Redigerer Hyperleksi

[[Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - The Difficult Lesson (1884).jpg|miniatyr|[[William Bouguereau]], ''The Difficult Lesson'' (1884).]]

'''Hyperleksi''' er et [[syndrom]] som kjennetegnes av [[barn]]s uvanlig tidlige [[lesekyndighet|leseferdigheter]]. Det ble først identifisert av Norman E. Silberberg og Margaret C. Silberberg i 1967, som definerte det som evnen til å lese ord uten tidligere opplæring, vanligvis før femårsalderen. De bemerket at barn med hyperleksi har en betydelig bedre ordavkodingsevne enn deres {{ikkerød|leseforståelse|leseforståelsesnivå}}.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Learning disability subtypes: classification of high functioning hyperlexia|publikasjon=Brain and Language|doi=10.1016/S0093-934X(02)00007-X|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0093934X0200007X|dato=juli 2002|fornavn=Lynn C.|etternavn=Richman|etternavn2=Wood|fornavn2=Kevin M.|serie=1|språk=en|bind=82|sider=10–21|besøksdato=2024-07-29}}</ref> I tillegg viser barn med hyperleksi en intens fascinasjon for skriftlig materiale i svært ung alder.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Hyperlexia: Systematic review, neurocognitive modelling, and outcome|publikasjon=Neuroscience & Biobehavioral Reviews|doi=10.1016/j.neubiorev.2017.04.029|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S014976341630639X|dato=august 2017|fornavn=Alexia|etternavn=Ostrolenk|etternavn2=Forgeot d’Arc|fornavn2=Baudouin|etternavn3=Jelenic|fornavn3=Patricia|etternavn4=Samson|fornavn4=Fabienne|etternavn5=Mottron|fornavn5=Laurent|språk=en|bind=79|sider=134–149|besøksdato=2024-07-29}}</ref>

Hyperleksiske barn har en ordleseevne som er langt over det som forventes for deres alder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hyperlexia in Children with Autism Spectrum Disorders|publikasjon=Journal of Autism and Developmental Disorders|doi=10.1007/s10803-006-0206-y|url=http://link.springer.com/10.1007/s10803-006-0206-y|dato=2007-04-05|fornavn=Tina M.|etternavn=Newman|etternavn2=Macomber|fornavn2=Donna|etternavn3=Naples|fornavn3=Adam J.|etternavn4=Babitz|fornavn4=Tammy|etternavn5=Volkmar|fornavn5=Fred|etternavn6=Grigorenko|fornavn6=Elena L.|serie=4|språk=en|bind=37|sider=760–774|issn=0162-3257|besøksdato=2024-07-29}}</ref> Syndromet ble først navngitt og vitenskapelig beskrevet i 1967 av Silberberg og Silberberg, og kan betraktes som en superferdighet der ordgjenkjenningsevnen er betydelig over forventet nivå.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Annotation: Hyperlexia: disability or superability?|publikasjon=Journal of Child Psychology and Psychiatry|doi=10.1111/1469-7610.00193|url=https://acamh.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1469-7610.00193|dato=november 2003|fornavn=Elena L.|etternavn=Grigorenko|etternavn2=Klin|fornavn2=Ami|etternavn3=Volkmar|fornavn3=Fred|serie=8|språk=en|bind=44|sider=1079–1091|issn=0021-9630|besøksdato=2024-07-29}}</ref> Imidlertid har noen hyperlektikere problemer med å forstå [[tale]].<ref name=":1"/> Noen eksperter mener at de fleste, eller kanskje alle, barn med hyperleksi ligger på [[autisme]]spekteret.<ref name=":1"/><ref name=":0"/> {{ikkerød|Darold Treffert}}, en ekspert på området, foreslår imidlertid at hyperleksi har undertyper, hvorav bare noen overlapper med autisme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wisconsinmedicalsociety.org/professional/savant-syndrome/resources/articles/hyperlexia-reading-precociousness-or-savant-skill/|tittel=Hyperlexia: Reading Precociousness or Savant Skill? Distinguishing autistic-like behaviors from Autistic Disorder|besøksdato=2016-02-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150823211138/https://www.wisconsinmedicalsociety.org/professional/savant-syndrome/resources/articles/hyperlexia-reading-precociousness-or-savant-skill/|arkivdato=2015-08-23|dato=2011|fornavn=Darold A.|etternavn=Treffert|språk=en|verk=Wisconsin Medical Society}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hyperlexia III: separating 'autistic-like' behaviors from autistic disorder; assessing children who read early or speak late|publikasjon=WMJ: official publication of the State Medical Society of Wisconsin|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22324205|dato=desember 2011|fornavn=Darold A.|etternavn=Treffert|serie=6|språk=en|bind=110|sider=281–286; quiz 287|issn=1098-1861|pmid=22324205|besøksdato=2024-07-29}}</ref> Det er anslått at mellom fem og tyve prosent av autistiske barn er hyperlektiske.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hyperlexia and a Variant of Hypergraphia|publikasjon=Perceptual and Motor Skills|doi=10.2466/pms.1985.60.3.940|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.2466/pms.1985.60.3.940|dato=juni 1985|fornavn=Larry|etternavn=Burd|etternavn2=Kerbeshian|fornavn2=Jacob|serie=3|språk=en|bind=60|sider=940–942|issn=0031-5125|besøksdato=2024-07-29}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=[No title found]|publikasjon=Journal of Autism and Developmental Disorders|doi=10.1023/A:1017995805511|url=http://link.springer.com/10.1023/A:1017995805511|dato=2002|fornavn=Elena L.|etternavn=Grigorenko|etternavn2=Klin|fornavn2=Ami|etternavn3=Pauls|fornavn3=David L.|etternavn4=Senft|fornavn4=Riley|etternavn5=Hooper|fornavn5=Catalina|etternavn6=Volkmar|fornavn6=Fred|serie=1|språk=en|bind=32|sider=3–12|besøksdato=2024-07-29}}</ref>

Hyperleksiske barn er ofte fascinert av [[bokstav]]er og [[tall]]. De er eksepsjonelt dyktige til å dekode språk og blir derfor ofte svært tidlige lesere. Noen engelsktalende hyperleksiske barn lærer å stave lange ord (som ''[[elefanter|elephant]]'') før de fyller to år og lærer å lese hele setninger før de fyller tre år.

