Redigerer Hyrkansk skog

{{Infoboks verdensarven
 | tittel        = Hyrkansk skog
 | bilde         = Ecoregion PA0407.svg
 | bildetekst = Hyrkansk skog er et grønt belte sør for [[Det kaspiske hav]]
 | land          = Iran
 | land2         = {{flagg|Aserbajdsjan|lenke}}
 | kriterium     = natur (ix)
 | år            = 2019
 | sone          = Asia
 | nr            = 1584
}}
'''Hyrkansk skog''' er en [[økoregion]] ved den sørlige kysten til [[Det kaspiske hav]] i det nordlige [[Iran]] og sørøstlige [[Aserbajdsjan]]. Skogen er oppkalt etter oldtidsriket [[Hyrkania]]. Den naturlige vegetasjonen er frodig og artsrik løvskog som trives i det jevnt fuktige og varme klimaet. Flere treslag som døde ut i Europa i istidene, har funnet et tilfluktssted her.
[[Fil:Caspian Sea from orbit.jpg|miniatyr|På satellittbildet vises den hyrkanske skogen som et grønt belte sør for Det kaspiske hav.]]
== Fysisk geografi ==
[[Fil:Ghaleye Rud Khan (40) 4.jpg|miniatyr|Hyrkansk skog i [[Gilan]] med tåke]]
Området er omtrent 800 km langt og 110 km bredt med et areal på 50&nbsp;000&nbsp;km². Det omfatter kystslettene ved Det kaspiske hav og nordskråningen til [[Elburzfjellene]]. I Iran vokser skogen i fem provinser fra øst til vest: [[Nord-Khorasan]], [[Golestan]], [[Mazandaran]], [[Gilan]] og [[Ardabil]], og i Aserbajdsjan finnes den i [[Talysjfjellene]] og på slettelandet ved [[Lənkəran]].

Lavtliggende områder har et [[fuktig subtropisk klima]]. [[Vestavindsbeltet|Vestavind]] bringer fuktighet fra [[Atlanterhavet]], [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]] om høsten, vinteren og våren. [[Sibirhøytrykket]] kan blokkere for vestavinden om høsten og vinteren, spesielt i de østlige områdene. En annen årsak til at det om høsten er mer regn i vest er nordøstlig vind fra sibirhøytrykket eller [[polarfronten]]. Denne vinden tar opp mye fuktighet fra Det kaspiske hav som faller som [[Orografisk heving|orografisk nedbør]] når disse luftmassene tvinges oppover av Elburz. Fuktighet fra Det kaspiske hav gjør at tørketida om sommeren blir kort eller fraværende.<ref name="akh" >{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Akhani m.fl.
| tittel=Plant biodiversity of Hyrcanian relict forests, Northern Iran: an overview of the flora, vegetation palaeoecology and conservation
| publikasjon=Pak. J. Bot.
| utgivelsesår=2010
| bind=42
| side=231–258
| url=http://www.pakbs.org/pjbot/PDFs/42(SI)/PJB42(SI)231.pdf
| sammendragurl=http://www.pakbs.org/pjbot/abstracts/42(SI)/18.html
| issn=2070-3368}}</ref>

Årsnedbøren varierer fra 530 mm i øst til 1350 mm i vest, men noen steder i vest kan ha opptil 2000 mm nedbør i året. Det er mest regn om våren, senhøsten og vinteren. Nedbøren er ganske jevnt fordelt over året i vest, men de østligste områdene kan ha opptil tre måneders tørketid om sommeren. Gjennomsnittlig relativ [[luftfuktighet]] er alltid høy og varierer fra 74,6&nbsp;% i øst til 84,6&nbsp;% i vest. De høyereliggende områdene har nesten permanent [[tåke]]. Gjennomsnittlig årstemperatur varierer fra 15&nbsp;°C i vest til 17,5&nbsp;°C i øst. I de varmeste månedene er temperaturen 28–35&nbsp;°C og i de kaldeste 1,5–4&nbsp;°C.<ref name="foi">
{{Kilde bok
 |forfatter     = K.S. Talebi, T. Sajedi og M. Pourhashemi
 |utgivelsesår = 2014
 |tittel        = Forests of Iran: A Treasure from the Past, a Hope for the Future
 |artikkel      = Euxino-Hyrcanian Province: Caspian and Arasbaran Regions
 |side          = 15–65
 |forlag        = Springer
 |url           = http://rifr-ac.org/Last/english/group/beechforest/Hyrcanian%20Zone.doc
 |doi           = 10.1007/978-94-007-7371-4
 |isbn          = 978-94-007-7371-4
 |besøksdato   = 2017-01-21
 |arkivurl      = https://web.archive.org/web/20170202003200/http://rifr-ac.org/Last/english/group/beechforest/Hyrcanian%20Zone.doc
 |arkivdato     = 2017-02-02
 |url-status   = død
}}
</ref>

