tilknytninger også.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20041113063001/http://www.voip-info.org/tiki-index.php www.voip-info.org/tiki-index.php VOIP Wiki]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Internett]]
[[Kategori:Voip]]
[[Kategori:Fasttelefoni]]
[[Kategori:Nettverksutstyr]]