== Etymologi ==
Ordet ''hyperleksi'' er dannet fra de [[gresk]]e termene ''hyper'' (over, utover, altfor mye, overmål)<ref>{{Kilde www|url=https://www.etymonline.com/word/hyper-|tittel=Etymology of prefix hyper-|besøksdato=2024-07-29|fornavn=Douglas|etternavn=Harper|språk=en|verk=Etymonline}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/hyper-|tittel=hyper-|besøksdato=2024-07-30|språk=no|verk=[[Det Norske Akademis ordbok]]|forlag=[[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]]|sitat=fra gresk hyper, opprinnelig preposisjon med betydningen '(ut-)over', samme ord som latin super; jf. super-}}</ref> og ''lexis'' (ord).<ref>{{Kilde www|url=https://www.etymonline.com/word/dyslexia|tittel=Etymology of dyslexia|besøksdato=2024-07-29|fornavn=Douglas|etternavn=Harper|språk=en|verk=Etymonline}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/dysleksi|tittel=dysleksi|besøksdato=2024-07-30|språk=no|verk=Det Norske Akademis ordbok|forlag=Det Norske Akademi for Språk og Litteratur|sitat=av dys- og en avledning av gresk lexis 'tale, ord'}}</ref>

== Utvikling ==
Selv om hyperleksiske barn vanligvis lærer å lese på en ikke-kommunikativ måte, har flere studier vist at de kan utvikle leseforståelse og kommunikativt språk etter at hyperleksien har begynt.<ref name=":0"/> De følger en annen utviklingsbane enn nevrotypiske individer, hvor milepæler nås i en annen rekkefølge. Til tross for deres tidlige leseevne, kan hyperleksiske barn ha utfordringer med [[kommunikasjon]]. Ofte har disse barna en tidlig evne til å lese, men lærer å snakke gjennom pugging og repetisjon, og kan ha problemer med å lære [[grammatikk|språkreglene]] gjennom eksempler eller [[prøving og feiling]], noe som kan føre til sosiale vansker. Språket deres utvikler seg ofte gjennom [[ekkolali]], der de gjentar ord og setninger. Selv om de kan ha et stort [[ordforråd|vokabular]] og identifisere mange objekter og bilder, klarer de ofte ikke å bruke språkferdighetene sine effektivt. Spontant språk mangler, og deres [[pragmatikk|pragmatiske tale]] er {{ikkerød|språkforsinkelse|forsinket}}. Hyperleksiske barn har ofte vanskeligheter med å svare på spørsmål som ''[[de store h-ene|hvem, hva, hvor, hvorfor og hvordan]]''. Mellom fire- og femårsalderen gjør mange barn store fremskritt i sin kommunikasjon.

De [[sosiale ferdigheter|sosiale ferdighetene]] til barn med hyperleksi er ofte betydelig forsinket. Barn med hyperleksi viser vanligvis mye mindre interesse for å leke med andre barn enn sine jevnaldrende.

== Se også ==
* [[Dysleksi]], lese- og skrivevansker

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|tittel=The Anti-Romantic Child: A Memoir of Unexpected Joy|etternavn=Gilman|fornavn=Priscilla|utgiver=Harper Perennial|år=2012|isbn=978-0061690280|språk=en}}
* {{Kilde artikkel|tittel=Hyperlexia in Children with Autism Spectrum Disorders|publikasjon=Journal of Autism and Developmental Disorders|doi=10.1007/s10803-006-0206-y|url=http://link.springer.com/10.1007/s10803-006-0206-y|dato=2007-04-05|fornavn=Tina M.|etternavn=Newman|etternavn2=Macomber|fornavn2=Donna|etternavn3=Naples|fornavn3=Adam J.|etternavn4=Babitz|fornavn4=Tammy|etternavn5=Volkmar|fornavn5=Fred|etternavn6=Grigorenko|fornavn6=Elena L.|serie=4|språk=en|bind=37|sider=760–774|issn=0162-3257}}
* {{Kilde artikkel|tittel=Habilidades de leitura em crianças com diagnóstico de hiperlexia: relato de caso|publikasjon=CoDAS|språk=pt-BR|doi=10.1590/S2317-17822013000400016|url=http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S2317-17822013000400016&lng=pt&tlng=pt|dato=2013|fornavn=Dionísia Aparecida Cusin|etternavn=Lamônica|etternavn2=Gejão|fornavn2=Mariana Germano|etternavn3=Prado|fornavn3=Lívia Maria do|etternavn4=Ferreira|fornavn4=Amanda Tragueta|serie=4|bind=25|sider=391–395|issn=2317-1782}}
* {{Kilde www|url=https://blogs.scientificamerican.com/mind-guest-blog/oops-when-autism-isnt-autistic-disorder-hyperlexia-and-einstein-syndrome/|tittel=Oops! When "Autism" Isn't Autistic Disorder: Hyperlexia and Einstein Syndrome|dato=2013-07-08|fornavn=Darold|etternavn=Treffert|språk=en|verk=Scientific American Mind}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Språktilegnelse]]
[[Kategori:Litteratur]]
[[Kategori:Logopedi]]
[[Kategori:Autisme]]