Geologisk omfatter området to ulike enheter. Kystslettene tilhører den [[aral-kaspiske senkning]], og Det kaspiske hav ligger omtrent 26 meter under verdenshavenes overflate. I Elburz- og Talysfjellene går derimot den hyrkanske skogen opp til mer enn 2000 moh. Fjellene er dannet i [[den alpine fjellkjedefolding]], og store [[forkastning]]er ligger i overgangen mellom de to sonene. Det kaspiske hav er en rest av et mye større innlandshav, [[Paratethys]], men ble adskilt fra verdenshavene for omtrent 5,2 millioner år siden. I [[istid]]ene har overflaten på Det kaspiske hav steget til 50 moh slik at det er blitt forbundet med Svartehavet.<ref name="akh" />

== Plantesamfunn==
[[Fil:Ghaleye Rud Khan (14).JPG|miniatyr|Skog ved festningen Ghal'eh Rudkhan]]
[[Fil:Lerik Azerbaijan 03.JPG|miniatyr|Temperert regnskog i [[Aserbajdsjan]]]]
Trærne i den hyrkanske skogen [[Lauvfellende|feller løvet]] om vinteren, men i busksjiktet er det mange [[eviggrønn]]e arter. Et påfallende trekk er at [[bartrær]] nesten helt mangler. De ellers viktige slektene [[Granslekten|gran]], [[Edelgranslekten|edelgran]] og [[Furuslekten|furu]] vokser ikke i området, og de eneste bartrærne er [[barlind]], [[einer]], [[ekte sypress]] og [[orienttuja]].<ref name="bro" >{{Kilde artikkel
| forfatter=K. Browicz
| utgivelsesår=1989
| publikasjon=Plant Syst. Evol.
| tittel=Chorology of the Euxinian and Hyrcanian element in the woody flora of Asia
| bind=162
| nummer=1
| side=305–314
| doi=10.1007/BF00936923
| jstor=23643020
| url=http://unlgardens.unl.edu/documents/chorology%20eux%20and%20hyr%20Browicz%20WO%20FIRST%20TWO%20PAGES.pdf
| issn=0378-2697}}</ref>

Det er en rekke ulike plantesamfunn i den hyrkanske skogen. De viktigste er:<ref name="foi" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Naqinezhad m.fl.
| tittel=A phytosociological survey of two lowland Caspian (Hyrcanian) remnant forests, Northern Iran, for validation of some forest syntaxa
| publikasjon=Phytologia Balcanica
| utgivelsesår=2012
| bind=18
| nummer=2
| side=176–186
| url=http://www.bio.bas.bg/~phytolbalcan/PDF/18_2/18_2_11_Naqinezhad_&_al.pdf
| issn=1310-7771}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.terrestrial-biozones.net/Holarctic%20Ecosystems/Hyrcanian%20Ecosystems.html
| tittel=Hyrcanian Ecosystems
| besøksdato=2017-06-29
| utgiver=Terrestial Biozones
| arkiv-dato=2014-05-23
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140523063612/http://www.terrestrial-biozones.net/Holarctic%20Ecosystems/Hyrcanian%20Ecosystems.html
| url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=F. Bazdid Vahdati m.fl.
| utgivelsesår=2014
| publikasjon=Caspian J. Env. Sci.
| tittel=Floristic characteristics of the Hyrcanian submountain forests (case study: Ata-Kuh forest)
| bind=12
| nummer=2
| side=169–183
| url=https://cjes.guilan.ac.ir/article_141.html
| issn=1735-3033}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Naqinezhad m.fl.
| utgivelsesår=2017
| publikasjon=Journal of Forestry Research
| tittel=Wild grapevine (''Vitis vinifera'' subsp. ''sylvestris'') in the Hyrcanian relict forests of northern Iran: an overview of current taxonomy,ecology and palaeorecords
| url=https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-01772546
| issn=1007-662X}}</ref>

