Redigerer Hyndluljod

[[Fil:Freyja awakes Hyndla.jpg|thumb|right|«Frøya vekker Hyndla», (1908) illustrasjon ved W. G. Collingwood.]]
[[Fil:The Ancestry of Ottar.jpg|thumb|«Ottars ætt», (1908) ved W. G. Collingwood.]]
'''Hyndluljod''' ([[norrønt]] ''Hyndluljóð'', «Hyndlas kvad») er et eddadikt fra en gang på [[1200-tallet]] som vanligvis blir listet som en del av ''[[Den eldre Edda]]'' (også kalt ''Den poetiske Edda''), men diktet finnes ikke i hovedmanuskriptet [[Codex Regius]] og er kun i sin helhet blitt bevart i [[Flateybok]]a fra [[1300-tallet]]. Diktet består av 51 vers. Versene 30-45 kalles for «Den korte Voluspå» (''Völuspá in skamma'') da strofe 35 skal være hentet fra denne i ''[[Den yngre Edda]]'' (også kalt ''Prosa-Edda''), og som opprinnelig kan ha vært et større og selvstendig verk. I diktet framfører [[jotner|jotunkvinnen]] ([[gyger|gygren]]) [[Hyndla]] en slektsoppramsing fra de mytiske helte- og kongsslektene som sies å være forfedrene til gudinnen ([[åsynjer|åsynjen]]) [[Frøya (gudinne)|Frøya]]s elsker Ottar Innsteinsson (Ottar heimske).

== Opprinnelse ==
[[Peter Andreas Munch]] tidfester diktet til midten av det 8. århundre ut fra det faktum at [[Harald Hildetann]] nevnes (vers 29), men ikke [[Sigurd Ring]].<ref>P. A. Munch, ''Det norske folks historie'', bd 1, s 198, 277</ref> Harald Hildetann falt i slaget ved Bråvalla som tidfestes til rundt 750. [[Haakon Shetelig]] mener det sannsynligvis er yngre, fra 9. århundre.<ref>Shetelig, ''Det norske folks liv og historie gjennom tidene'', bd. 1, s 171</ref> Men, som Shetelig også skriver, det ville være nærliggende å tro at diktet opprinnelig er diktet til Ottar heimske selv, og han må ha levd i det 7. århundre uten at det nødvendigvis nå foreligger i sin opprinnelige form. 

== Tilknytning til andre sagaer ==
Ottar Innsteinsson, som diktet ramser opp forfedrene til, er ifølge [[Finnur Jónsson]], sønn av den ''Innstein'' som forekommer i [[Sagaen om Halv og halvsrekkene]]. Innstein deltok på krigertoktene til rogalandskongen Halv og hans krigere, sannsynligvis rundt år 800 eller litt senere.<ref>Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd 1</ref><ref>Landnåmabok, kap. 112</ref> Ottar skulle da ha levd rundt 850, og Jónsson hevder at sagnet rundt ham ikke kunne blitt til før minst 100 år senere. Han tidfester derfor det opprinnelige diktet til rundt 975 og peker også på at det er forvansket og omgjort i stor grad fram til nedskrivingen i det 13. århundre.

== Frøya og Hyndla ==
I diktet møter kjærlighetsgudinnen Frøya jotunkvinnen og [[volve]]n Hyndla og sammen rir de til [[Valhall]]. Frøya rir på sin [[gris]], galten [[Hildisvina|Hildesvinet]] mens Hyndla rir på en [[ulv]]. Deres ærend er å avdekke slektskapet til Ottar Innsteinsson, Frøyas elsker, slik at han kan få sin arv og vinne et veddemål med den danske sagnkongen [[Angantyr]].<ref>Angantyr kan ha vært en historisk dansk småkonge. Misjonæren og senere helgen [[Alkuin av Tours]] nevner en ''Ongendus'' (''Ungendus'') som ''kan'' ha vært Angantyr. Se Alcuin: [http://www.documentacatholicaomnia.eu/04z/z_0735-0804__Alcuinus__De_Vita_Sancti_Willibrordi_Trajectensis_Episcopi_Libri_Duo__MLT.pdf.html ''De Vita Sancti Willibrordi''].  (på [http://www.fordham.edu/halsall/basis/Alcuin-willbrord.html engelsk] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/Alcuin-willbrord.html |date=20120326134754 }}, [http://www.nomos-dk.dk/skraep/alcuin.htm kap IX på dansk] {{Wayback|url=http://www.nomos-dk.dk/skraep/alcuin.htm |date=20080116064329 }})</ref> Det viser seg at Ottar nedstammer fra en rekke oldtidshelter som blant annet [[Sigurd Fåvnesbane]]. I den korte ''Voluspå'' fortelles det også om en rekke figurer fra [[norrøn mytologi]], og diktet er formet som en samtale mellom Frøya og Hyndla, men som helhet består det i stor grad av at Hyndla framsier en rekke navn fra Ottars ætt.

En pussighet er beskrivelsen av den overnaturlige unnfangelse som skjer i vers 41 hvor [[Loke]] blir «mor» til en volve etter å ha spist en kvinnes hjerte.

== Tolkning ==
Den norske [[Filologi|filologen]] og en av de fremste forskere på [[norrøn mytologi]], [[Gro Steinsland]], har analysert diktet i henhold til diskusjonen om de nordiske kongenes sakrale karakter og begrepet [[det hellige bryllup]] (hierogami-myten).<ref>Steinsland, Gro: ''Den hellige kongen''. Side 57 ff.</ref> En mulig tolkning er at den ytre handlingen er kongeinitiasjon hvor Frøya følger den unge og vordende kong Ottar på en reise til dødsriket (Valhall). Det unge kongsemnet skal symbolsk overtre dødens grenser. Åpningslinjen forteller hensikten:

:''ride skal vi''
:''til Valhall''
:''og til helligstedet.''<ref>Steinsland, Gro: ''Den hellige kongen''. Side 72-73.</ref>

I en linje i kom volven Hyndla med en [[profeti]] om den samme visjonen som nevnes i ''[[Voluspå]]'', og hun er heller ikke ulik volven i sistnevnte dikt. Visjonen, slik Steinsland tolker den, i setningen ''«Da kommer en enda mektigere, ham våger jeg ikke nevne»'', er muligens en ny [[Heimdall]] som den øverste og fremste guden etter [[Ragnarok]]. Muligens en ny dimensjon i [[norrøn hedendom|den norrøne hedendommen]] i den siste fase av religionens utvikling.<ref>Steinsland, Gro: ''Den hellige kongen''. Side 172.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 112-118 i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse.
* Steinsland, Gro (1991): ''Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi. En analyse av hierogami-myten i Skírnismál, Ynglingatal, Háleygjatal og Hyndluljóð''. Oslo: Solum Forlag.
* Steinsland, Gro (2000): ''Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder''. Pax Forlag. ISBN 82-530-2227-1

== Eksterne lenker ==
* [http://etext.old.no/Bugge/hyndlu.html Hyndluljóð] [[Sophus Bugge]]s utgave uten normalisert norrøn tekst
* [http://heimskringla.no/wiki/Hyndlulj%C3%B3%C3%B0 Hyndluljóð] Guðni Jónssons utgave med normalisert norrøn tekst
* [http://heimskringla.no/wiki/Hyndlukvad_%28Hyndlolj%C3%B3%C3%BE%29 Hyndlukvad] Norsk oversettelse ved G. A. Gjessing (1899)
* [http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1-Hyndlulj%C3%B3%C3%B0 Finnur Jõnsson], [[Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie]] (1920)

{{portal|Litteratur}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]] 
[[Kategori:Eddadiktningen]]