Redigerer Hypatia

{{Infoboks biografi}}
'''Hypatia''' ([[gresk]] Ὑπατία; født ca. 355<ref>Dzielska og flere mener år 355 er mest sannsynlig, Dzielska (1995) s. 67-68. Noen har foreslått så tidlig som 350, andre så sent som 370.</ref>–370<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071201043|tittel=Den skjulte tradisjon : skapende kvinner i kulturhistorien|forlag=Sigma|isbn=8290373163|utgivelsessted=[Oslo]|side=|kapittel=Kari Vogt: «Filosofiens rettmessige herskerinne». Hypatia fra Alexandria.|utgivelsesår=1982}}</ref>, død 415) er regnet for å være den første store, kvinnelige matematikeren. Hun underviste også i filosofi og [[astronomi]]. Hun var lærer ved en av de [[nyplatonismen|nyplatonske]] skolene i [[Alexandria]] i det hellenistiske [[Egypt]], og bidro mye til det intellektuelle fellesskapet i byen.

Senere legender har omtalt Hypatia som «den siste kvinnelige hedning», «den kvinnelige hellenske martyr», eller «offer for grusom kristen fanatisme».<ref name="Dzielska41" /> Ingenting av dette har noen støtte i kildene. Den viktigste kilden til Hypatia er [[Socrates Scholasticus]] (ca. 379-450).

== Hypatias liv og virke ==
[[Fil:Byzantine Empire.png|thumb|right|Det bysantiske riket hadde sin største utbredelse et drøyt hundreår senere, rundt år 550.]]
Flere verk blir tilskrevet Hypatia av senere kilder. Disse omfatter kommentarer til ''Arithmetika'' av [[Diofant]], ''Konika'' av [[Apollonios fra Perge|Apollonios]] og verkene til [[Ptolemaios]], men ingen av disse kommentarene har overlevd. Brev skrevet til henne av hennes elev [[Synesius]], senere biskop, gir en idé om det intellektuelle miljøet hun var en del av.

Hypatia var datter av Theon, som var lærer ved [[Museion]]. Han var også læreren hennes. En kilde forteller at Hypatia overgikk sin far i matematikk og astronomi.<ref name="Dzielska70" /> Vi vet også at Hypatia foreleste om og bygget instrumenter som [[astrolabium]] og [[hydrometer]].

Hypatia tok imot elever i sitt eget hjem. Og hun ble leder for en av platonistskolene i Alexandria omkring år 400.

Det var ikke uvanlig i senantikken at lærde kvinner, hedenske eller kristne, underviste i naturfilosofi, eller omga seg med mannlige elever. Også i Alexandria var det flere lærde kvinner som var godt kjent i sin samtid, som Aedesia, St. Theodora, [[Eugenia av Alexandria|Eugenia]], St. Maria egypteren, en senere Hypatia og [[Katarina av Alexandria|St. Katarina]].<ref>Dzielska (1995, s. 117-19). Den senere Hypatia var en enke, nevnt i et dekret fra 455 som en kvinne med den fornemste hukommelse. St. Katarina var ifølge den langt senere kilden ''Menologium Basilianum'' ikke bare var ung og vakker, men også en dyktig lærd i geometri, matematikk, astronomi.</ref>

=== Hypatias autoritet og innflytelse ===
Hypatia nøt stor respekt, hun hadde en bred kontaktflate og ble regnet som en av de fremste i byen. I sosial prestisje var det ingen stor forskjell på henne og biskopen i Alexandria.<ref name="Dzielska38b" />

Hun hadde stor moralsk autoritet, alle kilder er enige om at hun var et etisk forbilde, og den egenskapen hennes samtidige satte størst pris på var hennes sindighet og måtehold, ''sofrosyne''.<ref name="Dzielska103" />
 
Både kristne og hedninger studerte under henne, to av hennes studenter ble biskoper. Det er ingenting i kildene som indikerer konflikt mellom Hypatia og biskop Theofilus av Alexandria.<ref name="Dzielska41" />
 
I Hypatias skole ble det knyttet nære bånd både mellom studenter og lærer, og studentene imellom.<ref name="Dzielska58" /> Flere av hennes tidligere elever kom etter hvert i høye stillinger så langt borte som [[Konstantinopel]], [[Syria]] og [[Kyrene]], så Hypatia hadde innflytelse også utenfor Alexandria.<ref name="Dzielska89" />

=== Hypatias nøytralitet ===
I 391 provoserte biskop Theophilus hedenske fraksjoner ved å ødelegge templer og avsløre knepene som ble brukt for å lure folk til å tro at gudene talte gjennom de hule tempelstatuene.<ref>Se sitat av Theodoret i Mike Flynn's Journal [http://m-francis.livejournal.com/159868.html «When Hypatia Was a Little Girl»].</ref> Dette førte til at flere nyplatonske professorer gjorde opprør og forskanset seg i ''Serapis''-templet. Etter at Keiseren hadde gitt dem fritt leide, ble murene ødelagt slik at templet ikke lenger kunne brukes som festning.