* ''Querco-Buxetum'' Finnes på sandgrunn på kystslettene. Det er to etasjer med trær. Den høyeste består av [[kastanjebladeik]] blandet med ''[[Acer velutinum]]'', [[svartor]] og [[vanlig vingenøtt]]. En lavere, tettvokst etasje består av ''[[Buksbom|Buxus hyrcana]]'', ''[[Gleditsia caspia]]'', ''[[Albizia julibrissin]]'' og [[daddelplomme]]. De vanligste buskene er [[granateple]], [[ekte mispel]] og ''[[Danae racemosa]]''. Klatreplanter er ''[[Hedera pastuchovii]]'', ''[[Dioscorea communis]]'', ''[[Periploca graeca]]'', ''[[Smilax excelsa]]'', [[duftsjasmin]], [[strandvindel]] og [[ekte vinranke]]. Bunnvegetasjonen er [[Grasfamilien|gras]] og [[bregner]], blant annet [[kantbregne]]. Det er mange [[Moser|mosearter]]; noen vokser på bakken, mens andre er [[Epifytt|epifytiske]].
* ''Querco-Carpinetum'' Finnes i nordvendte skråninger i lavlandet, opptil 700 moh., med mindre luftfuktighet enn forrige type. Opprinnelig blandingsskog av kastanjebladeik og [[agnbøk]], men hogst har gjort at eiketrærne stort sett er borte. Der jorda er tørrere, kommer ''[[kaukasisk alm|Zelkova carpinifolia]]'' inn, og en får plantesamfunnet ''Zelkovo-Quercetum''.
* ''Parrotio-Carpinetum'' Finnes i åser ved kysten, opptil 700 moh. Består av [[påfuglbusk]] og agnbøk. I bunnvegetasjonen finnes [[Alpefiolslekten|alpefiol]] (''Cyclamen elegans'') og [[Nøkleblomslekten|nøkleblom]] (''Primula heterochroma'').
* ''Fagetum hyrcanum'' Vokser i middels høyde i fjellene, 700–1500 moh. Består av [[orientbøk]], enten i rene bestander, eller sammen med andre hardføre treslag, som agnbøk, [[tarmvriasal]], [[alm]], [[kaukasuslind]], [[ask]], [[tyrkerlønn]] og ''[[Alnus subcordata]]''. Bøketrærne kan bli opptil 50&nbsp;m høye med en stammediameter på 2&nbsp;m. Bøkeskogene deles i sju undergrupper inndelt etter den vanligste planten i bunnvegetasjonen: ''[[Vaccinium arctostaphylos]]'', ''[[Ilex spinigera]]'', [[myske]], ''[[Ruscus hyrcanus]]'', [[hårfrytle]], [[sanikkel]] og [[skogbingel]]. 
* ''Carpinetum orientale'' Det øverste skogbeltet i fjellene. Ligger over tåkesonen og har et ganske tørt klima. Skoggrensen ligger rundt 2700&nbsp;moh., men enkelttrær kan forekomme opp 3000&nbsp;moh. Består av [[orientagnbøk]] og [[kongseik]]. En relikt bestand med bjørk i Dodangeh sør for [[Sari (by)|Sari]] 2500–2950 moh. ble først antatt å være [[hengebjørk]],<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Ejtehadi m.fl.
| tittel=Ecological study of ''Betula pendula'' stands in Hyrcanian forests, North Iran
| publikasjon=Acta Botanica Hungarica
| utgivelsesår=2004
| bind=46
| nummer=1–2
| side=143–151
| doi=10.1556/ABot.46.2004.1-2.10
| issn=1588-2578}}</ref> men viste seg å være ''[[Betula litwinowii]]'', som tidligere var ukjent fra Iran. Denne arten har ganske store bestander sentralt i Elburzfjellene, mens hengebjørk bare forekommer lengst vest og øst. Bjørk og kongseik danner plantesamfunnet ''Querco-Betuletum''. Andre vedaktige planter her er [[rogn]], orientagnbøk, [[spisslønn]], [[balkanlønn]] og [[geitved]].<ref name="zare10" >{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Zare m.fl.
| tittel=A new record of ''Betula litwinowii'' (Betulaceae) and a review of the geographical distribution of the genus ''Betula'' L. in Iran
| publikasjon=Iran. J. Bot.
| utgivelsesår=2010
| bind=16
| nummer=2
| side=237–241
| url=http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=194586
| issn=1029-788X
| url-status=yes
}}</ref>
* ''Cupressus sempervirens''- og ''Thuya orientalis''-bestander. Finnes på steder med [[regnskygge]] i dype daler i  Elburzfjellene. Disse stedene har så lang tørketid om sommeren at de får [[middelhavsklima]]. Her finnes [[relikt]]e bestander av [[ekte sypress]] sammen med andre middelhavplanter som [[myrt]], ''[[Jasminum fruticans]]'', ''[[Pallenis spinosa]]'', ''[[Salvia viridis]]'' og ''[[Alnus orientalis]]''.<ref name="zare12a" >{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Zare og T. Amini
| tittel=A review of the genus ''Alnus'' Gaertn. in Iran, new records and new species
| publikasjon=Iran. J. Bot.
| utgivelsesår=2012
| bind=18
| nummer=1
| side=10–21
| url=http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=256423
| issn=1029-788X
| url-status=yes
}}</ref> Øst for [[Gorgan]] vokser den ellers østasiatiske arten [[orienttuja]] på et sted med middelhavsklima.

