Redigerer I²C

[[Fil:I2C.svg|thumb|upright=1.2|Eksempel på et ''Inter-Integrated Circuit'' (I²C) diagram med en master (en [[mikrokontroller]]) og 3 slaver (en [[analog til digital-omformer]] (ADC), en [[digital til analog-omformer]] (DAC) og en mikrocontroller)]]
'''I²C''' står for Inter-Integrated Circuit og er en fler-bruker seriell databuss utviklet av [[Philips]] semiconductors (i dag [[NXP Semiconductors]]) 1982, opprinnelig for bruk internt i TV-er. Nå brukes I²C for å koble lav-hastighets tilleggsenheter til f.eks. mikrokontrollere. Slik utstyr kan blant annet være display eller minne.

I²C er et master-slave system og bruker to bidireksjonale open-drain linjer, seriell data (SDA) og seriell klokke (SCL), som trenger pull-up motstander. Typisk arbeidsspenning for et I²C system er +3,3&nbsp;[[Volt|V]] eller +5&nbsp;V, men andre spenninger kan også forekomme. I²C har en 7-[[bit]]s adresse, men 16 av adressene er reservert, så det er 128–16=112 noder som kan kommunisere på samme bussen.

I²C kan operere med flere hastigheter, de mest vanlige er standard mode, 100&nbsp;[[Kilobit per sekund|kbps]], low-speed mode, 10&nbsp;kbps, men det finnes også fast mode plus, 1&nbsp;[[Mbps]], og high speed mode, 3,4&nbsp;Mbps. De sistnevnte har også andre tilleggsfunksjoner, som bla. 10-bits adressering. I tillegg til at det maksimale antall noder er begrenset av adresser, kan ikke den totale kapasitansen på bussen overskride 400&nbsp;[[Farad|pF]].

== Se også ==
* [[SPI|Serial Peripheral Interface]]

== Kilder ==
* {{Kilde www
 |url = https://www.nxp.com/docs/en/user-guide/UM10204.pdf
 |tittel = I2C-bus specification and user manual
 |besøksdato = 2017-09-11
 |utgiver = [[NXP Semiconductors]]
 |dato = 2014-04-04
 |format = PDF
 |arkiv-dato = 2021-04-26
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210426060837/https://www.nxp.com/docs/en/user-guide/UM10204.pdf
 |url-status = yes
 }}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:I2C}}

[[Kategori:Databusser]]
[[Kategori:Introduksjonsår ikke oppgitt]]
[[Kategori:Philips]]