Hypatias skole var ikke en del av denne kampen, og hennes intellektuelle uavhengighet var ikke truet.<ref name="Dzielska79" /><ref name="Vogt14" />

== Hypatias død ==
Både [[Kari Vogt]]<ref name=":0" /> og Maria Dzielska mener at det var et politisk mord, og at motivet er å finne i en maktkamp mellom biskop Kyrill og keiserens prefekt Orestes.<ref name="Vogt14" /><ref name="Dzielska94" />
 
Kyrill ble biskop i Alexandria i 412, og like etter ble Orestes utnevnt som keiserens ''Praefectus Augustalis'' for Alexandria og Egypt. Orestes var kristen og venn av Hypatia. Trolig spurte han henne også om råd i politiske spørsmål.<ref name="Dzielska38" />

Kyrill innledet etter hvert en kamp for troens renhet, der han overfor flere grupper tok seg til rette på områder som hittil hadde vært prefektens domene.<ref>Som å stenge kirken til novatianerne, konfiskere deres liturgiske gjenstander og frata deres biskop alle rettigheter, se Dzielska (1995, s. 85)</ref> En gruppe kristne lyktes et stykke på vei i å tale Kyrill til fornuft.<ref name="Dzielska86" /> Også Orestes var steil, noe som var en medvirkende årsak til at konflikten eskalerte.

Hypatia støttet det tradisjonelle ''civitas'', som innebar et sekulært borgersamfunn, hun delte utvilsomt Orestes' overbevisning om at biskopen ikke skulle utøve makt i det som tradisjonelt hadde vært keiserens domene; og etter hvert gikk Hypatia fra å være politisk uavhengig til å uttrykke støtte til Orestes.<ref name="Dzielska87" />

De fleste som støttet Orestes var kristne, noe som gjorde situasjonen ytterligere komplisert for Kyrill.<ref name="Dzielska89" />
 
En langt senere kilde, fra ca. år 700, forteller at noen som støttet Kyrill spredte et rykte om at Hypatia drev med svart [[magi]], inkludert å kaste trolldom over både de kristne og hele byen.<ref name="Dzielska90" /> Det vi imidlertid kan regne som sannsynlig, er at det som måtte være av rykter om Hypatia var det Kyrill og hans menn som sto bak.

Biskopen hadde en hær på noen hundre mann, kalt ''parabalanai'', som blant annet fungerte som livvakt. Dzielska skriver at det ikke er sikkert at Kyrill kan holdes ansvarlig for å ha planlagt mordet, men hun mener det er svært sannsynlig at det var biskopens «hær» som utførte ugjerningen, i mars 415.<ref name="Dzielska96" />

== Myter og legender ==
De siste tre hundre år har det blitt laget fremstillinger av Hypatia som ikke har støtte i kildene. Disse fremstillingene er motsetningsfylte, en forteller at hun endte som kristen, andre forteller at hun ble beundret av hedningene og foraktet av kristne.<ref name="Dzielska1b" />

Mytene kan føres tilbake til John Toland (1670-1722) og et behov blant [[Protestantisme|protestanter]] for å lage myter om den katolske kirke. Dette ble videreført av [[Voltaire]], som skrev at Hypatia ble myrdet fordi hun trodde på de hellenistiske gudene, rasjonelle lover i naturen og de muligheter den menneskelige tanke har når den er fri fra dogmer.<ref name="Dzielska1" /> Slik er Hypatia senere blitt forsøkt brukt av en rekke fremstående personer til svartmaling av kirken eller som et symbol på kirkens overgrep, og også i fortellinger om naturvitenskapens historie.<ref>Se Davidsen, Bjørn Are (2010): «Så ærer vi Hypatia» - i: ''Da jorden ble flat. Mytene som ikke ville dø.'' Boken er tilegnet Hypatia.</ref>

Det er ikke støtte i kildene for at Hypatia var leder for biblioteket i Alexandria selv om dette fortsatt hevdes.<ref>For eksempel i artikkel hos Kilden, 15.02.2010: [http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=69480 «Mordet som innledet middelalderen»] {{Wayback|url=http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=69480 |date=20130407060518 }}</ref> Det er heller ikke støtte i kildene for at Hypatias død kan knyttes til bibliotekets ødeleggelse, selv om også dette har blitt hevdet i nyere tid.<ref>For eksempel av Sagan, Carl (1983): ''Kosmos'', denne boken refererer i sin tur til Dickson White. Se også Davidsen, Bjørn Are (2010): «Når bøker brenner - biblioteket i Aleksandria» - i: ''Da jorden ble flat. Mytene som ikke ville dø.''</ref>

Kari Vogt skriver at deler av kvinnebevegelsen har laget Hypatia-fremstillinger der vi finner ren fantasi presentert som fakta, ikke minst i Elisabeth Gould Davis' bok ''The First Sex'', som  norske [[Else Michelet]]s ''En annen historie'' bygger på.<ref name="Vogt14" />