== Plantegeografi ==
[[Fil:AlbizziaJulibrissin3.jpg|miniatyr|''[[Albizia julibrissin]]'']]
[[Fil:Alnus subcordata 7067.JPG|miniatyr|''Alnus subcordata'']]
=== Artsrikdom ===
En database med opplysninger om floraen ved den sørlige delen av Det kaspiske hav viser at det finnes 3234 arter av [[karplanter]], som tilhører 856 slekter og 148 familier, i et område som består av de iranske provinsene Golestan, Mazandaran og Gilan, samt Talysj i Aserbajdsjan. Mange av disse planteartene er riktignok [[xerofytt]]er som kun vokser i halvørken og tørre fjell lengst sør i området, og antall plantearter i den hyrkanske skogen er derfor noe mindre. Omtrent 280 arter er [[endemisk]]e eller nesten endemiske for det hyrkanske området.<ref name="akh" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Ghorbanalizadeh og H. Akhani
| tittel=Plant diversity of Hyrcanian relict forests: an annotated checklist, chorology and threat categories of endemic and near endemic vascular plant species
| publikasjon=Plant Diversity
| utgivelsesår=2022
| bind=44
| nummer=1
| side=39–69
| doi=10.1016/j.pld.2021.07.005
| issn=2468-2659}}</ref>

=== Eurosibirske arter ===
Den hyrkanske skogen tilhører den eurosibirske region i det [[holarktis]]ke planteriket. Hovedkammen på Elburzfjellene skiller området fra den irano-turanske regionen i sør. Typiske eurosibirske trær og busker i området er:<ref name="bro" /><ref name="akh" />
* [[naverlønn]] (''Acer campestre'')
* [[svartor]] (''Alnus glutinosa'')
* [[berberis]] (''Berberis vulgaris'')
* [[hengebjørk]] (''Betula pendula'')<ref name="zare10" />
* [[agnbøk]] (''Carpinus betulus'')
* [[søtkirsebær]] (''Prunus avium'')
* [[villkornell]] (''Cornus sanguinea'')
* [[hassel]] (''Corylus avellana'')
* [[tysbast]] (''Daphne mezerum'')
* [[trollhegg]] (''Frangula alnus'')
* [[ask]] (''Fraxinus excelsior'')
* [[einer]] (''Juniperus communis'')
* [[vintereik]] (''Quercus petraea'')
* [[geitved]] (''Rhamnus cathartica'')
* [[tarmvriasal]] (''Sorbus torminalis'')
* [[barlind]] (''Taxus baccata'')
* [[lind]] (''Tilia cordata'')<ref name="zare12" >{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Zare, T. Amini og M. Assadi
| tittel=A review of the genus ''Tilia'' L. (Tiliaceae) in Iran, new records and new species
| publikasjon=Iran. J. Bot.
| utgivelsesår=2012
| bind=18
| nummer=2
| side=175–190
| url=http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=297400
| issn=1029-788X
| besøksdato=2017-02-28
| arkiv-dato=2017-03-01
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170301005816/http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=297400
| url-status=yes
}}</ref>
* [[korsved]] (''Viburnum opulus'')

=== Euxino-hyrkanske arter ===
Den eurosibirske regionen deles i en rekke planteprovinser, og den hyrkanske skogen tilhører den euxino-hyrkanske provinsen. Den omfatter også de euxiniske skogene ved [[Svartehavet|svartehavskysten]] i sørøstlige [[Bulgaria]], nordlige [[Tyrkia]] og vestlige [[Kaukasia]]. Disse to områdene har lignende vegetasjon med relikte løvtrær og urter som krever et fuktig og varmt temperert klima. Artssammensetningen er ganske ulik, og noen botanikere deler områdene i to adskilte provinser. Felles arter for de to områdene er:<ref name="bro" />

* [[tyrkerlønn]] (''Acer cappadocicum'')
* ''[[Leptopus chinensis]]''
* ''[[Betula litwinowii]]''<ref name="zare10" />
* ''[[Crataegus microphylla]]''
* ''[[Crataegus pentagyna]]''
* ''[[Daphne pontica]]''
* [[daddelplomme]] (''Diospyros lotus'')
* [[orientbøk]] (''Fagus orientalis'')
* ''[[Hypericum androsaemum]]''
* [[duftsjasmin]] (''Jasminum officinale'')
* [[ekte mispel]] (''Mespilus germanica'')
* [[laurbærhegg]] (''Prunus laurocerasus'')
* [[vanlig vingenøtt]] (''Pterocarya fraxinifolia'')
* [[bergrips]] ''Ribes petraeum''
* ''[[Sorbus subfusca]]''
* ''[[Smilax excelsa]]''
* [[kaukasuslind]] (''Tilia dasystyla'')<ref name="zare12" />
* ''[[Tilia rubra]]''<ref name="zare12" />
* ''[[Vaccinium arctostaphylos]]''
* [[kaukasisk alm]] (''Zelkova carpinifolia'')

=== Hyrkanske arter ===
Typiske hyrkanske busker og trær omfatter tolv arter som er endemiske for området, samt noen som har en utbredelse med tyngdepunkt i området, men som også finnes i for eksempel østlige [[Kaukasus]] eller [[Kopet Dag]]. [[Lindeslekten|Lindeslekta]] (''Tilia'') har høy diversitet i området med seks arter, derav to endemiske. De typisk hyrkanske artene er:<ref name="bro" /><ref name="zare12" />

* ''[[Acer iranicum]]''<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Mohtashamian m.fl. 
| tittel=''Acer iranicum'' (Sapindaceae), a new species of maple from northern Iran
| publikasjon=Systematic Botany
| utgivelsesår=2020
| bind=45
| nummer=1
| side=163–172
| doi=10.1600/036364420X15801369352423
| issn=1548-2324}}</ref>
* ''[[Acer mazandaranicum]]''<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=T. Amini, H. Zare og M. Assadi
| tittel=''Acer mazandaranicum'' (''Aceraceae''), a new species from northern Iran
| publikasjon=Iran. J. Bot.
| utgivelsesår=2008
| bind=14
| nummer=2
| side=81–86
| url=http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=134327
| issn=1029-788X
| url-status=yes
}}</ref>
* ''[[Acer velutinum]]''
* ''[[Albizia julibrissin]]''
* ''[[Alnus dolichocarpa]]''<ref name="zare12a" />
* ''[[Alnus djavanshirii]]''<ref name="zare12a" />
* ''[[Alnus subcordata]]''
* ''Buxus hyrcana'' (ofte regnet som en underart av [[buksbom]], ''Buxus sempervirens'' subsp. ''hyrcana'')
* ''[[Danae racemosa]]''
* ''[[Euonymus velutinus]]''
* ''[[Frangula grandifolia]]''
* ''[[Gleditsia caspia]]''
* ''[[Hedera pastuchovii]]''
* ''[[Ilex spinigera]]''
* [[påfuglbusk]] (''Parrotia persica'')
* ''[[Populus caspica]]''
* ''[[Pyrus boissieriana]]''
* [[kastanjebladeik]] (''Quercus castaneifolia'')
* ''[[Ruscus hyrcanus]]''
* ''[[Sorbus tiliaefolia]]''<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Zare, T. Amini og M. Assadi
| tittel=''Sorbus tiliaefolia'' (''Rosaceae''), a new species from Iran
| publikasjon=Iran. J. Bot.
| utgivelsesår=2004
| bind=10
| nummer=2
| side=147–151
| url=http://en.journals.sid.ir/ViewPaper.aspx?ID=99240
| issn=1029-788X
| url-status=yes
}}</ref>
* ''[[Tilia begonifolia]]''<ref name="zare12" />
* ''[[Tilia sabetii]]''<ref name="zare12" />
* ''[[Tilia stellato-pilosa]]''<ref name="zare12" />