Hvor mye hun er glorifisert fremgår også av filmen ''[[Agora (film)|Agora]]'' (2009), der det påstås at hun både beviste det [[heliosentrisme|heliosentriske]] verdensbilde (som [[Kopernikus]] er kjent for), og at planetene går i elliptiske baner (som [[Keplers lover for planetenes bevegelser|Kepler]] er kjent for).<ref>Se bloggen [http://armariummagnus.blogspot.com/2010/05/hypatia-and-agora-redux.html ''Armarium Magnum''] med vekt på anmeldelser av bøker om antikken og middelalderen.</ref>

Mens noen<ref>Artikkel hos Kilden, 15.02.2010: [http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=69480 «Mordet som innledet middelalderen»] {{Wayback|url=http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=69480 |date=20130407060518 }}</ref> mener at mordet på Hypatia innledet en [[Den mørke middelalder|mørk, vitenskapsfiendtlig middelalder]], viser kildene at det etter Hypatias død i den aleksandrinske tradisjon både ble forelest i og gjort enkelte fremskritt i matematikk, astronomi og nyplatonsk filosofi inntil arabernes erobring på 600-tallet.<ref name="Dzielska105" />

== Kulturelle referanser ==
I [[Umberto Eco]]s roman ''[[Baudolino]]'' møter hovedpersonen et medlem av en sekt som har tatt sitt navn og sin filosofi etter Hypatia.

På platen ''[[Det går alltid et korstog]]'' fra 1983, åpner [[Tramteateret]] med sangen ''Hypatia'', som omhandler den moderne myten om hennes liv og ødeleggelsen av biblioteket i Alexandria.

Den spansk-engelske filmen ''Agora'' fra 2009, regisser av [[Alejandro Amenábar]], har hentet sin handling fra historien om Hypatia. Hovedrollen som Hypatia ble spilt av [[Rachel Weisz]].

== Litteratur ==
{|
|valign="top"|
* {{Kilde bok
  | ref=
  | forfatter= [[Kari Vogt|Vogt, Kari]]
  | redaktør= [[Kari Vogt|Vogt, Kari]]; [[Nina Karin Monsen|Monsen, Nina Karin]]; [[Grethe Børsum Heyerdal|Heyerdahl, Grethe Børsum]]; [[Kari Elisabeth Børresen|Børresen, Kari E.]]
  | utgivelsesår= 1982
  | artikkel= Filosofiens rettmessige herskerinne. Hypatia fra Alexandria.
  | tittel= [[Den skjulte tradisjon: skapende kvinner i kulturhistorien]]
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Sigma forlag
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}
* {{Kilde bok
  | ref=
  | forfatter= [[Maria Dzielska|Dzielska, Maria]]
  | redaktør=
  | utgivelsesår= 1995
  | artikkel=
  | tittel= Hypatia of Alexandria
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Harvard University Press
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}
|}


== Referanser ==
<references>
<ref name="Vogt14">[[#refVogt|Vogt (1982]], s. 11-21)</ref>
<ref name="Dzielska1">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 1-2)</ref>
<ref name="Dzielska1b">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 1-26)</ref>
<ref name="Dzielska38">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 38)</ref>
<ref name="Dzielska38b">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 38 og 41)</ref>
<ref name="Dzielska41">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 41, 44 og 46)</ref>
<ref name="Dzielska58">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 58)</ref>
<ref name="Dzielska70">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 70)</ref>
<ref name="Dzielska79">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 79-83)</ref>
<ref name="Dzielska86">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 86)</ref>
<ref name="Dzielska87">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 87-90)</ref>
<ref name="Dzielska89">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 89)</ref>
<ref name="Dzielska90">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 90-91)</ref>
<ref name="Dzielska96">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 96-97)</ref>
<ref name="Dzielska94">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 94)</ref>
<ref name="Dzielska103">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 103)</ref>
<ref name="Dzielska105">[[#refDzielska|Dzielska (1995]], s. 105)</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Mike Flynn's Journal har en serie på ni artikler om Hypatia som bygger blant annet på Dzielska, Maria (1995): ''Hypatia of Alexandria''. Se for eksempel Del I: [http://m-francis.livejournal.com/159500.html «The Life and Times of Hypatia of Alexandria»]    Del II: [http://m-francis.livejournal.com/159868.html «When Hypatia Was a Little Girl»]   Del IV: [http://m-francis.livejournal.com/160334.html «The Teachings of Hypatia»]
* [https://web.archive.org/web/20071021081331/http://www.tylden.no/tekster/bhl14004/korstog.html Teksten til Tramteaterets ''Hypatia'']

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske filosofer fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske matematikere fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske kvinner fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske astronomer fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Alexandria]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Fødsler på 300-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 415]]
[[Kategori:Henrettede filosofer]]