=== Relikte arter ===
De [[Temperert lauvskog|tempererte løvskogene]] i vestlige [[Eurasia]] har langt færre arter enn tilsvarende vegetasjon i [[Øst-Asia]] og østlige [[Nord-Amerika]]. [[Fossil]]er fra [[miocen]] og [[pliocen]] viser at [[Europa]] tidligere hadde en flora som lignet mer på de to andre områdene, men mange arter døde ut rett før eller i [[istid]]ene i [[pleistocen]]. Den hyrkanske skogen er et [[Refugium (økologi)|refugium]] der en finner planter som ellers er utdødd i den vestlige delen av [[Eurasia]]. ''Parrotia'', ''Pterocarya'' og ''Zelkova'' er nå typiske for den hyrkanske skogen, men de var vanlige trær i Europa før de døde ut i løpet av pleistocen. Den hyrkanske skogen har likevel bare en beskjeden rest av det tidligere mangfoldet. Mange treslag som krever mye fuktighet og varme, som ''[[Eucommia]]'', ''[[Ginkgo]]'' og ''[[Taxodium]]'', mangler. Eksempler på relikte arter i den hyrkanske skogen er:<ref name="bro" /><ref name="foi" /><ref name="akh" />

* [[Tyrkerlønn]] (''Acer cappadocicum'') har andre underarter i [[Himalaya]] og sørvestlige [[Kina]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G.W. Grimm og T. Denk
| tittel=The Colchic region as refuge for relict tree lineages: cryptic speciation in field maples
| publikasjon=Turk. J. Bot.
| utgivelsesår=2014
| bind=38
| side=1050–1066
| doi=10.3906/bot-1403-87
| issn=1303-6106}}</ref>
* ''[[Albizia julibrissin]]'' tilhører en [[pantropisk]] slekt. Det er omdiskutert om arten er endemisk for området, eller om den også forekommer naturlig i Øst-Asia.
* ''[[Alnus subcordata]]'' har én nær slektning i Sør-Europa, [[italiaor]] (''Alnus cordata'') og én i nordøstlige Asia, ''[[Alnus japonica]]'' 
* ''[[Danae racemosa]]'' er den eneste arten i sin slekt. Den har en disjunkt utbredelse og finnes også i de tyrkiske [[Nurfjellene]] omtrent 1000&nbsp;km unna.
* [[Daddelplomme]] (''Diospyros lotus'') vokser også i Kina, Himalaya og [[Sentral-Asia]]. Slekta er pantropisk.
* ''[[Gleditsia caspia]]'' har sine nærmeste slektninger i Kina og [[Japan]], ''[[Gleditsia japonica]]'' og ''[[Gleditsia delavayi]]''.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Schnabel, P.E. McDonel og J.F. Wendel
| tittel=Phylogenetic relationships in ''Gleditsia'' (Leguminosae) based on ITS sequences
| publikasjon=American Journal of Botany
| utgivelsesår=2003
| bind=90
| nummer=2
| side=310–320
| pmid=21659122
| doi=10.3732/ajb.90.2.310
| url=https://pdfs.semanticscholar.org/8b05/ec9cd7f8ba11d940fddc16709a67d2e69106.pdf
| issn=1537-2197
| besøksdato=2019-01-03
| arkiv-dato=2019-01-03
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190103210715/https://pdfs.semanticscholar.org/8b05/ec9cd7f8ba11d940fddc16709a67d2e69106.pdf
| url-status=død
}}</ref>
* [[Duftsjasmin]] (''Jasminum officinale'') er også utbredt i Himalaya og Kina.
* [[Ekte mispel]] (''Mespilus germanica'') er den eneste arten i sin slekt.
* [[Påfuglbusk]] (''Parrotia persica'') ble tidligere regnet som den eneste arten i sin slekt, men det er nå påvist en annen art i Kina.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Li og P. Del Tredici
| tittel=The Chinese ''Parrotia'': a sibling species of the Persian ''Parrotia''
| publikasjon=Arnoldia
| utgivelsesår=2008
| bind=66
| nummer=1
| side=2–9
| url=http://arnoldia.arboretum.harvard.edu/pdf/articles/2008-66-1-the-chinese-parrotia-a-sibling-species-of-the-persian-parrotia.pdf
| issn=0004-2633
| besøksdato=2017-02-07
| arkiv-dato=2016-03-04
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304123922/http://arnoldia.arboretum.harvard.edu/pdf/articles/2008-66-1-the-chinese-parrotia-a-sibling-species-of-the-persian-parrotia.pdf
| url-status=yes
}}</ref>
* [[Laurbærhegg]] (''Prunus laurocerasus'') er nærmest i slekt med [[portugalhegg]] (''Prunus lusitanica''), som vokser i sørvestlige Europa, [[Marokko]] og [[Makaronesia]]. De andre eviggrønne ''[[Kirsebærslekten|Prunus]]''-artene finnes i sørlige Afrika og sørøstlige Asia.
* [[Vanlig vingenøtt]] (''Pterocarya fraxinifolia'') er den eneste arten i slekta ''[[Vingenøtt|Pterocarya]]'' i Vest-Asia, men Øst-Asia er det fem andre arter.
* ''[[Pyrus boissieriana]]'' tilhører seksjon ''Pashia'' i [[pæreslekta]]. De andre artene i seksjonen vokser i Himalaya og Øst-Asia.
* ''[[Vaccinium arctostaphylos]]'' har sin nærmeste slektning, ''[[Vaccinium padifolium]]'', på [[Madeira]].
* [[Kaukasisk alm]] (''Zelkova carpinifolia'') tilhører en slekt som ellers finnes i Øst-Asia og på middelhavsøyene [[Sicilia]] og [[Kreta]].

== Dyreliv ==
[[Kaspitiger]]en levde i disse skogene, men den er globalt utryddet. Det er fortsatt noen få [[leopard]]er. Andre pattedyr i den hyrkanske skogen er [[gaupe]], [[jungelkatt]], [[ulv]], [[Gullsjakal|sjakal]], [[rødrev]], [[brunbjørn]], [[mår]], [[grevling]], [[oter]], [[tresyvsover]], [[villsvin]], [[hjort]] og [[rådyr]]. Skogmusa ''[[Apodemus hyrcanicus]]'', markmusa ''[[Microtus schelkovnikovi]]'', spissmusa ''[[Crocidura caspica]]'' og syvsoveren ''[[Glis persicus]]'' er endemiske for området. Skogene er en del av det opprinnelige utbredelsesområdet til [[fasan]]. Fuglene i skogene er nesten utelukkende arter som også finnes i Europa, som [[småskrikørn]], [[vepsevåk]], [[spurvehauk]], [[balkanhauk]], [[skogdue]], [[kattugle]], [[grønnspett]], [[svartspett]], [[flaggspett]], [[syriaspett]], [[dvergspett]], [[pirol]], [[fossekall]], [[kjøttmeis]], [[svartmeis]], [[blåmeis]], [[trekryper]], [[stjertmeis]], [[spettmeis]] og [[einersanger]]. En fugleart med det meste av utbredelsen i tropiske deler av Asia og Afrika er [[shikrahauk]]. Det finnes også en endemisk fugleart, [[elbursmeis]] (''Poecile hyrcanus''), som nylig er skilt ut fra [[balkanmeis]].<ref name="www" >{{Kilde www
| url=http://www.worldwildlife.org/ecoregions/pa0407
| tittel=Terrestial Ecoregions: Temperate broadleaf and mixed forests: Central Asia: Northern Iran into southern Azerbaijan
| besøksdato=2017-02-08
| utgiver=World Wildlife Fund}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| doi=10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T1896A22422941.en
| tittel=''Apodemus hyrcanicus''
| forfatter=R. Kennerley 
| år=2016
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Sanei og M. Zakaria
| tittel=Distribution pattern of the Persian leopard (''Panthera pardus saxicolor'') in Iran
| publikasjon=Asia Life Sciences
| utgivelsesår=2011
| bind=Supplement 7
| side=7–18
| url=https://www.researchgate.net/profile/Arezoo_Sanei2/publication/258220250_Distribution_pattern_of_the_Persian_leopard_Panthera_pardus_saxicolor_in_Iran/links/0deec5275e0c39d52a000000.pdf
| issn=0117-3375}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Nadachowski
| tittel=The taxonomic status of Schelkovnikov's Pine Vole ''Microtus schelkovnikovi'' (Rodentia, Mammalia) 
| publikasjon=Acta Zoologica Cracoviensia
| utgivelsesår=2007
| bind=50A
| nummer=1–2
| side=67–72
| doi=10.3409/000000007783995381 
| url=https://www.researchgate.net/publication/233541254_The_taxonomic_status_of_Schelkovnikov's_Pine_Vole_Microtus_schelkovnikovi_Rodentia_Mammalia
| issn=1895-3123}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=B. Kryštufek m.fl.
| tittel=A taxonomic revision of fat dormice, genus ''Glis'' (Rodentia)
| publikasjon=Mammalia
| utgivelsesår=2021
| bind=85
| nummer=4
| doi=10.1515/mammalia-2020-0161
| issn=1864-1547}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| doi=10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T103761508A104117340.en
| tittel=''Poecile hyrcanus''
| forfatter=BirdLife International
| år=2016
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref>

== Økonomisk betydning og miljøtrusler==
Nesten all skog i lavlandet er borte, og arealene brukes til bebyggelse og dyrking av [[te]], grønnsaker, frukt, [[Ekte vinranke|vindruer]] og [[ris]].<ref name="www" /> Bøkeskogene i fjellene er godt bevart og gir grunnlag for omfattende skogsdrift. Her er det også plantet en del fremmede bartrær. Årsproduksjonen var oppe i 1,4 millioner m³ i 1994, men var i 2010 redusert til 0,7 millioner m³. Omtrent 45 prosent av arealet er for bratt til å kunne hugges med konvensjonelle metoder.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=M. Jourgholami og B. Majnounian
| tittel=44th International Symposium on Forestry Mechanisation: “Pushing the Boundaries with Research and Innovation in Forest Engineering”, October 9-13, 2011 in Graz, Austria
| utgivelsesår=2011
| artikkel=Harvesting systems in Hyrcanian Forest, Iran; limitations and approaches
| side=1–9
| url=https://www.formec.org/images/proceedings/2011/formec2011_paper_jourgholami_majnounian.pdf
| utgiver=FORMEC}}</ref> Trusler mot skogene er oppdyrking, dambygging, overdreven beiting av husdyr og uforsvarlig skogsdrift. [[Flatehogst]] i de nedbørrike og bratte fjellsidene har flere steder ført til omfattende erosjon.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=T. Scharnweber, M. Rietschel og M. Manthey
| utgivelsesår=2007
| publikasjon=Archiv für Naturschutz und Landschaftsforschung
| tittel=Degradation stages of the Hyrcanian forests in southern Azerbaijan
| side=133–156
| url=http://www.succow-stiftung.de/tl_files/pdfs_downloads/paper/Archiv_2007_2_Scharnweber_et_al.pdf
| issn=0003-9306
| besøksdato=2017-05-13
| arkiv-dato=2017-08-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170812235908/http://www.succow-stiftung.de/tl_files/pdfs_downloads/paper/Archiv_2007_2_Scharnweber_et_al.pdf
| url-status=død
}}</ref>

== Verdensarv ==
I 2019 ble den hyrkanske skogen i Iran oppført på [[Verdensarven|UNESCOs liste over naturarvsteder]].<ref>{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/news/2001/|tittel=Two natural sites, one in China, another in Iran, inscribed on UNESCO’s World Heritage List|besøksdato=2019-07-05|forfattere=|dato=2019-07-05|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1584/|tittel=Hyrcanian Forests|besøksdato=2019-07-05|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|forlag=|sitat=}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Økoregioner i Asia]]
[[Kategori:Irans geografi]]
[[Kategori:Verdensarven i Iran]]
[[Kategori:Aserbajdsjans natur]]
[[Kategori:Aserbajdsjans geografi]]